runemartin.com

Kundeservice: Skeidar vs XXL: 0-1

Rune M. Andersen — Thu, 02 Aug 2012 00:00:00 +0000

I går kjøpte jeg et kjøkkenbord på Skeidar. Da jeg hadde montert det så jeg at lakken var dårlig på et område omtrent så stort som en femkroning. I dag ringte jeg Skeidar for å reklamere og fikk inntrykk av at det var grei skuring, de hadde til alt hell et tilsvarende bord på lager. Det skadde bordet ble pakket i bilen og jeg kjørte til Tiller.

Der ble jeg fortalt at jeg slett ikke kunne få det som stod på lager. Jeg kunne få et prisavslag om jeg ville, men heller enn å spare et par hundre kroner ville jeg ha et skikkelig bord. Skulle jeg bytte bordplata måtte de “søke” om reklamasjon fra fabrikanten. De hadde ikke “myndighet” til å ta bordplaten ut av pakken som stod på lager…

Skeidar opererer med angrefrist, så jeg kunne kjøpt bord nr 2, åpnet pakken pent, byttet bordplatene og så “angret” og levert det tilbake. Men det ville damen ikke gjøre: “Hva kommer de til å tro da?”. Jeg måtte heller vente og så komme tilbake og hente ny bordplate om 2-14 dager. Til og med karen på vareutleveringa syntes det var merkelig at jeg måtte komme tilbake enda en gang, men sånn ble det altså.

Så nå venter jeg da… Håper i det minste det går raskt å få svar på “søknaden”.

Etterpå dro jeg til XXL for å reklamere på en jakke som var raknet. Det tok tre minutter, så fikk jeg en tilgodelapp på kjøpesummen, siden de ikke hadde samme modell inne i min størrelse. Enkelt og greit.

Trønderhelga 2012

Rune M. Andersen — Sat, 16 Jun 2012 00:00:00 +0000

9. og 10. juni var det tid for vårt eget agilitystevne, Trønderhelga 2012.

Vi var heldige med knallvær på lørdag, tror faktisk en del av deltakerne ble solbrente :) Rambo og jeg disket 4/4 på lørdag, men kompenserte bittelitt ved å komme gjennom to løp på søndag. Søndagens H3-løp ga fjerdeplass og tidsfeil, mens det ble førsteplass i A2-løpet. Dessverre ble det en vegring, så nappet uteble.

Rambo er som kjent veldig glad i tante Ellen, og brukte et av løpene til å springe ut og hilse på henne s- iden hun likevel satt langs banen og var mannskap :) Etterpå forsøkte vi at Ellen varma han opp før løpet, og overrakte han til meg like før start. Blir som regel mer fres i han da, enn når jeg henter han ut og det første han tenker er “hvor er tante?!”. Team Rambo takker supertante for puddelfluffing :)

Litt dvask Rambo i helga, og ser at vi må tilbake og terpe på ting som vippa og slalomen. Blitt for lite trening til nå i sommer.

Lørdag

Søndag

https://www.flickr.com/photos/rumander/sets/72157630052596059

Ålesund-stevnet 2012

Rune M. Andersen — Wed, 13 Jun 2012 00:00:00 +0000

19. og 20. mai reiste Rambo og jeg til Ålesund sammen med Trine og Vilja, Agnete og Vic og Kari og Tessy. Vi skulle bo på Voldsdalen camping, og hadde til og med fått “lyxhyttan” som karen i bua kalte det. Og “lyx” var det jammen meg, tom. inkludert mat! Dvs. en pakke nudler og en slump ris som lå igjen i skapet. Ferdigsneipstumpet sofa, dempet belysning (les: døde lyspærer) og mange andre features satte sitt preg på opplevelsen ;) Vi var iallfall heldige med været :P

Det ble en veldig myk start på stevnet for Team Rambo, siden jeg hadde greid å bare melde oss på for søndag. Heldigvis hadde de påmelding på stedet for åpen-løpene, så vi fikk iallfall gått ett løp lørdag. Rambo var i fin form, og jeg følte vi hadde god kontakt. På ettermiddagen ble det middag og sosial hygge med resten av Nidarosingene i Ålesund.

Søndagen ga ingen resultater å skryte av, men jeg syntes ikke det gikk så verst likevel, iallfall hoppløpet. Det kan være litt vanskelig å få Rambo til å tenne skikkelig før et løp, men følte det funka OK i Sunnmørshallen.

Status etter helga: mangler fremdeles det siste nappet i AG2 før opprykk til AG3.

Service hos Toyota Hell Bil Lade

Rune M. Andersen — Sat, 04 Feb 2012 00:00:00 +0000

Å ha bilen på service er en dyr og kjedelig nødvendighet, og i år måtte jeg i tillegg sjekke en ulyd i forstillinga og få fiksa AC-anlegget som slett ikke kjølte. Jeg sjekka priser på forskjellige verksteder, og ikke overraskende var det dyrest hos merkeverkstedet Toyota Hell Bil. Men siden AC-anlegget også var i ustand da jeg kjøpte bilen (på nettopp Hell Bil) for to år siden, tok jeg hele sulamitten der for å slippe å være uten bil i flere omganger. Det fikk heller bli litt dyrere tenkte jeg, de er iallfall et seriøst firma.

Jeg ble faktisk svært positivt overrasket da jeg leverte bilen en torsdag morgen. Ved innlevering fikk jeg en ordre å signere, og der var alt oppgitt i minste detalj. Hva jeg hadde sagt på telefonen i forkant, at Hell Bil skulle utbedre ACen på egen regning og at de skulle sjekke ulyden og ringe meg for å avtale hva som evt. skulle gjøres. Ryddig og oversiktlig, akkurat som jeg liker det!

Det var først da jeg fikk SMS fra verkstedet fredag at det ikke var så ryddig lenger: “Hei, bilen er ferdig og klar til henting, åpent til kl 16.30. Pris 10.095.-”

Samtalen

Prisen vi hadde avtalt var 5696 kr. Jeg ble kokheit, skjelvende forbanna og ringte verkstedet. Samtalen forløp omtrent som dette:

- “Hei, Rune Andersen her, jeg har nettopp fått en SMS fra dere. 10095 kroner, det var ikke akkurat de 5696 kr vi avtalte? Det er omtrent det dobbelte!” - “Ja.. skal vi se.. (blar i papirer) Ja, jeg ser det, det er et hjullager som er byttet, derfor det er blitt dyrere.” - “Dere skulle sjekke, og så ringe meg og avtale hva som skulle gjøres! Det står i ordren, ser du det?” - “Ja, det står her.” - “Og det har dere gjort?” - “Nei, vi har vel ikke det…” - “Hvordan synes du sjansen min er til å sjekke priser hos andre verksteder nå?” - “Nei… ikke så bra..?” - “Dere skal være en stor og seriøs aktør, jeg forventer at dere rydder opp i dette!”

Kundebehandleren bekreftet at han skulle ta det opp med verksmesteren og ringe tilbake, og jeg la på. I mellomtiden sjekket jeg priser på skifte av hjullager et par andre steder.

Etter lunsj ringte verksmesteren. Han forklarte at gutta på verkstedet jobbet sent torsdag, fant et ødelagt hjullager og ringte han for å spørre hva de skulle gjøre. Han hadde tatt sjansen på å fikse det med det samme, heller enn å vente til fredag for å ringe meg, og dermed ikke rekke å ha bilen klar før helga. Jeg var ikke spesielt fornøyd, men han tilbød å kutte prisen slik at totalkostnaden ble 7561 kr for service og hjullagerbytte. Det var et billigere bytte enn på de to jeg hadde rukket å sjekke, men fordi servicen var dyrere havnet totalen omtrent der den ville havnet likevel, så jeg godtok. Alternativet ville vært å tvinge Hell Bil til å sette tilbake det ødelagte lageret og dra et annet sted for å bytte det, men det tjener ingen, verken i tid eller kostnader. Bilen ble hentet etter jobb fredag.

Spekulasjoner

Det er ikke første gang jeg har opplevd lignende (fra andre verksteder), og jeg er vel neppe den eneste bileieren som har vært utsatt for slikt. Selv om situasjonen “løste seg” på et vis, mistenker jeg den representerer en utbredt måte å spekulere i kundens villighet til å betale ekstra. Å bytte ei lyspære uten å ringe er én sak, men 4399 kr ekstra blir noe annet.

Jeg kunne fint blitt oppringt torsdag kveld og sagt ja/nei til reparasjon. Hell Bil kunne også riskert at jeg ikke var i stand til å betale merkostnaden før ved neste lønnsutbetaling (noe jeg kanskje burde insistert på uansett?). Men i de fleste situasjoner antar jeg at folk enten betaler det de blir avkrevd, eller gjør som meg og godtar et “tilbud” som et slags plaster på såret for å bli ferdig med det. Folk flest misliker ekstra prakk, og vil nok bare ha bilen tilbake.

I ettertid har jeg vært tilbake og fått ordnet ACen også. Det forløp uten uenigheter eller overraskelser, og Hell Bil tok regninga for reklamasjonen som avtalt.

Oppfordring til andre bileiere

Vit hva du skriver under på, og gjør deg kjent med verkstedets lovpålagte (og selvpålagte) plikter. Husk at du har forbrukerkjøpsloven på din side, enten det er kjøleskapet eller bilen som fusker. 2 år minimum, og 5 år for varer som er ment å vare vesentlig lenger (som en bil tross alt skal).

Lær forskjellen mellom garanti og reklamasjon! Her feiler mange. Forhandlerne/verkstedene tilbyr gjerne garantiordninger, men disse skal ikke være dårligere enn de rettighetene loven gir. Det vil si at det er ulovlig å kreve “egenandel for garantibruk” i tilfeller der du allerede dekkes av kjøpsloven. Hell Bil krevde en slik “egenandel” første gang det var feil på bilen min, 1 år etter at jeg kjøpte den. Den kunne de se langt etter.

Stå på ditt når du vet du har rett. Bli ikke fristet til å godta et urettmessig nederlag bare for å bli ferdig med saken. Er du i tvil, kontakt NAF, de har jurister som garantert har vært borti lignende saker før.

Norwegian Open 2011

Rune M. Andersen — Tue, 01 Nov 2011 00:00:00 +0000

1. og 2. oktober dro Team Rambo til Kongsvinger for å delta på det aller første Norwegian Open, et nytt storstevne dratt i gang av en gjeng ildsjeler innen agilityen (bla. vår egen Arne). Stevnet foregikk på kunstress innendørs, noe som funket fint for oss da vi deltok på Sortland.

Ellen og jeg delte på kjøringa, og vi skulle bo på Sigernessjøen Camping med Trine, Agnete, Kari, Tina, Helge, Julie, Anniken og Madlen. På veien nedover møtte vi også andre ekvipasjer med samme destinasjon. Et stykke før vi kom til Kongsvinger ble vi passert av en sykebil, og litt lenger fremme møtte vi en skummel elgpåkjørsel. Vi så to dyr i veikanten (et levende og et dødt), og en bil som var ganske knust. Ambulanser mm. var på plass. Ellen fant en artikkel om påkjørselen etter at vi var kommet hjem igjen. Skumle greier at vi bare var noen minutter bak, bekmørkt langs veien var det også. Fikk veldig lyst på svære 1000-metringer igjen.

Lørdagen

… startet Rambo med A2L, men det gikk ikke spesielt bra. Han luntet gjennom banen, men var mest opptatt av hva som skjedde utenfor ringbåndene. Tunnelcupen (bare tunneler som hindre) gikk bedre, men farten var ikke noe å skryte av da heller. Vi kom gjennom med én vegring og 6,54 tidsfeil, som ga oss 22.-plass. Deretter var det H2L, som var et lite løft i forhold til dagens to første løp. Feilfri gjennomføring og napp, men bare 8.-plass, hele 8 sekunder bak vinneren. Til slutt var det Norwegian Open-løpet, men da var det lite krefter å hente i puddelskrotten. Vegring + 6,31 feilpoeng = 26.-plass, 15. sekunder bak vinneren.

På ettermiddagen spiste vi middag med en del andre fra klubben, hyggelig med sosialt samvær! Den helt store festen ble det ikke, siden vi skulle opp tidlig igjen på søndag.

Søndagen

… begynte jeg å bli ganske snørrete. Om det var allergi eller forkjølelse er ikke godt å si, men kortisontablettene hjalp ikke særlig mye iallfall. Etter at vi hadde gått H2L (5,92 feilpoeng = 8.plass) skulle supertante Ellen hente Rambo i bilen, og da de kom tilbake hadde hun lagt merke til at han var halt på ene bakbeinet. Vi gikk løpet likevel, i håp om at han bare var litt støl etter å ha ligget, og det gikk greit. Men han var like halt etterpå, så jeg tenkte at det fikk være avslutningen på dagen. Greit å kunne kjøre hjem i riktig tid også, særlig siden min egen form ikke var på topp heller. Takk til Ellen som tok første etappe, slik at jeg fikk ligge med snørrhodet bakover og slappe av :)

Ingen av løpene fra stevnet ble filmet, siden de fleste var opptatte med egne løp og å bidra i ringene. Det var nok generelt høyt stressnivå for å rekke alt man skulle gjøre, om man ikke i tillegg skulle løpe rundt og filme :)

Selv om resultatene ble så som så, synes jeg stevnet var flott. Bra opplegg, og godt gjennomført. Det var et trangt tidsskjema, men jeg tror stort sett det holdt i alle ringene, takket være stram regi.

Team Rambo ser fram til å delta i 2012 også!

Status etter stevnet: 2 napp i A2, 6 napp (ferdignappet) i H2. I 2013 blir det H3 :)

Agilitystevne på Sortland og Bodø/Tverlandet 2011

Rune M. Andersen — Mon, 03 Oct 2011 00:00:00 +0000

I år kombinerte vi to stevner med familiebesøk i Bø. Det er en liten times kjøring fra Bø til Sortland, så vi kjørte frem og tilbake på dagen. Morsomt å skulle konkurrere på “hjemmebane” :)

Sortland

Stevnet foregikk på kunstgress i Blåbyhallen. Vi har ikke konkurrert verken innendørs eller på kunstgress før, men det var en positiv opplevelse. Dekket kjentes mykt og behagelig å løpe på, og Rambo brydde seg ikke om støynivået i hallen. Det foregikk utstilling parallellt med agilityen, med mye bruk av speakeranlegg, men det bød ikke på noen problemer. Greit å vite før Norwegian Open.

Banene på lørdag bar preg av å ha blitt tegnet/bygget av en som ikke trener agility til vanlig. Ikke spesielt krevende, men til gjengjeld var det gjerne 12-14 meter mellom hindrene. Mye løping og lite handling. Søndag var det bedre, da de var satt av en utøver fra Narvik Trekk- og Brukshundklubb.

Resultatene var ikke så mye å skryte av. Det var et bittelite agilitystevne, med bare én hund i A2L og H2L (Rambo) så det var på et vis “vinn eller forsvinn”. Vi fikk et napp i H2L lørdag, resten av løpene var så som så. Dessverre ble det mye fusk på slalomen i helga, og jeg mistenker at Rambo ble usikker og mistet rytmen fordi slalomføttene stakk ut på feil side, altså der han vanligvis lander når han spretter frem og tilbake. Ser en del tripping og rare taktskifter på opptakene iallfall.

Bodø/Tverlandet

På vei fra Bø til Trondheim stoppet vi hos Bjørn-Ruben for å være noen dager på besøk, pluss gå agilitystevne. Stevnet ble holdt utendørs på Tverlandet idrettsbane, og været var ganske grått. Det ble lite fokus og mye virring i løpene på lørdagen, så jeg bestemte meg for å droppe søndagen, og heller kjøre tidligere hjemover. Tross alt 9 timers kjøring fra Fauske til Trondheim, og det var greit å kunne komme hjem før leggetid.

Status etter helga

2 napp i A2, 5 napp (ferdignappet) i H2.

Bartebuss - the beginning

Rune M. Andersen — Mon, 12 Sep 2011 00:00:00 +0000

Rutedata med sanntid

Tidlig i sommer snublet jeg over et prosjekt kalt BusBuddy, hvor noen studenter ved IDI hadde laget et kult busskart med sanntidsdata fra AtB. Men de hadde ikke bare stoppet der, de hadde også lagd et API for å dele rådataene. Siden AtB offisielt enda ikke hadde gjort dette selv, var det nesten som en liten “undergrunnsbevegelse” av bussnerder som begynte å mekke smarte løsninger, meg selv inkludert.

Jeg hadde lyst å lage en mobilvennlig webapp, heller enn noe som bare funket på Android eller iOS (iPhone etc). Trafikantens presentasjon av ruteinfo for buss/trikk i Oslo var utgangspunktet, og jeg satte i gang å leke. Det skulle bli en HTML5- og JavaScript-drevet “dings” som ikke krevde pageloads, som var rask, så bra ut og utnyttet nye HTML5-muligheter, som f.eks. å bufre data og hente brukerens posisjon.

Resultatet av det jeg beskriver under finnes på bartebuss.no, samt som Android-appen Bartebuss på Android Market.

Dette kommer til å bli en ekstremt nerdete, usammenhengende og lang bloggpost. Du er herved advart!

Rammeverket

En webapp bør se ut og oppføre seg litt annerledes enn en vanlig webside, blant annet ville jeg ikke ha mulighet til zooming siden appen likevel skulle bruke standard fontstørrelse og være full skjermbredde, og jeg ville kunne angi pene, store ikoner og splash-screens. iPhone kan kjøre sider i webappmodus (uten adresse- og verktøylinjer), det ville jeg også dra nytte av.

Til slikt finnes det mange fine meta-elementer man kan bruke.

 1<!-- Full bredde, ingen zooming -->
 2<meta content="width=device-width, initial-scale=1, maximum-scale=1, user-scalable=no" name="viewport">
 3<!-- Tillat å kjøre i fullskjermmodus i iOS -->
 4<meta name="apple-mobile-web-app-capable" content="yes">
 5<!-- Ikoner og splashscreens for alle varianter av iOS (iPhone/iPad/iPhone retina) -->
 6<link rel="apple-touch-icon" href="/img/icon.png" />
 7<link rel="apple-touch-icon" href="/img/icon.png" sizes="72x72" />
 8<link rel="apple-touch-icon" href="/img/icon.png" sizes="114x114" />
 9<link rel="apple-touch-startup-image" href="/img/splash.png" media="screen and (min-device-width: 481px) and (max-device-width: 1024px) and (orientation:landscape)" />
10<link rel="apple-touch-startup-image" href="/img/splash.png" media="screen and (min-device-width: 481px) and (max-device-width: 1024px) and (orientation:portrait)" />
11<link rel="apple-touch-startup-image" href="/img/splash.png" media="screen and (max-device-width: 320px)" />

For Android må man jukse litt for å unngå konflikt med iOS-ikonene.

1if(navigator.userAgent.match(/Android/i))
2    $('head').append('<link rel="apple-touch-icon-precomposed" href="/img/icon.png" />');

Siden verktøylinjene i browseren forsvinner når man kjører i webappmodus, startet jeg med å bygge en verktøylinje med utgangspunkt i hvordan Seesmic og Facebook gjør det. All HTML for denne, pluss skjelett for alle undersidene, ble plassert i én HTML-fil, slik at lasting av undersider ble unødvendig. Målet var i tillegg å bruke minst mulig PHP i brukerens ende, slik at mest mulig kunne kjøres client-side.

HTML5 history

For å slippe pageloads, men samtidig ikke ødelegge tilbake-knappen tok jeg i bruk HTML5 history. Det fungerer slik at man dytter en URL og en sidetittel på en stack, sammen med et JSON-objekt som beskriver en tilstand (state). Man velger selv hvordan man ønsker å bygge state-objektet sitt, så lenge man greier å gjenskape den forrige siden basert på dataene det inneholder. Jeg valgte å ta vare på sidens ID, hvilken fane i appen det tilsvarte, og dobbeltlagre lenka.

1var state = {
2    'page': page.attr('id'),
3    'tab': tab.attr('id'),
4    'link': link
5};
6history.pushState(state, null, link);

For hvert pushState man gjør, får man et ekstra innslag i historikken å gå tilbake til. Samtidig endres URLen i adressefeltet, akkurat som om man hadde lastet en ny side. For å unngå å skape et logginslag ved første sidelasting (men samtidig gjøre det mulig å gå tilbake dit), bruker man replaceState ved første pageload. Litt logikk for å finne ut hva som er første er naturligvis også nødvendig.

Når brukeren trykker tilbake-knappen trigges en popstate-event, denne må man knytte en handler til.

1$(window).bind('popstate', function(e){
2    // Hent det gamle state-objektet fra eventen (eller originalEvent for jQuery)
3    var previousState = e.originalEvent.state;
4    // Gjør noe magisk, last riktig side, sett riktige variabler osv.
5});

Handleren gjør det som er nødvendig for å gjenskape hvordan den forrige siden så ut.

Direktelenker til tilstand

Hvis man ønsker å la det være mulig å gå direkte til lenker/tilstander inni appen (direkte til en søkeside el.l.) må man sjekke sidens URL ved lasting, og gjøre de nødvendige tingene derfra. Jeg brukte JQuery URL Parser plugin, og trigget klikk/tap på lenkene/knappene som normalt fører brukeren til angitt tilstand/side.

 1var urlSegment = $.url().segment(1);
 2switch(urlSegment){
 3    case 'alle':
 4    case 'sok':
 5        $('#searchTab a').trigger('tap');
 6        break;
 7    case 'orakel':
 8        $('#oracleTab a').trigger('tap');
 9        break;
10    case 'kart':
11        $('#mapTab a').trigger('tap');
12        break;
13    ...
14}

Det er en god grunn til at jeg ikke trigger en click-event, men heller den egendefinerte tap-eventen, mer om det under.

HTML5 localStorage

Å jobbe med ca 1400 holdeplasser for Trondheimsområdet betød at det ville være en fordel å mellomlagre alle på mobilen, heller enn å laste dem ned hver eneste gang. Jeg skrev derfor et script som lastet dem ned én gang, lagret dem i localStorage, og kun oppdaterte hvis lista var over en uke gammel - eller den fikk beskjed om å oppdatere seg (ved viktige endringer).

For å avsløre om brukerens enhet/browser støttet forskjellig “ny” funksjonalitet tok jeg i bruk Modernizr. Datoer tok jeg hånd om med date.js.

 1$.ajax({
 2    url: 'http://api.busbuddy.no/api/1.2/busstops?callback',
 3    dataType: 'jsonp',
 4    jsonpCallback: 'busbuddyResponse',
 5    data: {'apiKey': xxx},
 6    timeout: 5000,
 7    success: function(data){
 8        if(Modernizr.localstorage){
 9            localStorage.setItem(
10                'busStops',
11                JSON.stringify(data.busStops))
12            localStorage.setItem(
13                'lastUpdated',
14                Date.today().setTimeToNow().toString(bartebuss.timeformat));
15        }
16        stops = data.busStops;
17    },
18    error: function(){...},
19    complete: function(){...}
20});

Tap delay

Selv gode webapps føles tregere enn native apps, og en av grunnene er at det i browseren er en forsinkelse på omkring 300 ms fra brukeren berører skjermen til en klikk-event sendes. Årsaken er at browseren venter på et evt. dobbelklikk, som brukes hvis man vil zoome inn på en bestemt del av siden.

Denne forsinkelsen får man ikke fjernet, men man kan velge å lytte til touchstart-eventen, heller enn click-eventen.

Det finnes forskjellige script som mener å løse problemet, men de fleste har mangler. Ulempen er at det i browsere på enheter uten touch-skjerm ikke fyres touchstart, bare click. Man trenger dermed en fallback i disse tilfellene. Man kan likevel ikke lytte til begge eventene på én gang, fordi Safari på iOS fyrer både touchstart og click (etter 300 ms), og man får da dobbelt opp. Først touchstart, og så click 300 ms senere. Hvis man rekker å endre til en ny side innen de 300 ms, havner click-eventen på den nye sida, heller enn på den opprinnelige knappen/lenka, og ting begynner å skje av seg selv. Veeeldig frustrerende å debugge.

Heldigvis løser jQuery.tappable plugin problemet rimelig greit. Android 2.1 hadde problem med at klikkene døde med mindre man var veldig lett på fingeren, fordi den trodde fingeren hadde flyttet seg mellom touchstart og touchend. Jeg løste det ved å hacke inn en buffersone på noen få piksler rundt berøringsstedet. Jeg la også til min egen tap-event, som jeg kunne trigge for å simulere en berøring eller et klikk - avhengig av hvilken enhet brukeren hadde.

1$('#backButton').tappable(function(){
2    history.back();
3});

Siste rest av weben

Fremdeles er det småting som avslører web vs. native app, f.eks. markeringen/outline browseren legger på områdene man berører/klikker, samt klipp-lime-funksjonen. Dette løser man enkelt i CSS.

 1/* Ingen klipp-lim */
 2-webkit-user-select: none;
 3/* Ingen popups på siden */
 4-webkit-touch-callout: none;
 5/* Ingen markering av "berørt" område */
 6-webkit-tap-highlight-color: rgba(0, 0, 0, 0);
 7/* Ingen automatisk tekstskalering */
 8-webkit-text-size-adjust: 100%;
 9
10/* Hvis man er dristig kan man fjerne outline på lenker/knapper osv også */
11input[type=submit],
12button,
13a.knapp {
14    outline: none;
15}

Det siste avslørende momentet overshoot på scrolling, altså at man kan trekke siden opp/ned og få en gummistrikkeffekt om der ikke er mer innhold å vise. Det kan skrus av ved å fikle med touchmove-eventen, men siden jeg ønsker å ha rulling på siden likevel (pga. lange lister) har jeg ikke tatt meg bryet med å ordne en “fast” side.

Installering

På iPhone/iPad er det veldig enkelt å “installere” en webapp. Alt man trenger gjøre er å legge til et bokmerke på hjem-skjermen, og vips får man et pent ikon med runde kanter og gloss. (Gitt at man har fulgt oppskriften over). Når man starter webappen derfra forsvinner verktøylinjene og appen vises i fullskjerm-/webappmodus. På Android må man først lage et bokmerke, og deretter plassere bokmerket på hjem-skjermen. Litt mer omstendelig, men man oppnår også da et pent ikon. Splash og fullskjermmodus må man dog være foruten.

Hvis man ønsker/tør å plage brukerne en ekstra gang for å få dem til å “installere” (dvs. bokmerke) appen, kan man legge til en “maseboble” (annen variant) som spretter opp og ber brukeren om å legge til et bokmerke.

Jeg brukte Googles variant i starten, men bestemte meg for å fjerne den i tilfelle den var til bry og irritasjon.

Da skulle basiskunnskapen være på plass for å lage en god og rask webapp, som det vil kreve et trent øye for å skille fra en native app.

Festninger og vafler

Rune M. Andersen — Sun, 04 Sep 2011 00:00:00 +0000

Lørdag gikk turgruppa fra Kapellet i retning Grønlia. Vi skulle “fylle magasinene” med sukker på Grønlia, før vi gikk videre til og rundt Gråkallen. Det var iallfall forslaget mitt da jeg ble spurt om turvalg. Damene ymtet imidlertid frempå om at det slett ikke var sikkert jeg kom til å få viljen min, og at de sannsynligvis måtte bestikkes på de grusomste måter (for meg) for å la meg bestemme.

Etter vaffelrasten satte vi kursen nordover. Jeg spurte forsiktig om vi skulle innom Skihytta da vi passerte, men det skulle vi tydeligvis ikke! Rundt Gråkallen skulle vi heller ikke, dermed var to av mine to innspill solid nedstemt. De var to, jeg var bare én, så det var ingenting å gjøre med saken. Demokrati er demokrati. Det vil si… egentlig er vi mer som et opplyst enevelde. Ellen spør hvilken retning i et veiskille vi vil ta, men i realiteten er valget allerede tatt. Valgfrihetens illusjon. Og velger man feil er man ille ute! Jaja, Anne og jeg får være fornøyd så lenge vi ikke blir forlatt for å dø ute i marka.

Fra Gråkallen gikk vi mot Kobberdammen, hvor jeg ikke har vært tidligere i sommer. Slappe tendenser… Der spiste vi sjokolade mens Kiska badet og de andre hundene hylte om å få være med. Det var en del vind og ble etterhvert ganske kaldt, så jeg fikk kranglet meg til å gå videre. På veien ned mot Kapellet passerte vi under en bro som Ellen daterte tilbake til middelalderen. Gammel var den iallfall. Anne var mer usikker. Jeg syntes den så relativt “ny” ut på oversiden. Men at den var brukt til militære formål var iallfall sikkert - ifølge Ellen. Lenger oppe i veien fant vi restene av en festning/forlegning i tilknytning til broa. Der hadde, i følge meg og min frie fantasi, en styrke på syv modige nordmenn forsvart riket mot tyskere, og når jeg tenker mer på det hjemme, sannsynligvis også drager. De hadde jobbet, sovet og beskutt fiender fra sin lille forsvarsposisjon og ble etter krigen glemt av både venner og historikere. Makan…

På trappa på Kapellet benyttet Anne og jeg sjansen til å føle litt på hvordan det var å være gift i gamle dager. Nei, vi satte ikke til verden 17 unger (hvorav to ble satt på skogen), men vi poserte strengt alvorlig for bryllupsfotograf Ellen.

Totalt ble det 8,6 km tilbakelagt på 3,5 timer.

Søndag startet vi fra Ringvål og satte kursen mot den lille perlen Bjørkhylla. I sekkene hadde vi alt som skulle til for å steike vafler i naturen. Bente hadde vaffelrøre, syltetøy, rømme, smør og bestikk. Jeg hadde ved, fyrtøy og opptenningspapir. Ellen hadde støvlene sine. For " hun skulle iallfall holde seg tørr"!

Og vått var det. Det kom neppe som noen overraskelse på damene som hadde diskutert føret dagen i forveien, men apa med joggeskoene fikk smake myrvann mellom tærne. Til tross for det vekslende underlaget kom vi oss trygt til Bjørkhylla og fyrte opp i ovnen. Det krevde noen parafinvoksbiter, men etterhvert brant det riktig så bra. Panikken begynte å bre seg i gruppa da det viste seg at Bente bare hadde laget ca 3 dl røre, men hun måtte avbryte bløffen da Ellens stressnivå begynte å bli farlig høyt. Det fantes en flaske til i sekken. Ellen roet følelsene med et par Oreo-kjeks mens Bente lo seg ferdig.

Vaffeljernet ble smurt så godt det lot seg gjøre, og røra helt i. Vi var enige om at det første hjertet slett ikke var noen suksess… Men det smakte godt til tross for at det besto av en kombo av skorper, ustekt røre og kull. Plate nummer 2 var også en knakende fiasko. Til tross for umenneskelige mengder smør i jernet satt det fast. Det er merkelig hvordan man skal kunne greie å både brenne fast et vaffeljern, og samtidig få det rått inni…

Men så begynte teknikken å ta seg opp, forvarming av jern og smør var nøkkelen, og etterhvert ble det riktig så gode smørvafler (les: bade-i-fett-vafler/frityrvafler). Føler meg fremdeles feit på fingrene. Alle fikk smake, selv om Bente var beskjeden/skeptisk, og Ellen mett på Oreo-kjeks, men mesteparten gikk i hundkjeften. Altså meg.

Totalt: 11,2 km på 4,5 time (på ingen måte nok til å forbrenne vaflene)

Bilder gjengitt med tillatelse, takk til Ellen for fotoapparatbruk og resultater!

Nes-stevnet 2011

Rune M. Andersen — Thu, 11 Aug 2011 00:00:00 +0000

I helga deltok Team Rambo for første gang på Nes-stevnet. I likhet med Oslo Hundeshow, som arrangeres av samme klubb(er), var også dette et ganske stort stevne etter vår målestokk. Rundt 800 starter ble det nevnt over høyttalerne.

Stevnet ble lurt inn i ferien, etter bryllupet til Eirik og Lene, og ei lita uke hos svigers i Kongsberg. Det var styggvarmt begge steder, og da vi kjørte gjennom Lillestrøm kom det en enorm troperegnskur. Vi begynte å grue oss for å ligge i telt, men regnet ga seg heldigvis omtrent idet vi var fremme ved stevneplassen.

Etter å ha satt opp utstillingsteltet dro vi til Frognerstrand camping, hvor vi skulle bo. Vi fikk lov å snylte terrasseplass og sosialt samvær hos Trine, Agnete, Kari og Tina. Kake hadde de også :) Andre Nidarosinger bodde på hotell, på stevneplassen og andre steder.

Lørdag var det solsteik og oppholdsvær. Det var varmt i lufta, så Rambo ble fuktet ned og nøt livet i skyggen før og mellom løpene. I agilityløpet ble det to feil. Det ene pga. noe han aldri har gjort før: å springe vippa helt ut og hoppe av enden før den beveget seg (også kjent som “belgervippe”), og det andre pga feil slalominngang. Det var likevel så mange andre som gikk feil at vi havnet på en tredjeplass av 16 startende til slutt (og med beste tid av alle). Fôrsekk og fin pokal ble plukket med fra pallen.

Hoppløpet ble feilfritt (napp!), men vi var 5 sekunder bak vinneren, så det endte med en fjerdeplass av 20 startende. Rambo fikk en keramikkskål og telyseholder i premie. Keramikkskålen er allerede innviet som nødfôrskål.

På ettermiddagen spiste vi grillmat sammen med resten på campinga, og utpå kvelden slo noen av Gauldalingene (som også bodde på hytte der) seg ned sammen med oss. Det ble bydd opp til Geni-spill, en utfordring vi tok på strak arm. Vi utklasset dem selvsagt, men minst ett poeng ;)

Søndag kom regnet tilbake. Vi rakk å pakke ned soveteltet før vi forlot campinga, men etter førsteløpet i agility (som ble disk) kom øse-pøse. Vi var heldige og slapp å gå hoppløpet i det verste regnet, men telt og klær var gjennomtrukket av vann. Ikke gøy å pakke masse vått utstyr i bilen, men slik ble det denne gangen.

Hoppen ble også disk. Rambo var på vei inn i riktig inngang av to rør som lå like ved hverandre, men så plutselig noe spennende gjennom den andre (strake) røret, og kastet seg til side akkurat tidsnok til å diske seg. Skulle vært keeper-puddel den gutten. Så ble han stående bom i ro i røret og kikke ut, sikkert til stor glede for publikum. Etter at han bestemte seg for å bli med videre ble det litt improvisering og raskeste vei ut av banen.

Status etter helga: 2 napp i A2, 4 napp i H2.

Trønderhelga 2011

Rune M. Andersen — Sun, 03 Jul 2011 00:00:00 +0000

Lørdag var det klart for dobbeltstevne med Nidaros og Selbu på motsattdagen av NKKs internasjonale utstilling i Trondheim. Team Rambo skulle starte i totalt fire løp, samt bidra i klubbdugnaden for å avvikle stevnet. Været så lenge ut til å skulle bli temmelig deprimerende, men det endte opp med å bli en riktig så varm dag. Måtte tom. sniklåne lydighetsteltet for et raskt supermannklesskifte. (Av med stilongsen mens jeg roterte rundt min egen akse).

Første løp var A2L. Rambo var skikkelig gira da jeg henta han i teltet, men han fikk ferten av løpetidstisper, og mista fokus ganske brått. De ble mye snusing, medlemskapet i Foreningen For Små Snusehunder er herved fornyet for ytterligere et år. Siden vi bare var to startende i klassen ble det likevel (en svært ufortjent) førsteplass. Napp kunne vi dog se langt etter.

Andreløpet var H2L, kanskje vårt beste løp for dagen- og det eneste jeg ikke har opptak av. Vi startet fint, hadde grei flyt og da jeg kom til hinder 15 tenkte jeg “dette går veien!”, mista fokus et brøkdels sekund, glemte veien og havna på feil side av et rør. Dermed spratt Rambo til siden og nappet glapp. Argh! Fikk visst en vegring til, men jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde resten av banen. Kom uansett gjennom, og havnet på andreplass (evt “sisteplass”, om du vil).

Tredje var A2L igjen. Jeg tok en flying start (løftet opp Rambo og slapp han ned idet jeg startet) for å komme unna de verste duftene, og det funket. Dessverre ble det pølsevegring og en del rot etterpå. Den helsikes pølsa er et problem hver gang, til tross for at han går den helt fint på trening. Jeg ga litt opp og pådro meg flere feil og tilslutt disk i løpet.

Sisteløpet var H2L. Det gikk veeeldig sakte, Rambo var tydelig sliten og tuslet sakte gjennom slalomen. Ikke mye futt å hente der. Men vi kom gjennom og fikk førsteplass. Igjen: veldig ufortjent.

Trønderhelga var det siste av mine så langt planlagte stevner, men jeg har håp om å få med noen flere utover sommeren/høsten. Sannsynligvis noen nordafor også, hvis det passer. Søndag ble ren publikumsdeltakelse på NKKs agilitybit, pluss litt dugnadshjelp.

Takk til Linda, Kjersti og Lillian for hjelp med kameraføring og PC, Bente for morgenvaffel, og selvsagt supertante Ellen for fluffing!

Status etter helga: fremdeles 3 napp i H2 og 2 i A2.

Åre-kurset 2011

Rune M. Andersen — Sat, 02 Jul 2011 00:00:00 +0000

Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.

Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.

Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.

Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler “grammatikken” i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på “den ultimate agilityøvingsboken”! :)

Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å “vekke hunden”, dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.

Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.

Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo “benyttet anledningen” til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum :)

Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.

Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, “mattantorna” for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!

Røros-stevnet 2011

Rune M. Andersen — Sun, 12 Jun 2011 00:00:00 +0000

Jeg glemte å blogge etter Røros-stevnet, så dette blir et tilbakedatert innlegg. Som i 2010 var stevnet arrangert på en bane med variert underlag. Litt pukk, litt grus og litt gress. Det kunne definitivt vært bedre, f.eks. ved å plassere ringen på andre siden av veien, hvor det tross alt var gressunderlag. Men slik ble det ikke. Det var fremdeles trangt innenfor gjerdet, og hjulet kunne ikke brukes i år heller (for liten åpning). Takk til Eirin som mota seg opp og sa fra til dommeren.

Men nok om det negative! I år var både parkeringen og kiosksalget rett ved stevneplassen, og det var en stor forbedring. Vi var stort sett heldige med været også, og regnet som var meldt jevnt utover hele dagen samlet seg til bare en halvtime kraftig nedbør. Da ble det jammen trangt i det eneste utstillingsteltet på plassen :)

Team Rambo startet ganske dårlig med H2L (disk og bare rot på banen), og vi greide nesten å ta napp i A2L. Det ble en vegring på slalomen (som vi hadde terpet og terpet og terpet på…), og seieren gikk til en søt dvergpincher som tilbrakte resten av dagen i en rosa varmepose :) 2.-plass gikk til oss.

Det trengs sårt flere stevner i Trøndelagsområdet, så jeg håper Røros fortsetter å arrangere agility, men jeg håper også de vil vurdere å alliere seg med “erfarne fjellfolk”. Det finnes klubber man både kan låne hinder av og og dele kunnskap med, slik at arrangementet vil tiltrekke seg folk. I år var det dessverre en del som ikke valgte å stille pga. dårlige minner fra fjoråret, la oss håpe at 2012 blir året alt klaffer!

Oslo Hundeshow 2011

Rune M. Andersen — Sat, 04 Jun 2011 00:00:00 +0000

Team Rambo har vært på Oslo Hundeshow for tredje gang nå. I fjor ble beste plassering en fjerdeplass, et hakk ned siden seieren i 2009. I år hadde vi ambisjoner om å gjøre det enda bedre.

Supertante Ellen og jeg kjørte nedover sammen med Bente og Kari. Kari skulle både delta og hente valp, mens Bente er under opptrening av “den tredje hunden”, aka. Lizzi, og skulle være publikumer.

Vi sjekket inn på Thon Triaden sammen med Trine og Agnete. Agnete var for anledningen på tur uten hund, hun driver visst og melder seg på og av stevner i vildens sky. Ganske ambivalent den dama. Trine hadde med Vilja for første gang på storstevne, og de gjorde fin figur ved å plukke med seg en andreplass. Grattis!

Lørdag

Etter litt sosialt samvær på fredagskvelden var det på tide å stå ekstremt tidlig opp lørdags morgen. Første løp startet kl 0800, så det var bare å komme seg ut av senga kl 0630. Hopp 2-løpet, ble en knallsuksess! Alt klaffet og Rambo gikk inn til førsteplass og napp. O glede! Matfar var veldig stolt av den lille hårdotten :)

Vi (jeg) hadde store forhåpninger til agilityløpet, men det ble ikke den samme bragden. Alt startet fint (litt feltsnusing bare), men da vi kom til et rør med motsatt inngang gikk det skeis og vi fikk disk. Likevel var det et løp jeg er fornøyd med.

Lørdagen ble rundet av med en hyggelig fellesmiddag på Egon ved hotellet, sammen med flere andre Nidarosinger.

Søndag

Morgenløpet nattløpet på søndag ble også disk. Hinder nummer to var slalomen, og jeg tok sjansen på at venstreslalom gikk bra nå. Vi har jo trent en del på det i sommer. Slik gikk det dessverre ikke, og da jeg så at han ble lei av å prøve om igjen bestemte jeg meg for å heller bare springe resten av løpet. Derfra og ut gikk det som planlagt, med god fart og presisjon. Godt fornøyd med alt utenom slalomen.

Sisteløpet var egentlig helgas dårligste, likevel endte det med at vi kom gjennom og fikk en 8.-plass. Vi tapte mange verdifulle sekunder i starten da han ikke ville ta vippa. Så gikk det greit nok, helt til han gikk inn og kom ut igjen på samme sted i røret. Men vi fortsatte og derfra gikk det fint.

Usikker på akkurat hva som gjorde at sisteløpet ble som det ble, men har bestemt meg for å trene mer på individuelle hindre. Vil ha mer hindersug og trygghet, pluss få sterkere kommandoer på rør og vippe. “Gjennom” skal bety gjennom, selv om jeg gjør noe et annet sted på banen. Og “vippe” skal bety helt fram på vippa, ikke til midten og så sette seg ned for en kaffepause. Skal vi vinne må vi fikse detaljene også, og vinne vil vi jo :)

Selv om været var varierende ble også OHS 2011 en kjempetrivelig opplevelse. Stor takk til supertante Ellen for fluffing av hund før løpene. Rambo hilser og ser fram til neste års stevne!

Status etter helga: 3 napp i H2 og 2 i A2.

Soting av vinduer i Avensisen

Rune M. Andersen — Mon, 30 May 2011 00:00:00 +0000

Jeg har lenge hatt lyst på mørke vinduer i bilen. Ikke rånesort, men halvgjennomsiktige elegante. Etter å ha fått tilbud om ferdiglagt solfilm for 5000 kr hos Riis Bilglass på Lade (og beskjed om at de ikke solgte metervare), kjørte jeg til Stjørdal og kjøpte noen meter der i stedet. 300 kr kosta det. Litt billigere altså. En hjelpsom kar hjalp meg å velge riktig type. Jeg la solfilm på Almeraen selv også, så følte meg rimelig selvsikker på at jeg kom til å få det til. Man trenger i grunn bare å være nøyaktig i planlegging og arbeid, så går det nesten ikke an å gjøre feil.

Vinduene i passasjerdørene bak er det enkleste. De plukket jeg ut for å få lagt filmen helt inni vinduskarmene i døra. Resultatet blir penest da. Sidevinduene i bagasjerommet var litt verre. De kan ikke tas ut, og panelene ligger helt inntil glasset. Siden filmen monteres ved at man spryter Zalovann på glasset, legger filmen på, og presser vannet ut med en nal, ville det blitt et fryktelig søl inni veggene om jeg bare satte i gang å jobbe. Etter å ha klødd meg i hodet noen dager bestemte jeg meg for at alt måtte ut.

En del av panelene satt bare fast med plaststifter, andre steder måtte det skrus. Det er viktig å demontere (og montere igjen) i riktig rekkefølge, ellers blir det fort vanskelig å finne skruhullene :) Det tok noen timer, men det ble pent til slutt.

Så gjenstår bare bakluka, men der regner jeg med jeg må ha proffhjelp.

Gaulahelga 2011

Rune M. Andersen — Mon, 16 May 2011 00:00:00 +0000

Lørdagen startet med overskyet vær og omkring 11 grader. Jeg møtte opp på Stavsøra ca kl 9 for å slå opp telt og rigge til i “leiren”. Bente dukket opp samtidig og hjalp til å få opp teltet.

Team Rambos superfluffer, tante Ellen, dukket opp litt utpå. Det hadde blitt sent på den sosiale aftenen noen av oss Nidarosinger hadde deltatt på kvelden i forveien, og stemningen i teltleiren var noe amper, kanskje pga søvnmangel. Etter at Bente hadde spandert vafler bedret det seg imidlertid, og da sjokoposen dukket opp var det hæla i taket! Noen blir virkelig smørblide av smørbukk.

Det begynte å regne ganske kraftig da klasse 1 gikk, men som ved et minimirakel ble det oppholds til vi skulle gå vårt første løp. Rambo startet med å stoppe og snuse på vippa, men vi kom igang igjen og fikk fin fres resten av løpet. Feilfri gjennomføring, napp og førsteplass (blant tre startende).

Etter en burger, kake, snop og mer tutring fra burhønene telthønene, var vi klare for hoppløpet. Der fikk vi god flyt gjennom hele løpet og ingen snusing. Litt rot ved en veksling hvor jeg mistet Rambo av syne, men han gikk heldigvis rett likevel. Feilfri gjennomføring der også, napp og førsteplass (bare to startende denne gangen).

Søndag var været heldigvis bedre. Solgløtt og til og med litt varme innimellom. Vi startet med hoppløp, og på hinder nummer to (pølsa) ble det full stopp for å lukte på noe godt. Vi fikk en vegring og mye tid gikk bort, men da det løsnet igjen var det fin flyt resten av løpet. Siden vi bare var tre i klassen ble det en “billig” førsteplass med 10,et-eller-annet i feilpoeng.

Mellom løpene gikk tiden med til å betrakte dyr, mennesker og natur. Vi så både ørn, gribb, lundehund og lundefulg. Alt sammen i løpet av en 30 minutters tidslomme. Ganske imponerende dyreliv på Øra.

Agilityløpet gikk bedre. Ingen snusestopp og god fart gjennom hele banen. Det holdt til førsteplass (bare tre startende) og napp.

Helgas baner var ganske greie, uten særlig mye “unaturlige” vendinger og hinderinnganger. Det hadde vært gøy å være flere konkurrenter i litenklassen, så man virkelig fikk følt på konkurransen, men det kommer vel til Oslo Hundeshow. Team Rambo har uansett tjent to agilitynapp og ett hoppnapp. Da mangler vi “bare” tre napp i hver klasse før vi kan rykke opp :)

Team Rambo takker tante Ellen for hjelpen i helga!

Grilltur i nydelig påskevær - uten ketchup

Rune M. Andersen — Fri, 22 Apr 2011 00:00:00 +0000

Turgruppa brukte langfredagen til å gå tur i Estenstadmarka og grille pølser. Været var knallfint, og det ble raskt klart at selv bare ei ulltrøye og en tynn jakke var altfor mye bekledning. Tempen i bilen viste 18 grader og det føltes virkelig som sommer. De fleste stiene var tørre og fine, selv om det lå igjen litt is her og der.

Ved Tømmerholtdammen slo vi leir og fyrte opp grillen. Dessverre var det ganske mye søppel i området, men vi var greie og samlet opp etter både oss selv og alle andre. Det ligger tross alt en svær søppelcontainer bare noen få meter oppi veien.

Medlemmene i turgruppa hadde sine klart definerte ansvarsområder. Ellen skulle for eksempel ta med ketchup, noe hadde hun glemt. Men vi var greie og snakket ikke så mye om det. Det er menneskelig å feile. Ingen dør vel av at ketchup (tross alt bare det viktigste tilbehøret som finnes til grillpølse) manglet. Neida, vi tok det med godt mot og tygde i oss pølser med brød - tørt. Den som bare hadde hatt noe å krydre smaken med. Som for eksempel ketchup. Men nei, det hadde vi altså ikke. Vel vel, nok om ketchup-sviket.

Mens de tobeinte spiste pølser (uten ketchup) slappet de firbeinte av i skogkanten, og alle falt til ro etterhvert. Sola stekte, og jeg tror faktisk jeg er blitt bittelitt brent i nakken. Bente hadde med Snickers til forrett og dessert. Nøtter er sunt!

Apopos nøtter. Ellen oppdaget to ekorn som lekte/slåss/hadde seg i trærne da hun gikk for å.. ta en titt i skogen.. Jeg prøvde å ta noen bilder, men det var vanskelig å komme nært nok. Det var morsomt å høre på lydene de lagde, for det var mye lyd i de små kroppene. I morgen håper jeg posten går som normalt slik at jeg kan få ny-linsa mi med langt mer zoom enn den jeg brukte i dag.

Etter en kort tur hjemom for å fylle på med mere påskesnop gikk turen til agilitybanen. Og for første gang gikk Rambo en korrekt venstreslalom uten støttekontakt! Hurra! Tidligere i uka sakket han også farta på vei ned til feltet, men de unotene var borte nå. God fart og pangstopp på feltet. Kjenner at det blir gøy i år! AGILITYYY!

Terrassekasser til jordbær

Rune M. Andersen — Thu, 21 Apr 2011 00:00:00 +0000

I år (som i fjor) har jeg planer om å plante jordbær. Men nå har jeg iallfall kommet så langt at jeg har begynt å lage kasser for å plante i.

Oppskriften fant jeg på Gjør Det Selv, og den er veldig enkel. Man trenger 15 planker á 40 cm (til sider og bunn) og 8 planker á 60 cm (til føtter). Jeg handlet trykkimpregnerte terrassebord på Byggmakker, til 9 kr/m. Det ble ca 115 kr/kasse for meg, inkludert litt kapp.

Byggmakker-butikken som ligger ved Tonstadkrysset har et fint sagrom hvor man kan kappe ferdig selv, praktisk for de av oss som bor i leiligheter hvor det er “litt” prakk å håndtere 5 meters terrassebord + sirkelsag. Og siden det er påske var det rolig nok i butikken til at jeg fikk jobbe uforstyrret.

Man starter med å lage beinvinklene av to og to planker. Ved å sage en kant (tilsvarende plankens bredde) av den ene planken i hvert par får blir de like lange i hver retning. Symmetri er pent :) De skrus deretter sammen, og det er lurt å forbore slik at skruene ikke sprenger treet.

Deretter legges tre 40-cm-stykker mellom to beinvinkler og skrus på plass. Da ender man opp med den ene av fire sidevegger. Legger man den øverste sideplanken litt utenfor beinets topp får man en kant som gjør at kassene kan stables trygt oppå hverandre.

Lag deretter den motsatte sideveggen, og skru begge veggene sammen med tre nye sidestykker. Snu på hodet og skru på plass den siste veggen. For å feste bunnen brukte jeg kappstykkene fra beina for å lage en kant. Forhåpentligvis er den sterk nok til å holde vekten av våt jord og planter. Tiden vil vise. Tre nye stykker legges løst på kanten.

Til slutt skal kassen kles innvendig med plastpresenning. Stiftepistol kan brukes til å feste plasten i toppen. Husk også drenering i bunnen hvis kassen skal stå under åpen himmel.

Hvordan gjøre en nerd misfornøyd (eller: Hvorfor Siba suger)

Rune M. Andersen — Wed, 30 Mar 2011 00:00:00 +0000

Etter lufteturen i ettermiddag dro jeg rett til Tiller med ett ærend: å kjøpe en Boxee Box. Siba (nei, Siba får ingen lenke) reklamerte i dagens utgave av Adressa med at de solgte dingsen til 1790 kr, en helt OK pris. Den kan kjøpes billigere på nett, men når jeg får lyst på noe vil jeg helst ha det nå. Eller i går.

Så står jeg altså på Siba og kikker på plakaten. 1990 kr. “Det var ikke den prisen som stod i tilbudsavisa?” spør jeg en selger som nærmer seg. “Nei, men de prisene starter først i morgen.” “I morgen?” svarer jeg lett forvirret. “Kan jeg ikke kjøpe den til den prisen i dag, så jeg slipper å komme tilbake i morgen?” Det avkrefter mannen prompte. Han forklarer at Siba feirer bursdag og at prisene i systemet først oppdateres i natt. Klassisk tilfelle av Computer says no.

“Dere har den jo enda billigere på vanlig nettpris?” prøver jeg. Pruteforsøket pareres kjapt og effektivt: “Bestill den på nett da”.

Etter den hyggelige konversasjonen kjenner jeg at det er uaktuelt å bruke tid, bompenger og bensin på å kjøre tilbake til Tiller dagen etter. Differansen mellom tilbudspris og butikkpris er kun 200 kr, men det handler ikke lenger om penger. Det er et spørsmål om å føle seg velkommen som kunde. Akkurat der og da er jeg faktisk tilbøyelig til å handle dobbelt så dyrt fra en hvilken som helst annen butikk, så lenge det ikke er Siba.

Jeg besinner meg og tenker at resten av anskaffelsesprosessen kommer til å utarte seg på én av to måter:

Jeg går over gata og sjekker om Elkjøp har den på lager - og kjøper der i ren forbannelse.
Jeg bestiller fra en nettbutikk (men ikke Sibas).

Etter å ha sjekket første alternativ velger jeg å vente. Hjemme bestiller jeg fra Komplett og prisen blir 1756 kr inkludert frakt.

Tiden jeg bruker på å skrive dette kunne jeg tilbrakt bak TV-seksjonen, i lykkelig oppkoblingsrus med ny dings. Det hadde ikke kostet selgeren fem flate øre å gjort meg til en fornøyd kunde, men slik ble det altså ikke. Siba ødela onsdagskosen og tjente ikke annet enn dårlig omtale.

Gratulerer med morgendagen Siba, håper du setter kremen i halsen og får dårlige vitser på tårnkaka!

Fire årstider - på en og samme helg

Rune M. Andersen — Sun, 27 Mar 2011 00:00:00 +0000

I rekkefølge: vår, vinter, vår og vinter. Våren kommer og våren går altså. Uka og helga har bidratt med mye dårlig vær, som f.eks. snø, slaps, regn, mer snø, enda bløtere slaps, sørpe, regn i sørpe, sørpe med slaps og mer regn.

Likevel har vi vært ute og gått. Trosset naturen kan man nesten si, for tidvis har det virkelig ikke vært innbydende å bevege seg ute. Lørdag våknet jeg til 30 cm nysnø på terrassen. Det var heldigvis oppholdsvær akkurat da, så vi (Elisabeth, Ellen og jeg) kom oss en tur til Estenstadhytta for å gnafse kanelboller.

GPS-batteriene døde på hytta, men vi gikk vel omtrent 12 km tur/retur. Vi holdt oss stort sett langs brøytede stier og tråkkede veier, men da vi var kommet nesten ned igjen fikk Rambo lov å springe i løssnøen noen minutter. Resultatet kan skues på bildet.

Søndag møttes den samme gjengen, pluss Bente, på Gløshaugen for å ta en byvandring. Været var variabelt for å si det forsiktig, med ymse slag kald og våt nedbør.

Vi gikk ned på Øya, rundt Ila kirke, via Suhmhuset for å fylle energilagrene, og tilbake via Festningen. Bente fikk dessverre ikke mye matro på vaffelstoppet, da hundene hadde urfremføring av sitt nye stykke “Et bjeffehjem”. Ellen har utfyllende kritikk og publikums dom.

Rambo fikk/måtte gå i kjeledressen i dag. Ikke akkurat favorittplagget, men når man insisterer på å fryse støtt og stadig så blir det sånn. Han holdt seg iallfall tørr innenfor.

Søndagsturen ble omtrent 9 km (og 3 timer).

Bymarka og Solemsvåttan

Rune M. Andersen — Sun, 20 Mar 2011 00:00:00 +0000

Våren kommer og går. Noen dager er det varmt og snøen smelter, andre dager kommer det mere snø… Lørdag gikk vi en rolig runde i Bymarka med Anne og Ellen (7,1 km), mens søndag ble det litt heftigere da Bente skulle vise vei Ellen og meg til tårnet på Solemsvåttan (9,4 km).

Det er vanskelig å beregne nødvendig tøymengde for tiden. Lørdagen ble det for varmt, så søndagen lot jeg genseren ligge igjen hjemme. Og tror du jammen ikke det også ble for varmt. Siden det var utelukket å gå naken til skogs måtte jeg bare finne meg i å dampe i vei under jakka. “Heldigvis” ble det straks kjøligere da vi sluttet å gå i oppoverbakke - og jeg fikk kjølt meg skikkelig ned. Godt at ullundertøy er tilgivende og holder på varmen selv om det blir klamt.

Prøvde meg på to frihåndspanoramaer, et på vei opp stien og et annet i tårnet. Tårnbildet lot seg ikke sy sammen skikkelig, får ta med stativ til sommeren og prøve igjen. Det andre ble ikke så verst.

Rambo gjør iblant utfall mot andre hunder (spesielt større hunder) i form av knurring og hugg. Han er nervøs og tenker nok at angrep er det beste forsvar. Oppførselen plager meg veldig, og jeg er bekymret for hvordan disse nye taktene vil utvikle seg på og rundt agilitybanen. Har prøvd å lokke han vekk i passeringssituasjoner før, men det har ikke funket så bra. Han gjør sine små utfall og kommer tilbake for å få godbiter. “Var jeg ikke flink? Jeg jaga den slemme hunden!” Nå skal jeg bli strengere og ta styringa for hvordan vi passerer. Samtidig gleder jeg meg til treningssesongen kommer igang igjen. Forhåpentligvis vil det å være sammen med andre snille hunder få han til å innse at verden ikke er så skummel.

Turhelg med vårfølelse

Rune M. Andersen — Sun, 13 Mar 2011 00:00:00 +0000

Det har blitt mye turgåing i helga. Starta fredag med tur til Rønningen, lørdag gikk vi til Estenstadhytta, og søndag ble det en runde rundt i byen. Totalt har vi tuslet 28,4 km på de tre dagene.

Med på to av turene var Vito (labrador) og Irene (menneske). Rambo ville veldig gjerne ha juling av Vito, men labradoren var heldigvis tilhenger av problemløsning gjennom ikke-vold. Rambo har begynt tro at han er nødt å leve opp til sin navnebrors rykte, men det han ikke har fått med seg er at Rambo senior hadde maskingevær, kniv og pil og bue med sprengladninger. Ikke bittesmå huggtenner, krusete hår og pipestemme.

Tok et nytt frihåndspanorama, denne gangen på Marinen. Greit resultat, men en liten knekk i brua og stien.

Mye snø har forsvunnet nå, bare et tynt islag ligger igjen på plenen. I dag hadde jeg en god vårfølelse, og har så inderlig lyst til å få grønt gress. Kan vi ikke bare bli enige om at vinteren er over nå?

Fredag

Lørdag

Søndag

Oppsummering av agilityåret 2010

Rune M. Andersen — Tue, 01 Mar 2011 00:00:00 +0000

Året startet med Nidarosstevne på hjemmebane. Rambo og jeg deltok for første gang i en klasse 2-bane, H2L. Resultatet var ikke all verden, men helga etter, på Oslo Hundeshow, gikk vi gjennom feilfritt, med bare 1,53 sekunder tidspoeng. Det holdt til en fjerdeplass og vi var godt fornøyde, selv om vi syntes det var surt at nappet glapp - og at standardtida var ganske knapp (beklager ordspillet). Vi fikk en andreplass (wiii!) og vårt andre og sårt trengte napp i 1L.

Rørosstevnet i juni ble uforglemmelig på mange måter. Været var mildt sagt vått, og stevnet var ikke akkurat velsmurt. Men kudos til klubben for å dra igang stevne etter et lengre agilityopphold, og jeg er glad de skal arrangere i år også.

I juli arrangerte NKK internasjonalt stevne på Leangen, og Nidaros hadde “motsattdagen” (den andre helgedagen av stevnedagen, altså søndag, for alle dere ikkeagilityfolk). Resultatene for Team Rambo var ikke noe å skryte av, og attpåtil hadde Rambo fått problemer med magen.

Til tross for skrantende puddelform dro vi til Stavstevnet uka etter, i håp om at ting hadde bedret seg. Vi gikk inn en femteplass og fikk det tredje og siste 1L-nappet, men Rambo var tydeligvis ikke i form. Blodig avføring og dårlig matlyst. Jeg kom i prat med ei dame som hadde pudler, og hun fortalte at hennes hunder hadde hatt lignende symptomer etter å ha fått i seg fordervet slakteavfall nær der hun pleide å lufte. Etter at vi kom hjem tok jeg med bæsjeprøve (ikke vær sjuk.. ja, selvfølgelig var det Rambo sin..) til dyrlegen, og resultatene viste ubalanse i bakteriekulturen. Etter en antibiotikakur var lille Rambo god som gull igjen!

Høstens siste offisielle stevne var på hjemmebane. Vi debuterte i 2L og fikk vårt første napp i H2L. En veldig fin avslutning på sesongen, samtidig som jeg hadde fått hunden min tilbake fra langvarig sykdom.

I oktober ble det hastearrangert et klubbmesterskap hvor mange av agilitygruppas nye medlemmer fikk prøvd seg - og vist frem imponerende ferdigheter. For Team Rambo ble det førsteplass i H2L, og fint trofe utdelt på årsfesten i januar.

Året under ett

2010 var et vanskelig agilityår. I flere uker var Rambo vekselvis frisk/syk, og dyrlegen ville bare “utrede” og prøve dyre diettfór. Operasjon og prøvetaking av indre organer lå i horisonten. Det ble lite trening og det var vanskelig å holde humøret og engasjementet oppe. Det gikk ut over treningsvenner og mitt trofaste crew, Rambo-tante Ellen. Beklager!

Årets største problemhinder var pølsa, og det ble mye disking pga vegringer/nekt. Publikum så/hørtes imidlertid ut til å glede seg over den pølseschizo puddelen :)

Målet om å få til venstreslalom kom vi ikke i mål med, så det er første utfordring for 2011. I vinter har vi hatt treningsfri. Det koster dessverre mer enn det smaker å trene i ridehus, både med tanke på kulde, allergi og vasking/føning av puddel til sent på kveld. Vi starter uthvilte på utetrening til våren.

Status ved inngangen av agilityåret 2011

2L: 0 napp, 5 mangler H2L: 1 napp, 4 mangler

Fem små puddelbarn

Rune M. Andersen — Mon, 28 Feb 2011 00:00:00 +0000

Sprang ut rett etter at middagen var fortært og knipset et håndholdt panorama like før lyset forsvant. Prøvde å posisjonere kameraet ut fra et merke i gresset, men ser etterpå at det ikke ble 100% korrekt likevel. Stativ er nok å foretrekke, men et middelmådig bilde er likevel bedre enn ikke bilde. Passet også på at det ikke var gjenstander som stakk opp fra bakken like ved der jeg stod, de blir gjerne svært fordreide når “lappen” i bunnen av bildet (nadir) skal plasseres inn.

Som en liten “vri” kastet jeg godbiter til Rambo etterhvert som jeg snudde meg rundt, slik at han ble med på flere bilder. I PTGui maskerte jeg han eksplisitt inn, slik at alle de fem små pudlene ble med i sluttbildet. (Roter til høyre og litt ned for å se alle sammen).

Nå begynner det forresten å bli veldig vårlig ute. Herlig! :)

På nye veier til Rønningen + Øysand panorama

Rune M. Andersen — Sun, 27 Feb 2011 00:00:00 +0000

Lengde: 8,5 km Tid: 2 t 30 min

I dag våknet jeg til nydelig vintervær med noen få plussgrader, sol og fint føre. Turen skulle gå til Rønningen og vi skulle følge en driftsvei Elisabeth hadde foreslått. GPS og kamera var som vanlig med. Det ble et livlig lag med utvidet turgruppe bestående av seks mennesker (Bente, Kari, Tone, Ellen, Elisabeth og jeg) og syv hunder. Heldigvis kommer hundene godt overens, og ingen kom til skade.

På Rønningen var det mye folk, som antatt på en søndag. Vi var maksimalt heldige med timingen, for like etter at vi hadde fått oss mat og drikke skulle alle andre inn og handle, og det dannet seg en temmelig lang kø. Damene hadde VM-abstinenser og midtveis i kaffekoppen måtte resultatene sjekkes. Det ble knotet en del med mobiler, og til slutt fant vi ut at.. eh.. vel, jeg gir i grunn faen i ski-VM, men damene fant iallfall svarene de søkte. En eller annen fyr med ski ledet over en gjeng andre folk med ski. Så sånn var det med den saken.

Etter tilbakekomst på parkeringa dro de fleste tilbake til sitt (TVen?), mens Ellen og jeg dro ned på Øysand for å vandre i fjæra. Jeg forsøkte et panoramabilde på frihånd, og det ble ikke så ille med unntak av en sømfeil på “gjerdet” jeg hvilte kameraet. Burde kanskje bare tatt bildet 100% håndholdt, så hadde jeg sluppet hele den dingsen. Tar det som en erfaring.

Det ble en knallfin dag og vel hjemme fikk Rambo et etterlengtet bad, samt frisering av hode og labber. For øyeblikket ligner han på en gribb, men det retter seg nok når kroppen får litt mindre pels også.

Mot Vikåsen!

Rune M. Andersen — Thu, 24 Feb 2011 00:00:00 +0000

I ettermiddag gikk vi i nytt terreng, mellom Fortunalia og Vikåsen/Markaplassen. Området var lite inntegnet i OpenStreetMap, så jeg tok med GPSen for å spore hvor vi gikk. Vi gikk omtrent rett etter jobb, så vi fikk gå i dagslys omtrent hele turen, begynte så smått å skumre da vi nærmet oss bilene.

Det ble 4,5 km og ca halvannen times tur.

Dagens duell: HTC Desire vs. Miele vaskemaskin

Rune M. Andersen — Tue, 22 Feb 2011 00:00:00 +0000

“Hvor i helvete har jeg lagt mobilen?!” tenkte jeg da jeg stod opp i dag. Den lå ikke på sin vante plass på kommoden, ei heller på stuebordet eller kjøkkenbenken. Ikke var den på kontoret, ikke på badet og ikke i kjøleskapet. Oppringning fra Trines mobil ga null resultat, den jeg prøvde å nå var visst ikke tilgjengelig for øyeblikket.

Til slutt begynte det å demre. I dusjen hang jakka mi, den ble vasket i går pga intens bållukt fra helgas ekspedisjon. Og i lomma lå en klissvåt telefon…

Neeeeeeeeeiiii!!!

Jeg hadde maskinvaska mobilen! 2 timer på 40 grader, inkludert sentrifugering på 1400 omdreininger/min. Deretter hadde den ligget i jakkelomma “til tørk” over natta. Utsiktene var dårlige. Men jeg demonterte den likevel så godt jeg kunne, tørket delene og stilte alt opp på kjøkkenbordet til føning med Rambos hår-/pelsføner mens morgenstellet pågikk. (Takk for lånet, Rambo).

Etter jobb (hvor jeg fikk store mengder spydige kommentarer fra hånflirende ikketeknologer sympati fra hyggelige kollegaer) monterte jeg bitene, satte i batteriet og plugget i laderen. Ingenting eksploderte. Så langt alt vel! Etter et intenst langt venteminutt forsøkte jeg å slå den på - og det gikk! Batteriet ble raskt tatt ut, og en ekstra tørkerunde ble gjennomført over varmeovnen - just in case. Slik lå den til utpå kvelden. Deretter ble den ladet en stund og slått på igjen.

Dessverre var ikke alt som det skulle… Etter oppstartsbildet ble det stille. Men jeg var ikke helt klar til å gi opp. Heldigvis har jeg root’a/jailbreak’a telefonen, så jeg lasta ned en kopi av min favoritt-Android-utgave Oxygen, og gikk i gang med ROM-flashing. Etter noen minutter i spenning (med risiko for totalhavari) slo jeg den på igjen. Og den virket!

Har brukt den noen timer nå i kveld, og det meste ser ut til å være i orden. Bare duggflekker på kameraet (sannsynligvis på sensorbrikken) og støv mellom skjermen og glasset avslører at den har vært offer for waterboarding i Runetanamo Bay. Om det har oppstått varige mén er litt tidlig å si, men fremtiden ser lys ut. Jeg krysser fingrene og håper den i det minste overlever frem til neste dingseoppgradering.

Desire - Miele: 1-0

Grilling ved Skjelbreia

Rune M. Andersen — Sat, 19 Feb 2011 00:00:00 +0000

Lengde: 12,2 km Tid 4 t 30 min

Turgruppa, i dag bestående av Ellen, Elisabeth, Anne Marit og meg (samt hundene: Kiska, Zorro, Fibi, Dennis, Kira og Rambo), startet dagens tur fra Haukvatnet. Jeg hadde aldri gått derfra før, men vi kom raskt på kjente veier da vi nærmet oss Vådan. Dagens løypevalg var smart, vi kunne gå flere i bredden på brøyta veier, og slippe å traske i skiløypene. Sekkene (og Dennis’ pulk) var pakket med komponenter til et herremåltid under åpen himmel. Et portabelt kjøkken i form av en engangsgrill, fyrved og parafinbriketter var også med. Til og med pølseklype hadde vi, her overlates ingenting til tilfeldighetene!

Vårt første møte med norsk natur var en mindre ansamling sauer som stod og hang bak et relativt nedkjørt gjerde. Etter å ha studert oss på den frie siden av gjerdet en stund, fant våre ullete venner ut at de skulle forsøke seg på en rømning. “Flukten fra Alcatraz” ble bare barnematen mot dette fluktforsøket! Men etter at den firbeinte forbryterbandeledersøya ble lempet tilbake med rå nordnorsk muskelkraft fant resten av flokkdyrene ut at det nok var tryggere innenfor “muren”, og rykket frivillig tilbake til start. (Og mottok ikke kr 20.000).

I et nedtråkket pausehull slo vi oss ned og rigget til leirkjøkkenet. Damene sanket ved og mannen gjorde opp ild. Med fyrstikker. Og parafinbit. Og bål ble det! Engangsgrillen gikk det dårligere med. I samme øyeblikk som den viste tegn til ild ble den brosteinslagt med pølser og brød, oksygennivået sank og systemet brøt sammen. Husk branntrekanten damer! Nei, det er en annen trekant enn den “trekanten”…

Heldigvis kunne vi varme maten over det særdeles vellykkede bålet. Og vi hadde ikke bare pølser, å neida! Det ble servert berlinerboller, lefser, sjokolade, dadler med bacon og noe godt i koppen. De fleste ble mette. Ok, vi ble stappmette alle sammen. Rambo fikk testkjørt den nye jaktposen sin og den funket bra. Direkte varm ble den vel ikke, men det hjelper å holde kaldgufset unna.

Etter at leiren var ryddet fortsatte turen rundt forbi Stykket og tilbake til Haukvatnet via Vådan. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur - og at vi luktet kraftig av bål.

Sikkerhet for enhver pris

Rune M. Andersen — Sat, 11 Dec 2010 00:00:00 +0000

I går, mens alle norske (og utenlandske) medier fulgte Nobelprisutdelingen, fremmet Arbeiderpartiet forslag om å innlemme Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lov, slik at politiet får overvåke alle, i tilfelle vi gjør noe kriminelt i fremtiden.

Det har vært nok snakk om hvorfor DLD ikke bør innføres. Men hvis det blir innført, hva da? VG har gått gjennom den ca 140 sider lange proposisjonen og funnet noen “highlights”:

Justisminister Knut Storberget har lovet at DLD kun skal brukes til å “bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme”. Så da er det vel ikke så ille likevel? Man må jo tross alt ha mistanke om alvorlig kriminalitet før man tar i bruk slike “våpen”. Nei forresten, det trenger man ikke nå lenger. Det er nok å være i geografisk nærhet av et åsted, f.eks. å jogge i et område det har skjedd noe, eller kjøre forbi i bil.

Men politiet må iallfall gå til domstolene for å få tilgang til loggene. Godt at noen overvåker overvåkerne! Eller.. nei, forresten, i noen tilfeller kan de bare forsyne seg direkte, og be om tilgivelse etterpå. Men det er nå iallfall fremdeles bare politiet som skal ha tilgang! Ja, også Finanstilsynet da… (edit: og PST, selvsagt) Men ingen private. Med mindre de spør Post- og teletilsynet. Da kan de også få. Alle skal få!

“Alvorlig kriminalitet og terrorisme”. Det høres kanskje ut som de verste av de verste, men betyr i realiteten alt som har strafferamme på 4+ år. Eller 3 år i noen tilfeller. Eller 2 år i andre. Eller ingen krav i gitte tilfeller av “alvorlig kriminalitet”, som f.eks. å røyke hasj (narko) eller laste ned en film (datakrim). Å se en piratkopiert film mens du er stein leder som kjent til terrorisme, det vet vel alle?

Men så lenge det skaper “trygghet”, så er det kanskje greit å overvåke alle - alltid? Sannsynligheten er jo likevel liten for at akkurat du skal bli dratt inn i en kriminalsak. Så lenge ikke du blir rammet gjør det vel ikke noe at en uskyldig familiefar tilbringer et par netter i varetekten mens politiet bekrefter at mobilen hans faktisk var stjålet mens den ble loggført å oppholde seg i nærheten av et voldtektssted?

Imens ligger loggen din trygt på en server hos Telenor (m.fl.) og skader ingen - ingen ser den og ingen bryr seg. Tja, bortsett fra at den fritt kan kopieres og lagres i andre EU-land. Men på sikre måter naturligvis! Ja, bortsett fra at det ikke trenger krypteres… “Could you e-mail me that as a Word document?” “Sure, no problem, officer!”

Et riktig så fint og idiotsikkert system, der altså. Hvis du hadde en snikende følels av at Facebook rævkjørte privatlivet ditt i dag, kan du bare lene deg tilbake fremover og vente på morgendagen. Det kommer til å bli kult, jeg lover!

Med Lissi til Estenstadhytta

Rune M. Andersen — Sun, 05 Dec 2010 00:00:00 +0000

Lengde: 10.2 km Tid: 3 t 50 min

Jippi, endelig mildere temperatur! Bare -5 grader i dag, ganske stor forskjell fra -15 for et par dager siden. Yr.no varsler stabil temp fremover, det betyr at det faktisk er mulig å være ute i behagelig vintervær.

I dag gikk turen fra Othilienborg til Estenstadmarka. Bentes lillebaby Lissi fikk være med, tidvis på fire føtter, men i hovedsak som passasjer i ryggsekken til matmor. Hun satt behagelig innpakket i sitteunderlag og pledd og så ut til å nyte turen :) Resten av turgruppa var også i godt humør og vandret taktfast mot Estenstadhytta. Munter pludring kunne høres både foran og bak i kortesjen, blant temaene kan nevnes både (ekstraordinære) skostørrelser og (fallskjerm)underbukser.

Etter forsiktige protester gikk jeg med på å bevege meg ut på en islagt Estenstaddam. Resten av turgruppa insisterte på at det var trygt, til tross for referanser til skumle filmer hvor et iskaldt lik såvidt skimtes gjennom det man (les: liket) trodde var sikker is. Vi kom oss heldigvis tørrskodde over alle sammen.

På hytta nøt vi diverse niste, noen hadde medbrakt, andre ble påspandert av hyggelige turvenner, takk Bente :) Hundene ventet med varierende grad av tålmodighet på at vi skulle bli ferdige, Rambo holdt seg varm innpakket i dekken og genser. Til tross for at temperaturen ikke var så ille ble vi småfrosne av å sitte stille, så da maten var fortært var vi raskt på beina igjen.

Turen hjemover gikk langs større stier, akkompagnert av skadefro latter fra turgruppas primus motor. Ingenting er bedre enn å kunne le av andres ulykke, eller hva? ;)

Apps suger!

Rune M. Andersen — Fri, 26 Nov 2010 00:00:00 +0000

Rate My Kitten iPhone App by Photo Giddy (Flickr, CC-BY-NC)

Neida, apps er kule. Spesielt iPhone-apps, de er visst dødskule. Eller “dritkule” om du er fjortis. “Alle” bedrifter vil lage sin egen iPhone-app, uansett hvor uinteressante der er, eller hvor langt faen de allerede har gitt i websiden sin - som den 13-årige fetteren til lagersjefen lagde for 200 kr og en pose smågodt i 1998.

Noen mener at weben er død og at appsene vil overta. Men de tar feil alle sammen, og det er på tide å dukke trynet i ei bøtte kaldt vann og våkne fra dagdrømmen. Alt er ikke rosenrødt for “appsa” heller.

Apps må installeres før bruk. Og liker man den ikke “må” den avinstalleres etterpå. (Noen velger heller å la telefonen fylles av gammel ubrukt dritt, de om det).
Apps må lages til spesifikke systemer (iOS, Android, Symbian, osv) - én funker ikke på alle. Dermed må alltid noen brukere vente på siste skrik, eller får aldri tilgang fordi systemet man bruker ikke blir prioritert.
Sensur: hvis iPhone-appen din snakker stygt om Apple (evt bare snakker pent om Android) blir den stilt opp mot en murvegg og skutt av iSkvadronen.
Apps må oppdateres. HELE TIDEN! Alltid nye versjoner, alltid venting på å laste ned og installere - alltid mas.
Apps krever plass og minne. Kanskje ikke den dyreste ressursen nå for tiden, men det fylles opp over tid.

Jeg ser kun to store fordeler med apps fremfor gode “vanlige” websider og webapps.

De kan skreddersys plattformen, f.eks. skjermstørrelse eller bruk av spesifikke features som GPS, akselerometer, CPU, osv.
De kan kjøre i bakgrunnen og gjøre ting uten at du ber om det, f.eks. pushe hendelser, varsler o.l.

Med HTML5 vil forhåpentligvis webappsfunksjonaliteten nærme seg installerte apps og grunnlaget for å drive med installasjonshelvetet forsvinne. Jeg krysser iallfall fingrene. Weben er fri, usensurert, installasjonsløs, krever null vedlikehold (fra brukeren) og kan, om ting gjøres riktig, brukes likt av alle.

Leve weben!

Grille- og panoramatur til Liaåsen

Rune M. Andersen — Sat, 20 Nov 2010 00:00:00 +0000

Lengde: 9.5 km Tid: 3 t 40 min

I dag gikk turgruppa på uutforskede veier til Liaåsen. Elisabeth viste frem en ny sti, og selv om skumle skilt truet med anmeldelse (og påfølgende traumer) kom vi oss av gårde. Den første etappen var temmelig bratt, og etter ca tre minutter var det tid for første avkledningspause. Det var tydeligvis mer enn nok å bare ha ei tynn ulltrøye under jakka, så genseren ble plassert i sekken.

Vi kom raskt opp til toppen av Liaåsen, og begynte å lete etter et egnet sted å fyre opp medbrakt pølsegrill. Vinden var kald, så vi måtte finne et sted som både var i ly og i sola. I tillegg ville jeg ha utsikt slik at jeg kunne leke med kameraet. Det ble til at utsikten ble skrotet til fordel for et flott åpent stykke snøkledd mark. Resten av Liaåsen er såpass igjengrodd at det var vanskelig å finne mer enn små gløtt mot Jonsvannet.

Etter en runde om Lomtjønna slo vi oss ned like i utkanten av stien. En sitteplass ble rigget vha. tråkking og granbar. Ellen fant ut at de nye gamasjene fungerte bedre om de var festet til skoen, heller enn rullet oppover leggen i en stor knute. Man lærer så lenge man lever. Grillen ble fyr på av to iherdige pølsespisere, mens gamasjeieren fungerte som puddel-i-jakka-varmer. Ikke mer enn 3-5 minutter etter at grillen var (over)tent ble pølsene desperat kastet i flammene. Her gjaldt det å spise mens skrotten var varm!

Da tre raske pølser var fortært begynte jeg slukkeprosedyren ved å kaste en stor hånd snø i grillen. Den andre pølsespiseren hylte ut et forskrekket “Neeeeeei!”. Vi iverksatte strakstiltak, men dessertpølsa ble ikke hva den kunne blitt… Ja, det røk av den i kulda, men den så ikke stort mer grilla ut enn da den kom fra plastpakken. “Noen” bestiller nok ferdigpizza i kveld.

Vi ryddet opp grillrestene og fortsatte nedstigningen. Vinden hadde gjort sitt til at alle tre (pluss et par hunder) var nokså kalde og lenget etter å bevege seg. Vi valgte en litt annen vei ned enn vi hadde gått opp, og sparte omtrent 20 meter på det. Vi kaster da ikke bort tida!

Vel hjemme har jeg herjet med å sette sammen panoramabildet, og selv om jeg er ganske fornøyd med teknikken jeg lærte for å maskere ut stativet sliter jeg enda med at min egen skygge er veldig fremtredende. Neste gang skal jeg prøve å fikse det også :)

Mer panoramaleking: Bort med stativet!

Rune M. Andersen — Sat, 13 Nov 2010 00:00:00 +0000

Større versjon

Den siste uka har jeg prøvd å lære meg hvordan man fjerner alle spor etter kamerastativet når man lager panoramabilder. Det finnes mange metoder, men teknikken jeg har prøvd ut fungerer ved at man først knipser som normalt fra stativ, og deretter tar det siste lappebildet på frihånd uten å bry seg om at man flytter “nodal point”. Deretter må alt som ikke ligger i bakkeplanet i lappebildet maskeres ut, før man syr det inn i panoramaen ved å sette manuelle kontrollpunkter og la PTGui optimalisere plassering og perspektivfordreining. Resultatet blir bra hvis man setter kontrollpunktene godt, og har tilstrekkelig overlapp.

I dag gikk jeg opp til Leira gård og knipset noen runder. Jeg tar 6 bilder i en sirkel med 30 grader vinkel under horisonten, deretter én runde til med 6 stykker i 30 graders vinkel over horisonten. Jeg avrunder med ett bilde rett opp, to bilder rett ned (med 90 graders forskjell) og helt til slutt lappebildet hvor jeg flytter unna stativet. Det kan være greit å ta flere lappebilder hvis underlaget ser ut til å være vanskelig å plassere (har få “kjennetegn”). Jeg tok to stykker fra forskjellige vinkler for å være helt sikker, hvit snø er ikke så lett å finne kontrollpunkter i. Sannsynligvis tar jeg flere bilder enn jeg behøver, denne gangen fikk jeg f.eks. ikke bruk for zenith-bildet. Men bedre med for mange enn for få, det er kjedelig å få et hull i bildet fordi man var gnien på 3 sekunders innsats.

Resultat: intet stativ! Alt man kan se er merkene i snøen hvor beina stod.

Panoramatur til Festningen

Rune M. Andersen — Sun, 31 Oct 2010 00:00:00 +0000

Større versjon

I dag dro deler av turgruppa til Festningen med fotoapparatene på slep. Det var solskinn med mild og frisk vind, altså en fin høstdag etter en lang periode med kulde og nedbør.

Jeg hadde med mine nye venner: et Nodal Ninja pano-hode og et Sigma 10mm fisheye-objektiv. Målet var å teste oppsettet for å ta panoramabilder, noe jeg har fiklet med en stund uten å lykkes helt.

Det spesielle hodet sørger for at pupillen i objektivet står på samme sted når man roterer sideveis og opp/ned, slik at ting foran og bak i bildet ikke flytter seg i forhold til hverandre.

Gamle venner var også med, de fikk løpe og kose seg rundt festningen (dog måtte de forholde seg i ro mens utstyret ble montert opp). Zorro har vært delvis sykemeldt fra turgruppa i det siste, men i dag var han i storform. Han sprang viltert rundt, hoppet og gledesknurret. Kiska var pjusk i går, men tilbake i slag i dag. Og Rambo var energisk som alltid!

Etter fotosession ble det en kopp kaffe på Rabarbra på Bakklandet. Turgruppa følte seg vel ikke 100% hjemme sammen med resten av klientellet, men det kan være interessant å observere andre “kulturer” på nært hold. Kanskje bør turgruppa melde seg opp i Kulturforståelse. “[..] sosialantropologisk tenkemåte med innsikt i tverrkulturell kommunikasjon [..]” høres iallfall ut som noe vi kunne hatt nytte av på Rabarbra. ;)

Vel hjemme ble det igangsatt etterarbeid med å sy sammen bildene fra Festningen og å ordne et “system” som lot seg bruke på bloggen. Siden det kreves et Flash-program, en snutt JavaScript, haugevis av små bilder og en dæsj spesialskrevet HTML for å få et 360-panorama til å funke måtte det gjøres en del tilrettelegging. Resultatet får tale for seg selv. PS: Jeg bruker bare prøveversjonen av Autopano Giga, derfor er bildet fyllt av vannmerker. Learn to love it. Oppdatering: Nå har jeg kjøpt lisens på PTGui og slipper dermed vannmerkene! Det gjenstår fremdeles å lappe hullet etter stativet, men for øvrig er jeg fornøyd.

Klubbmesterskapet i Nidaros BHK 2010

Rune M. Andersen — Sat, 16 Oct 2010 00:00:00 +0000

9. oktober gikk klubbmesterskapet av stabelen på Stavsøra. Det ble et dugnadsstevne på kort varsel, men folk bidro og vi fikk dratt det i land. Takket være Anettes iherdige innsats stilte også flere av rekruttene til start. Kjempegøy å se at vi har fått så mange nye, fine ekvipasjer til klubben. Spesielt morsomt (for meg) at det kommer så mange småhunder inn :)

Team Rambo stilte til start i A2L og H2L. Agilityløpet gikk skeis etter feil rørinngang, et moment jeg (igjen) var sikker på ikke ville bli et problem. Disk, men ellers ganske fornøyd med løpet - foruten litt kluss med egen plassering. Hoppen forløp feilfritt og vi fikk førsteplassen. Fin flyt, kunne kanskje hatt litt større fart, men godt fornøyd.

På kvelden hadde Trine og Agnete tatt initiativ til kurvfest for klubben. Alle tiders arrangement med masse god mat og en del dansing. Nå er konkurransesesongen over og det gjenstår bare noen få utetreninger før vinteren setter inn for fullt. I år tar vi pause fra vintertrening i ridehus, og satser heller på å komme uthvilt tilbake på våren.

Bak en trailer

Rune M. Andersen — Fri, 24 Sep 2010 00:00:00 +0000

Å kjøre i mørket kan være ganske kjedelig. Spesielt hvis det regner kraftig, gatebelysning mangler og det kommer biler med langlys imot. Sånn som da vi kjørte gjennom Østerdalen på vei fra Trondheim til Kongsberg i går, med vegen nesten usynlig bak et teppe av refleksjoner fra egne lys i regnværet.

Noen irriterer seg over å bli liggende bak stinkende, treige trailere, men når forholdene er som beskrevet over er det veldig behagelig å kjøre bak en annen bil. Å slippe å anstrenge seg for å se hvor veien svinger, å ikke være den første til å bli blendet av møtende fjernlys og å få god tid til å bremse når det dukker opp hindringer. Bare å følge etter de røde baklysene!

Ekstrafordelene med å ligge bak en trailer (fremfor en hvilken som helst annen bil) er at de er godt utrustet med (markerings)lys og kan ses gjennom det tetteste regn/snøvær. Samtidig har de ofte ekstremt kraftige lys foran, slik at man kan se langt fremover langs veien. Møter man andre trailere legger de seg ekstra ut til siden for å møte sine kollegaer på en trygg måte og det er aldri trangt om plassen for den som kommer bak. (Og så vet de gjerne hvor kontrollene er *kremt*).

Eneste “ulempen” med å ligge bak en trailer er at sjåførene er høflige. De bremser ned på lange strekninger, legger seg ut til siden og blinker med lysene for å si “Det er trygt å kjøre forbi nå.” Men jeg vil jo ikke forbi, jeg har det faktisk riktig så fint i trailerkjølvannet på mørke kvelder.

Derfor grubler jeg… Har vi et lyssignal for å si “Tusen takk, men det går helt fint. Jeg blir bak her.”?

Nilsbyen - Bjørkhylla

Rune M. Andersen — Sun, 05 Sep 2010 00:00:00 +0000

Tid: 4t 20 min Lengde: 13.1 km

I dag ble det endelig “sommer” igjen. Det var riktignok ikke meldt den store varmen, men med sola godt synlig ble det likevel fint. Turgruppa møttes i Nilsbyen for å ta turen mot vår lille perle Bjørkhylla. Jeg hadde med ekstra ulltrøye i sekken, men heller enn å ta den frem måtte jeg pakke ned jakka. Flott å være ute når sola skinner!

Vi gikk via Våddan gård og så på hestene til damenes store begeistring. Samtidig lærte jeg at det kan være farlig for menn å ri på hest. Spesielt i store sprang. Har visst noe med landingen å gjøre…

Ved Storfurua hadde en liten leir med småbarnsfamilier slått seg til ro, så vi tuslet forbi demningen og fant en rolig benk for oss selv. Der ble medbrakt niste fortært, blant annet nydelige brownies Anne hadde med. Takk til Sandra (og Toro) for bakverket. Etter rasten fortsatte vi til målet (Bjørkhylla) hvor mer niste/kake ble omsatt. Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen dit, men gjestmildheten var stor, og det ble plass til alle.

På vei hjem ble vi kjent med to små ekorn (-barn?) som lekte i trærne ved veien. De ble forsøkt fotografert mens Ellen mumlet noe om telelinse. Alltid kjekt å få tekniske råd av ei dame som kjører uten baklys, men til gjengjeld har motorlyset konstant tent ;) Hundene drev selvplukk av villbringebær langs veien og det ble vel noen søte bær på eierne også.

Alt i alt en kjempefin tur med skikkelig sommerfølelse, selv om høsten nærmer seg. Håper på flere av samme kaliber i løpet av september!

Sponset produkttest av Case-Mate TORQUE

Rune M. Andersen — Sun, 29 Aug 2010 00:00:00 +0000

For omtrent en uke siden mottok jeg pakken fra MyTrendyPhone, butikken som har spurt meg om jeg ville teste et av produktene deres. Blant utvalget av HTC-tilbehør valgte jeg et beskyttelsesdeksel, Case-Mate TORQUE som passer til min kjære Desire, og nå har jeg altså brukte det en stund og føler jeg kan beskrive inntrykket.

Nettsiden er tvetydig på om produktet er støpt av silikon eller gummi, men førsteinntrykket var at det var fryktelig glatt å holde i. En runde med såpe og vann hjalp litt, og sammen med slitasjen fra en ukes tukling føles det nå mye bedre i hånda.

Jeg satte også på skjermfilmen som fulgte med. Instruksen sa at man skulle løsne limsiden vha. den lille tapefliken som var påmontert, og begynne å feste nedenfra og opp. Det viste seg imidlertid å være feil, og siden skjermglasset er ørlite forskjellig utformet i topp og bunn måtte jeg pelle den av og prøve på nytt. I prosessen fikk jeg rusk imellom… Når man bruker telefonen i sterkt lys kan man også se regnbuefargede refleksjoner, som om det var olje på skjermen.

Dekselet passer fint til telefonen og har åpninger for USB, mic, jack, kamera m/LED og høyttaler. Alle hull er pent/OK laget og passer der de skal være. Kanten foran er litt høy og kommer i veien når jeg skal berøre ytterpunktene på skjermen, eller tørke skjermfettflekker mot et buksebein eller med en klut. Den har ikke mønster og er ikke like pen som baksida. Jeg liker det dekklignende mønsteret, med unntak av at produsenten har satt navnet sitt opp langs hele “ryggen” på telefonen. Litt diskresjon hadde gjort seg.

Rusk og støv setter seg etterhvert på dekselet, og gnir man det mot et plagg tar det med seg støvet. Det går greit nok å børste av, men på forsiden av telefonen, hvor gummien/silikonen er slett, ser dekselet grått ut, heller enn fristende blanksort. Hjørnene får mer berøring enn andre flater og er blankpolerte. Kanskje hadde det vært pent å bruke det prikkete mønsteret der. Rundt siden av dekselet er det en stygg kant som stammer fra støpinga. Igjen kunne litt mønstring vært bra.

Forøvrig gjør dekselet det det er ment å gjøre. Desire’n føles sikrere mot riper, støt og duskregn, og skjermfilmen har ikke forandret berøringsfølsomheten så vidt jeg kan kjenne. Telefonen kan legges på begge sider uten at knapper eller telefonkroppen møter bordet, og fordi dekselet er litt “seigt” blir den liggende i ro. Kjekt når man legger den fra seg i bilen f. eks.

Konklusjon

Gjør jobben, pen bakside, men mer vekt kunne vært lagt på forsidedetaljene.

Et avsluttende tips til MyTrendyPhone: produktbeskrivelsene på nettsiden ser ut som de er skrevet/oversatt av en 6-åring. Gjør en god jobb med oversettelsen, eller la de stå uoversatt.

Denne bloggposten er betalt for av MyTrendyPhone, ved at jeg har mottatt (til odel og eie) et produkt, mot at jeg skrev et review som innholdt lenker tilbake til dem. Meningene er mine egne.

Trønderhelga 2010

Rune M. Andersen — Wed, 25 Aug 2010 00:00:00 +0000

I helga arrangerte Nidaros brukshundklubb stevne på Schäferhundklubbens flotte områder på Stavsøra. Team Rambo var påmeldt A2L og H2L begge dager, samt lagdeltakelse i Nidaros Micros. Været var mildt sagt variert. Fra steikende ørkensol til øsende, pøsende monsunregn. Men slikt stopper ikke agilityfanatikere agilityentusiaster!

Det ble disk i alle tre lørdagsløpene, men bortsett fra en dårlig start med A2L var jeg fornøyd med gjennomføringen. Rambo er mer på nett enn han har vært i hele sommer og det ser ut som han er kvitt mageproblemene. Dette var debutdagen vår i klasse 2 i AG, så at vanskelighetsgraden øker må man regne med. “Heldigvis” var det jeg som disket oss ved å slippe blikket for tidlig. Fort gjort når man er sikker på at hunden er der den skal være.. men så var den ikke det likevel. Litt synd å bomme på “lette” kombinasjoner, men det er kanskje slik det blir når man fokuserer på det man tror blir vanskelig - og senker guarden på resten. Til gjengjeld rula Team Rambo loddtrekninga. Tre premier på ti lodd. Slå den!

Søndag ble det feilfritt løp, 1.-plass og napp i H2L. Wiii! Vårt første klasse-2-napp! Rambo fikk en fin pute til senga si i premie. Agilityen disket vi, men det var igjen en miste-blikket-feil og bortsett fra selve disken var jeg godt fornøyd med løpet. Lagløpet ble også feilfritt, men vi lagdisket totalt. Micros kommer sterkere tilbake neste sesong!

Selv om vi bare kom gjennom to av seks løp i helga er jeg glad og fornøyd. Ramboen min er tilbake i form og jeg føler at vi har god kontakt og mestrer 2-er-banene på en fin måte. Det betyr ikke at alt funker perfekt og at ting ikke kan forbedres, men at forventningene harmonerer noenlunde med prestasjonene - ok, ikke det med diskinga da ;)

Dessverre har store deler av sommeren gått bort i sykdom og vi har trent mindre enn planlagt. Da er det ekstra godt å kunne avslutte på en ålreit måte på hjemmebane. Hvis jeg ikke lar meg friste til å delta flere steder i høst da. “Bare ETT til…” Uansett krysser vi fingrene for fint høstvær slik at vi kan trene enda noen måneder :)

Rosablogger? Jeg?

Rune M. Andersen — Thu, 19 Aug 2010 00:00:00 +0000

Rosabloggerne skriver som regel en hel del om klær, sminke, festing, hårprodukter osv. De meste populære, f.eks. Voe, har store tilhengerskarer og er derfor blitt populære kanaler for reklame og produkttester/-plasseringer fra bedrifter som satser på fjortismarkedet.

I løpet av ferien fikk jeg mitt første tilbud om å skrive en produkttest, og jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg kunne besvare e-posten. Det kunne bli vanskelig å skille “redaksjonell omtale” fra “kjøpt spalteplass”, og hvor mye lar man seg egentlig påvirke i positiv eller negativ retning når man tar et slikt oppdrag? “Lurer jeg vennene mine?”, “Får jeg flere oppdrag om jeg er (falskt) positiv?”, “Blir jeg mer negativ fordi jeg prøver å ikke være overpositiv?” osv…

Etter litt betenkningstid valgte jeg å takke ja. Det ville bli en interessant erfaring, og avtalen var ganske enkel. Jeg ville motta et produkt for å teste, og det ble mitt til odel og eie etterpå. Til gjengjeld ønsket bedriften lenke til websiden sin. Et knippe produkter ble foreslått av dem, men ingen jeg ville kjøpt på eget initiativ. En test av noe jeg i utgangspunktet ikke har interesse for ville føles kunstig, derfor foreslo jeg et annet (i samme prisklasse) som jeg faktisk har lett etter. Det var greit, så nå er det på vei i posten.

Test følger når det er mottatt og utprøvd. Jeg skal bestrebe å skrive ærlig, om jeg blir fornøyd eller ei :)

Stav-stevnet på Tretten

Rune M. Andersen — Mon, 12 Jul 2010 00:00:00 +0000

I helga dro Team Rambo sammen med sitt fantastiske trofaste crew sørover til Tretten for å delta på det som i fjor ble kalt Lillehammer-stevnet. I år var stevneområdet altså flyttet et hakk nordover, og enda flere klubber var med som arrangører. Til sammen ble det avholdt fire separate stevner på tre dager.

Ved ankomst på fredag var det allerede arrangert flere løp, og rundt banen stod det tett-i-tett med telt. Det manglet bare litt NATO-mannskap og en Røde Kors-bil på å kunne kalle det en flyktningeleir. Vi slo opp det nyanskaffede teltet i tredje rad og hamret fortvilt pluggene ned i den harde grusen. Greit å ha slikt klargjort i god tid.

Lørdag

Første løp startet allerede 0800 lørdag morgen, og det var vanskelig å komme seg opp i riktig tid. Men på den andre siden slapp vi å løpe i solsteiken slik andre ekvipasjer måtte senere på dagen, for været var virkelig på topp. 1L-løpet gikk litt småtreigt, men OK. Kom gjennom feilfritt 0,5 sekunder under standardtida. Det ga en 5. plass og det siste nappet vi trengte i 1L. Jipp, endelig klar for opprykk!

H2L startet greit, men før slalomen ble det fusk - og på pølsa var det full stopp igjen. Pølse pølse pølse…

Pga sviktende motivasjon, utrivelig grus som støvet og reflekterte solvarme, og påtroppende allergireaksjon, gikk vi tilbake på campingen kort tid etter løpene. Der slappet vi av i påvente av kveldsgrillinga. Team Rambo hadde skaffet billigste sort overnatting, ei bittelita shabby campinghytte, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det - ved å ikke være inni hytta mer enn nødvendig. Likevel måtte jeg ta en høneblund i den altfor korte og fryktelig skrøpelige køyesenga for å prøve å dempe kløende nese. Det hjalp ikke så mye, så avslappinga fortsatte på gresset i skyggen med noen kalde pils.

På kvelden ble det hyggelig grilling med andre agilityentusiaster. Dessverre var det vanskelig å nyte kvelden med rennende nese og en konstant påtrengende behov for å nyse på kort varsel, så det ble tidlig kveld for min del.

Søndag

Litt senere start, kl 0900. Rambo ville ikke ha frokost og jeg hadde bange anelser om at han kanskje ikke var 100 % i form. Vi prøvde oss likevel på 1L-løpet, men etter noen hinder var han åpenbart lite interessert og gikk av banen - med meg etter. Jeg bestemte meg for å droppe H2L og ble i stedet sittende og deppe. Det tærer virkelig på humøret når vi ikke får det til på banen. Kombinert med dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt Rambo med meg til Tretten når vi kanskje heller burde vært hjemme, gjorde at jeg ikke var spesielt godt selskap akkurat da. Beklagelse sendes de som måtte holde ut med meg. “It’s not you, it’s me”.

Konklusjon

Ett OK løp, et veldig velkomment napp, ett løp som kunne blitt OK om han hadde kommet gjennom pølsa, og en dårlig dag på søndag.

I dag, mandag, ble avføringsprøve levert hos dyrlegen og nå vil vi ha svar på hva som er galt. Det er nødt til å være mer enn bare “forallergi” når det kommer og går slik det gjør. Fredagskvelden snakket jeg med ei dame som også gikk agility med puddel. Hun hadde vært gjennom et veldig likt sykdomsløp med en av sine hunder - det viste seg å være et bakterielt problem i mage/tarm og hunden var blitt bra igjen etter behandling. Nå vil vi også bli friske og raske!

NKK-stevnet i Trondheim

Rune M. Andersen — Tue, 06 Jul 2010 00:00:00 +0000

Helga 3. og 4. juli var det internasjonal utstilling i regi av NKK på Leangen travbane. I tillegg til lydighet og eksteriørutstilling har det også foregått agility, og Team Rambo var selvsagt påmeldt.

Lørdag var det Gauldal Hundeklubb som tok hånd om agilityringen og Nidaros-gjengen fikk slappe av, nyte det flotte solværet og bare tenke på løpene sine. Søndag var det motsatt, bare med litt mindre sol.

Lørdagens

… løp gikk ikke særlig bra, det ble disk i både 1L og H2L. Rambo var generelt ikke “på”, og ville helst tusse rundt og snuse i gresset. Om det var tispelukt, hestelukt eller noe annet som var årsaken vet jeg ikke. Til tross for at motivasjonen ikke satt 100 % prøvde vi å komme oss gjennom løypene, men det buttet flere steder og igjen var pølsa blitt et problemhinder. Også nå som han har tatt pølsa uten problemer på de siste treningene…

Søndag

… gikk det litt bedre. 1L fikk en dårlig start da Rambo “bare måtte” ut av banen en tur for å hilse på kjente. Men vi kom i gang igjen og fullførte med én vegring i slalomen (i tillegg til mange tidsfeil). Endte på en tredjeplass av totalt fire startende.

Lagløpet med Nidaros Micros gikk ikke så verst. Ved enden av stigen fant Rambo en pelsdott som en annen hund hadde donert. Denne måtte studeres og snuses på før det var “trygt” å fortsette. Resten av løypa gikk bra, ikke full guffe og så teknisk godt som man ønsker seg, men helt OK. Dessverre ble det lagdisk totalt, faktisk kom ingen av de tre påmeldte smålagene gjennom.

Mellom lag- og hoppløpene tok jeg Rambo med på en luftetur, og da ble det klart hvorfor han ikke var helt seg selv. Dårlig mage igjen, etter halvannen uke uten problemer. Dermed ble H2L avlyst og Rambo fikk ta det med ro resten av dagen. Heldigvis hadde han god matlyst på ettermiddagen og fikk i seg to fine porsjoner med fiskepudding. Mandag så alt bra ut igjen. Nå krysser vi fingrene og håper at vi slipper flere magesjaurunder.

Stor takk til Team Rambos fantastiske fluffer Ellen! :)

Snekker Andersen: Gjør-det-selv grillbord til terrassen

Rune M. Andersen — Fri, 25 Jun 2010 00:00:00 +0000

De som har diskutert alternative karriereveier med meg vet at hvis jeg ikke hadde drevet med data hadde jeg vært snekker :) Jeg liker å jobbe med materialer, se resultatet av det jeg gjør, og jeg synes naturligvis det er gøy med verktøy. Spesielt de store elektriske.

Etter at jeg kvittet meg med den store grillen i fjor, og kastet bordet den stod på/i, har den nye lillegrillen måttet stå på selve terrassebordet. Ikke så praktisk… Men “snekker” Andersen visste råd: man lager et nytt grillbord selv. Mye morsommere enn å kjøpe noe ferdig!

På Byggmakker Tiller fant jeg materialer, alt sammen trykkimpregnert. Kjekt når det skal stå lenge ute. De har også et veldig fint sagrom hvor man kan kappe opp materialen i overkommelige størrelser før man tar den med hjem. Jeg grovkappa de store bitene, og terrassebordene i nøyaktige lengder. Det sparer mye målearbeid senere.

Hjemme fant jeg frem verktøyet og rigga meg til på terrassen. Starta med å lage ei ramme som skulle bli bordplata, litt mindre enn terrassebordene, slik at det ble et overheng. Deretter skrudde jeg bordene på ramma med passende glippe bordene imellom. 140 cm bredt og 65 cm dypt ble det. Så kappa jeg føtter i 70 cm høyde og monterte innvendig i hjørnene på ramma. Deretter målte jeg avstanden beina imellom nede (oppe?) ved borplata og lagde stabiliserende tverrgåere. At beina har flatsida fram, mens tverrgåerne har et smalt snitt, er en fin detalj synes jeg. Da ser det mindre ut som en kjedelig boks.

Til slutt ble bordet utplassert og grillen flyttet til sitt nye hjem. Det ble støtt som fjell og jeg er fryktelig fornøyd med min egen innsats. Morsomt å være møbelsnekker! :)

Alt i alt kostet bordet meg 360 kr + noen skruer (som jeg har massevis igjen av i eska), og ca 3 timers innsats.

Tur i Estenstadmarka med lille lakris

Rune M. Andersen — Sun, 20 Jun 2010 00:00:00 +0000

Tid: 3 t 40 min Lengde: 6,3 km

I dag ble turgruppas nyeste medlem Kiska (a.k.a. lille lakris) med ut på vandring, skjønt mesteparten av vandringa befant hun seg i ryggsekken til mor. Vi startet fra Othilienborg og satte retningen mot Estenstadmarka. Været var så som så, ikke spesielt varmt, men vi slapp unna den voldsomme nedbøren som har herjet i Trøndelag de siste dagene. Litt regn på starten av turen, men det gikk heldigvis raskt over.

Bortsett fra at Anne nesten gikk feil i et stivalg kom vi oss trygt frem til rasteplassen. Stedsansen har vi hørt er medfødt, og dessverre er verken Anne eller jeg genetisk disponert for å utvikle slikt. Men Ellen har hjerne som ei rotte (i positiv forstand, selvsagt) og finner frem på selv de mest snirklete stier. I tillegg kan hun snakke med elgen (nei, ikke “rope på elgen”) , så vi er trygge i villmarka så lenge hun er med.

Mens de voksne fant seg til rette på en stamme slappet Kiska av på pleddet sitt. Hun har veldig godt sovehjerte og sov rett gjennom en liten fotosession. Etter å ha drukket seg høy på kaffe bestemte Ellen seg for å røske pelsen av den nærmeste hunden hun kunne finne. Ozzy ble brått og uventet utpekt som frivillig. Til alt hell sitter cairn-pels løst (desto løsere jo eldre den er), så han slapp fra nappinga med helsa i god behold. Faktisk ble han ganske så stram og fin over ryggen.

Da hundestellet var over, og Kiska omtrent ferdigslumret, tok vi beina fatt og vandret hjem igjen. Det ble straks kjølig da vi kom inn mellom trærne og bort fra den lille solsteiken vi hadde på rasteplassen. Den lille hadde igjen fått plass i mors sekk og småduppet mens vi gikk, varm og god innpakket i fleecepledd. Noen hunder vet virkelig å nyte livet :)

Rørosstevnet 2010

Rune M. Andersen — Sat, 12 Jun 2010 00:00:00 +0000

I dag deltok Team Rambo på agilitystevne på Røros. Det var bare et endagsstevne, så vi (jeg) bestemte oss (meg) for å kjøre oppover og tilbake på samme dag. Det betydde at vi måtte opp kl 0500 (på en lørdags morgen) for å rekke frem i tide. Galskap… Med oss i bilen hadde vi Anniken og Kita som for øyeblikket var billøse pga et “nysertifisert” familiemedlem. Hyggelig med selskap når man er ute på “langtur”.

Alle værnettsteder meldte regnvær - alle fikk rett. Det høljet ned nesten i ett strekk fra vi ankom, bare småetapper innimellom var “tørre”. Først da vi dro begynte det verste regnet å gi seg. Men Janniche hadde tatt med klubbteltet og Ellen hadde lånt oss gapahuken, så alle hadde heldigvis tørre steder å oppholde seg.

Røros hundeklubb har visst lite fartstid med agilitystevner og det kunne man merke. Men man bør forsøke å være overbærende med nykomlingene, det er tross alt flott at det er flere som arrangerer stevner i nærheten. Noen velmenende råd råd for fremtidige arrangementer kan likevel gis:

Legg tidsskjemaet etter når klassene faktisk skal starte, i det minste i riktig rekkefølge.
På kartet: tegn banen der den skal være, ikke et helt annet sted.
Plasser kaféen nærmere enn 10 min gange fra banen, det gir bedre omsetning.
Organiser parkering i nærheten, og vær konsekvent på parkeringsreglene.
Kontroller at hindrene holder NKK-standard, og ha nok av dem.
Pass på at banen er 100% klar før en ekvipasje starter.

Litt rom for forbedringer, men til neste år blir det nok bedre. Været også, håper vi :)

Løpene

For Team Rambo gikk det både bra og dårlig denne dagen. Hoppløpet var litt klønete gjennomført, jeg ser tydelig på opptaket hvor jeg gikk i baret; endret retning for tidlig, og glemte løypa. Men Rambo gikk pølsa! Endelig! En seier i seg selv egentlig. Fra opptaket fikk vi tre vegringer, men på kritikkskjemaet var den ene strøket. Dermed ble det andreplass og fin rosett. Gratulerer til Marianne som vant velfortjent!

Agilityløpet gikk ikke bra. Vi rotet i starten, disket, men fortsatte og var egentlig tilbake i siget da noe stjal Rambos oppmerksomhet. Dermed mistet jeg kontakt og han gikk av banen. Marianne vant også denne klassen, gratulerer igjen! Nei, det gjordet hun ikke, det var i 2L hun vant. 1L ble nemlig vunnet av Bente og Tyra! Gratulerer! :)

Oslo Hundeshow 2010

Rune M. Andersen — Tue, 01 Jun 2010 00:00:00 +0000

I år som i fjor skulle Team Rambo delta på Oslo Hundeshow. Vi har levd lenge på 2009-seieren, men nå begynte det å bli på tide med nye meritter. Det er gøy å delta på stevner hvor det er mange forskjellige folk og klubber som deltar, da blir det litt tøffere konkurranse og seierene smaker bedre.

Lørdag

Dagen startet med solskinn, men etterhvert tidvis vind og regn. Lyn og torden fikk vi også oppleve. Det verste ga seg heldigvis fort slik at vi slapp å trekke på oss regntøyet. Mange Nidarosinger hadde tatt turen, og vi holdt base sammen med Julie S. og Ingrid B. Trine hadde vært snill å låne bort stevneteltet sitt igjen, slik at Rambo fikk slappe av i skyggen - og i ly for vind og regn. Takk Trine!

I 1L-løpet mista jeg Rambo av syne, tok en dobbel piruett og kom fullstendig ut av det. Rambo gikk (flau) av banen, og jeg fulgte etter. Så pinlig at det ikke engang er tatt med i videoen… H2L-løpet ble bedre, og vi endte på en 4.-plass, bare 1,5 sekunder unna å få napp! *argh* Men tross alt var jeg veldig fornøyd, det var en kronglete bane.

På ettermiddagen ble det et hyggelig, men kort besøk hos Lise-Lotte. Kvelden ble avrundet med middag på kinarestaurant med Nidarosinger og påfølgende MGP-titting i fellesstua på gårdsmotellet.

Søndag

Vanligvis er det banen som er nærmest leiren som er vanskeligst å få til pga. alle luktene som distraherer Rambo. Men denne dagen klaffet det, Rambo gikk som ei kule og vi fullførte feilfritt. Det ble en 2.-plass (m/napp), kun slått på tid. Hakk i hæl fulgte Marianne med Harriet, gratulerer med feilfritt løp og tredjeplass!

Hoppløpet hadde jeg store forhåpninger til, banen var enklere enn på lørdag, og jeg ville gjerne få det nappet som hadde forsvunnet rett foran nesa mi. Dessverre var pølsa hinder nummer 2, og der ble det kluss. Rambo var to ganger inni, men kom ut igjen, og jeg ga opp. Etterpå fant vi oss ei pølse på treningsbanen og da gikk han (selvsagt) gjennom uten problemer.

Det ble ei hektisk helg med mange inntrykk, mye aktivitet og gode minner. Må rette en stor takk til “tante” Ellen som har vært crew for Team Rambo og varmet opp hund, handlet kioskmat, filmet og stått på som bare juling. Veldig fint å ha god hjelp når man er stresset og hodet koker.

Agilitystevne i Nidaros Brukshundklubb

Rune M. Andersen — Mon, 31 May 2010 00:00:00 +0000

Lørdag 22. mai arrangerte klubben vår agilitystevne på Stavsøra. Jeg hadde meldt på tre løp, men på stevnedagen ble også et lagløp hastepåmeldt.

Det startet dårlig i 1L med disk pga. tjuvstart. Pølsa viste seg også å bli et problem - den lille puddelen ville ikke gjennom. Lagløpet (uoffisiell deltakelse) gikk bedre, men vi brukte lang tid og pølsa var fremdeles vrien.

H2L (første 2-løp siden etter opprykket) gikk litt bedre, det ble iallfall gjennomført, men vi pådro oss totalt 26,31 feilpoeng, 10 av dem pga. pølsa (igjen), resten for all tiden vi brukte på å få den til… Til slutt var det åpenhopp som endte med disk. Etter et par forsøk ga jeg opp pølsa og prøvde heller å få til resten.

Synd at pølsa er blitt et problemhinder, spesielt når jeg føler det gikk fint forøvrig. Men da vet vi hva vi har å trene på i sommer.

Til topps på Våttakammen

Rune M. Andersen — Mon, 24 May 2010 00:00:00 +0000

Tid: 4 timer Lengde: 9,2 km

Til Topps-rundene er i gang, og etter Månen bestemte vi oss for å gå til Våttakammen og Geitfjellet. Turgruppa var noe redusert i dag, siden Anne var på reise og Rambo var “sykmeldt”. Han hadde mye blod i avføringa i går og fikk beskjed av dyrlegen om å holde seg i ro til alt var i orden.

Vi gikk fra Baklidammen mot Helkansetra først. Stiene var stort sett fine og tørre, bare noen få små våte partier. Fra setra og opp til Våttakammen var det derimot en del bløtt, men ikke verre enn at det var fint mulig å gå utenom. På toppen ble det en kort rastepause hvor vi nøt mat og snop, Bente er flink å ta med godbiter til oss tobente også :)

Til Geitfjellet var det flere våte partier, men også den etappen kom vi gjennom (omtrent) tørrskodd. Og mer snop ble satt til livs vel fremme. Til tross for at sola viste seg innimellom var det ikke veldig varmt i lufta. Noen regndråper ble det også, i hovedsak på Våttakammen, men heldigvis ikke så mye at vi rakk å bli våte i tøyet.

Veien tilbake gikk via Lavollen og forbi Baklidammen, hvor “noen” av hundene tok et “frivillig” assistert bad. Greit å ikke skitne til BMW med møkkete labber ;) Årets første tur i Bymarka var dermed gjennomført, og det er godt å se at vinteren har sluppet taket. Ser frem til flere turer i enda varmere vær ganske snart.

Usability week - billettautomaten

Rune M. Andersen — Sat, 22 May 2010 00:00:00 +0000

Som nevnt tidligere har vi hatt en frustrerende opplevelse med billettautomaten til undergrunnen i London. Derfor filmet vi Tone da hun skulle kjøpe billett for første gang.

Oppgaven høres enkel ut. Men se og le!

Usability week - dag 6

Rune M. Andersen — Sat, 22 May 2010 00:00:00 +0000

Del to av “Application Usability” var et lite oppsving i forhold til den første. Vi gikk gjennom eksempler på gode og dårlige implementasjoner og diskuterte hva vi mente gjorde dem gode og dårlige.

Etter lunsj måtte jeg komme meg til Heathrow, så jeg stilte meg i en lang kø foran billettautomaten på undergrunnen, rimelig trygg på at denne gangen ville jeg få det til. Men da det ble min tur skiftet skjermen plutselig til “Closed”. Forbanna trivelig… Så da var det ut av køen og stille meg bakerst i den neste. Da jeg omsider kom frem til automaten (igjen) valgte jeg enkeltbillett og begynte å søke etter “Heathrow”. Fikk fire forskjellige treff, og det var langt fra klart hvilket som var mest riktig. Så da var det tilbake til start og heller bestille en sonebillett. Det gikk heldigvis bra, så jeg kom meg av gårde.

Heathrow er ikke en flyplass etter min smak. Enormt støyete og travel, og med nesten utelukkende dyre restauranter og butikker. Og siden jeg ikke fikk vite hvilken gate jeg skulle til før en halvtime før flyet gikk, måtte jeg oppholde meg i den enorme ventesalen hvor alle andre også satt. Ved gate’en var det heldigvis roligere - bortsett fra damen som ville at jeg skulle svare på “noen få spørsmål” som handlet mest om hva jeg visste om Heathrows mijøtiltak. Det vet jeg til orientering svært lite om.

Summa summarum vil jeg si at Nielsen Norman Group var en aldri så liten skuffelse. Fokuset var mest på folk som visste svært lite om brukbarhet i utgangspunktet - og (web)applikasjoner i det hele tatt. Synd for en ingeniør som vil ha hard core faglig påfyll. Ingen aha-opplevelser eller banebrytende forskning, bare mer av det vi vet fra før. Tror jeg satser på smalere arrangementer i fremtiden.

London var derimot en fin opplevelse, og selskap var bra. Selv om det var begrenset tid til å se og oppleve ting føler jeg vi har fått plass til mye. Men mye gjenstår. Artig med storbyopphold, samtidig er det godt å komme hjem igjen til roligere omgivelser.

Usability week - dag 5

Rune M. Andersen — Thu, 20 May 2010 00:00:00 +0000

Den siste doble sesjonen var en skuffelse. “Application Usability 1” dreide seg i hovedsak om å gjennomgå alle slags elementer et program eller en webside kan inneholde. Kryssbokser, knapper, nedtrekksmenyer osv… Svært lite teknisk, bare generelle betrakninger om at “noen ganger er det greit å ha etiketten her, andre ganger passer den bedre der”. Gikk lei og diskuterte mye med foredragsholderen, sikkert til stor irritasjon for de andre i rommet. Men men… de ser meg neppe noensinne igjen, så de får bare bite tennene sammen og holde ut.

Til i kveld hadde Christine reservert bord på Rules, den eldste restauranten i London. Den nyankomne Tone hadde enda ikke kjøpt billett til banen, så vi fikk anledning til å brukerteste den - og filme “prestasjonen”. Video kommer på nett når jeg får bedre båndbredde til opplasting.

Innad i gruppa veksles det på å være bjellesau, og idag tok Christine oss med på en aldri så liten klatretur. 193 trappetrinn i en spiraltrapp over et ukjent antall etasjer. Fikk iallfall trimmet før middagen.

Restauranten var et flott sted i gammel engelsk stil med hvite duker, trepaneler, messingstenger, jakttroféer og matretter fra øverste hylle. En steik og sticky toffee pudding ble satt til livs og begge deler smakte utmerket. Etter å ha gjort opp regninga gikk vi gatelangs tilbake, via Trafalgar Square. Britene liker monumenter, ingen tvil om det.

I morgen er siste dag, og omkring lunsj må jeg begynne å komme meg av gårde. Tenker å ta banen til Paddington og flytoget derfra til Heathrow. Burde være en grei reisemåte midt på dagen. Hvis fortsettelsen av dagens sesjon ikke er stort bedre enn hva vi allerede har gjennomgått slipper jeg iallfall å gå glipp av noe interessant…

Usability week - dag 4

Rune M. Andersen — Wed, 19 May 2010 00:00:00 +0000

Ahhhh, temabytte! I dag har vi gått gjennom gode og dårlige eksempler på design av iPhone-apps og småskjermbaserte programmer/tjenester, og det viser seg at det er minst like lett å rote til et lite GUI som et stort. Mange videoer av brukertester og bilder gjorde sesjonen både interessant og lettlivet. Mye er lært om hvordan man bør - og ikke bør - designe.

De siste dagene har Kai, Christine og jeg snakket om å finne et show, stand-up, eller noe annet morsomt å delta på. En hjelpsom mann i respesjonen visste akkurat hva vi lette etter og tipset om The Comedy Store på Piccadilly. Vi kjøpte billetter på nett og hoppet på banen for å finne et sted å spise middag i nærheten. Etter å ha vurdert alternativene havnet vi på en italiensk restaurant hvor jeg kjøpte en spaghettirett. Christine mente spaghetti var simpel og kjedelig mat, så hun bestilte noe mye bedre; spaghetti med litt flatere profil ;)

Vi var kanskje heldige med timing av showbesøket, det viste seg iallfall at det var improvisasjonskveld med Comedy Store Players på onsdager. Seks karer tok inspirasjon fra salen og holdt det gående med forskjellige temaer og leker i et forrykende tempo. VANVITTIG morsomt var det, jeg lo så jeg hadde krampe i kjevene og vondt i halsen!

Anbefaler alle som har tenkt seg til London å dra på det samme, det kostet i underkant av 20 pund og gir mye valuta for pengene.

Usability week - dag 3

Rune M. Andersen — Tue, 18 May 2010 00:00:00 +0000

De siste hundretalls slidene ble gjennomgått i dag, ser frem til temabytte nå. I morgen blir det design/utvikling for mobile enheter, med iPhone-fokus.

Etter det faglige tok vi turen til området ved Tower. Ingen rundtur i borggården, men vi tuslet rundt, kikket og tok bilder. Spiste middag på en pub/restaurant hvor jeg gjentok gårdagens suksess med Tikka Masala - denne gangen servert varm. Veldig god mat! Videre gikk vi over Tower Bridge til den luksuriøse andre siden av Themsen. Mye stål og glass, med moderne bryggeområder. De mest fascinerende byggene var et gammelt skipsverft hvor hele gården var overbygget av et enormt glasstak i gammel smijernstil.

Spaserturen endte med å krysse London Bridge tilbake til “riktig” side av elva hvor vi tok banen hjem igjen. Vi har jo kjøpt Oyster card, så vi forventer valuta for penga.

Usability week - dag 2

Rune M. Andersen — Mon, 17 May 2010 00:00:00 +0000

Programmet fortsatte i dag, ca 200 nye slides. Delvis går det sakte fremover, delvis er det raske etapper hvor man må henge med i det som blir presentert. Har jobbet litt i gruppe i og blitt “kjent” med en håndfull personer som sitter på bordet bak. Lekte med “design patterns” og “mental modelling”. Det første er ganske enkelt en formalisering av hvilke strukturelle elementer en kan bruke i (web)applikasjoner, som nedtrekksmenyer, tabeller, brødsmulestier og andre standardfunksjoner. Mental modelling går på å beskrive en slags idéell virkelighet eller hendelse for å avsløre eventuelle forskjeller i hvordan brukeren og utvikleren oppfatter virkeligheten. Delvis banalt, men også en grei måte å luke ut tullemisforståelser som fort kan bli dyre.

Etter konferansen gikk NTNU-gjengen til Harrods hvor vi kjøpte mat og drikke for å ta med til Hyde Park. Selveste Mr. Al-Fayed droppet også innom, sammen med fire av sine nærmeste (livvakter). Senteret var en spesiell opplevelse. Et helt kvartal dekket med butikker, men ikke på den vanlige kjøpesentermåten vi er vant til hjemmefra. I stedet var butikkene samlet som markeder i sammenkoblede rom slik at det føltes som å gå rundt i små gater, heller enn å gå inn og ut av separate butikker.

Vi kjøpte med oss diverse godsaker og fant et stykke plen ved Serpentine hvor vi slo oss ned og slappet av. I dag hadde vi heldigvis fint vær, selv om BBC-varselet truet med regn. Veldig trivelig å bare sitte i parken og slappe av, kunne ønske vi hadde et slikt grøntområde i Trondheim. Marinen og Festningen blir småsaker sammenlignet med denne parken.

Etterhvert begynte det å bli mørkt så vi beveget oss i retning hotellet. Vi passerte en stor mengde fugler som holdt til i og omkring elva og jeg ble fullstendig fascinert over hvor flotte de var på nært hold. Hegrer, ender, gjess og svaner tasset ubeskjedent rundt føttene våre og lurte på om vi kanskje hadde noe godt å tilby, og ved vannkanten sov et kull andunger i en stor klynge for å dele varme.

Nusselig og fantastisk, bedre naturdokumentar kan man ikke be om!

Usability week - dag 1

Rune M. Andersen — Sun, 16 May 2010 00:00:00 +0000

I dag startet programmet. Deltar på “Designing Complex Applications and Websites 1”, men det var en treig start. Mange grunnleggende begreper ble gjennomgått til det kjedsommelige og i overkant av 300 PowerPoint-slides vist frem… Tok seg heldigvis opp mot slutten av dagen, og i morgen blir det forhåpentligvis mer kjøtt på beinet.

I sekstida tok vi undergrunnsbanen til Soho. Billettautomatene skjønte vi fint lite av, så vi måtte stå kø for å få et ukeskort hver. Når man først har skaffet seg kortet (Oyster card) er banen heldigvis grei å bruke, bare å følge skiltene og vite om man skal nord-, sør-, øst- eller vestover. Et effektivt transportmiddel.

Etter å ha rotet rundt i gatene i jakt på et sted å spise fant vi Chinatown og en restaurant som så ok ut. En morsom engelskkineser tok imot bestillingene våre og hadde noe spesielle anbefalinger :) Jeg bestilte biffkjøtt med grønnsaker, et trygt og godt valg. Vårruller attåt ble det også. Fra Chinatown gikk vi til Leicester Square, et fint “lite” torg hvor kinoene så ut til å stå i fokus, så iallfall tre av dem rundt den åpne plassen. Der stakk vi også innom en egen Häagen-Dazs-butikk og kjøpte is til dessert. Jeg valgte “Cookie and cream”, nydelig god is!

De siste timene av kvelden ble tilbrakt på en pub i nærheten av hotellet. Der lærte vi blant annet at det i Englang visstnok er vanlig å kjøpe ferdigblandede drinker i svære mugger - så det gjorde vi naturligvis. Dessverre oppdaget bartenderen at han manglet essensielle ingredienser midt i miksinga, men han fikk laget en nødblanding som egentlig ble ganske god. Dog med kraftig eplesmak…

Usability week - dag 0

Rune M. Andersen — Sat, 15 May 2010 00:00:00 +0000

Ankom London i dag, varmt og oppholdsvær. Reise sammen med Kai og Christine fra Værnes, via Kastrup og til Heathrow. Sjekket inn på hotellet vårt, Park Plaza Victoria, og fant en lokal pub/restaurant hvor vi spiste og drakk oss mette. Tok fish and chips til middag og en sticky toffee pudding til dessert etter anbefaling fra Christine. Og ja, den var veldig god :)

Har en sterk mandagsfølelse selv om det er lørdag, og i morgen søndag starter programmet på Usability Week. Ser frem til heftig opplegg med dyktige fagfolk. For ettermiddagene til uka har vi planer om Hyde Park, Science Museum og en gammel og tradisjonsrik restaurant som jeg ikke husker navnet på i farta. Vi så plakater som tyder på at Ricky Gervais opptrer i London i disse dager, men det har vi ikke undersøkt enda. Hadde vært morsom å se han live iallfall.

Årets terminliste for agilitystevner

Rune M. Andersen — Thu, 13 May 2010 00:00:00 +0000

Har stirret meg sliten på NKKs terminliste og prøvd å finne ut hvilke stevner jeg har lyst å delta på i år. Foreløpig ser det slik ut:

Dato	Konkurranse
22. mai	Nidaros Brukshundklubb
29.-30. mai	Oslo Hundeshow (Stovner Hundeklubb og Nes Hundeklubb)
12. juni	Røros Hundeklubb
3.-4. juli	NKK og Nidaros Brukshundklubb
10.-11. juli	Stavstevnet (Gjøvik Hundeklubb og Gudbrandsdal Hundeklubb)
21.-22. august	Trønderhelga (Nidaros Brukshundklubb og Selbu Trekk- og Brukshundklubb)

Soveroms-TV. Ledningsfritt.

Rune M. Andersen — Thu, 13 May 2010 00:00:00 +0000

Onsdag var Trine og jeg på shoppingrunde og kjøpe en 32" Sony LCD til soverommet. Men kanalutvalget har vært magert siden det fantes verken strøm eller kabel-TV-uttak på veggen TVen ble montert. Jeg hadde ikke lyst å ha så mange ledninger på kryss og tvers av rommet, så idéen var å hente alt gjennom veggen fra stua. Stue-TVen står nemlig rett på andre siden, og der er også alt annet av elektronikk koblet opp.

Siden ny-TVen er montert høyt oppe på veggen (for å oppnå behagelig innsynsvinkel fra ryggliggende stilling), og kontakter/elektronikk er i gulvhøyde på stua, ble løsningen å føre ledningene oppover inni veggen, via to relativt store hull boret til anledningen. På stua er hullet i gulvhøyde bak TV-seksjonen, mens det på soverommet er skjult bak TVen. Strøm, kabel-TV og bilde+lyd fra PC er alt som trengs. Da kan vi se både TV, DVDer, og PC rett fra senga. Nice!

Tips om du tenker å gjøre det samme: Sjekk at veggen ikke er full av seig isolasjon, pass på så du ikke skader skjulte strøm/vannrør, og husk å bore begge hullene innenfor samme hulrom i reisverket. Synd om de havner på hver sin side av en bjelke…

Vårklar kjerre

Rune M. Andersen — Sun, 09 May 2010 00:00:00 +0000

Team Rambo-kjerra har fått nye felger (TSW Croft 225/45-R17), nye dekk (Goodyear OptiGrip), er grundig rengjort (inn- og utvendig) og venter nå på vårens polish. Tenker jeg kommer til å kjøpe en rimelig poleringsmaskin i år, sikkert verdt pengene å slippe unna det manuelle strevet. Og kanskje kan det være motivasjon nok til å gjøre bilen skikkelig ren oftere, kommer fort en del asfaltprikker langs sidene.

17"-felger (i stedet for 16" som jeg hadde før) betyr at en del komfort forsvinner. Spesielt er overgangen hard når man bytter fra deilig myke piggfridekk. Mer bråk blir det også. Regner med gutta forstår hvorfor man gjør dette offeret. Til jentene sier jeg bare: høyhælte sko.

Vårens første agilitytrening - i snøvær

Rune M. Andersen — Mon, 03 May 2010 00:00:00 +0000

Søndag sviktet jeg Bente & co etter å ha våknet og sett terrassen dekket av snø. Det ble visstnok en fin trening likevel for de som møtte opp, og vi bli enige om å prøve igjen i dag. Været var egentlig helt OK da jeg dro mot Stavsøra, men etter første runde på banen begynte det naturligvis å snø…

Vi prøvde på en bane som sto ferdig og terpet litt på den nye pølsa. Den nye duken er tyngre og stivere enn den gamle, og fargen er gått fra hvit til mørkeblå. Slike små ting kan være nok til å vippe en puddel av pinnen, men det gikk heldigvis ganske bra. De første rundene tvang han til og med den lille kroppen gjennom den tunge duken på egenhånd - uten at den ble løftet på. Det hele så visstnok ut som “å presse en puddel ut av en tube”. Ifølge Bente så klart :)

Trådløs lyd - done right

Rune M. Andersen — Tue, 27 Apr 2010 00:00:00 +0000

Spotify er kjekt! Spesielt når man kan nyte favorittmusikken på stuehøyttalerne i stedet for de puslete laptophøyttalerne. Eller på Creative-settet med fire fislelydbokser og en bitteliten sub som prøver å drukne diskanten i pløsen bass…

Jeg er på ingen måte audiofil. Joda, jeg hører forskjell på en god og en dårlig MP3, men jeg bruker ikke penger på gullkabler, superhøyttalere eller lydisolert rom. Ei heller hører jeg spesielt mye musikk, og hva som er hot på Platekompaniet er langt utenfor min interesse. Men i blant er det fint å nyte god lyd og da har jeg funnet den perfekte løsningen. For meg iallfall.

Lydkilden er en PC/Mac med Spotify. Har man lyst kan man selvsagt spille egne CDer og MP3er også, men det hopper jeg over akkurat nå.

Anlegget består av en Onkyo altmuligforsterker med et sett råbillige Radionette-høyttalere som gutta på HiFi-klubben sikkert ville felt tårer over (eller rasert i vilt sinne). Bruk det du har.

Så langt et ganske ordinært oppsett, men det er nå magien kommer. De fleste ville bare flytta laptopen bort til anlegget og kobla det hele sammen med en jack/phono-kabel. Men hvorfor være hulemann når man kan kjøre full hitech-pakke?

Første steg mot frelse er å skaffe seg en AirPort Express. Denne magiske dingsen fra alle hvite elektronikkprodukters mor (Apple) plugges rett i veggen og fungerer som en trådløs basestasjon. Den er i stand til så mangt, men akkurat nå er vi bare interessert i én funksjon: muligheten til å overføre lyd. Plugg AirPort’en i en stikkontakt i nærheten av anlegget, og strekk en ledning fra jack-utgangen til valgfri inngang på stereoen din. Deretter kjører du veiviseren for det trådløse oppsettet. Har du trådløsnett fra før kan den huke seg på, hvis ikke ordner den et for deg.

Når elektronikken er på plass, mangler bare én ting: å frakte lyden trådløst fra datamaskina, via AirPort’en til anlegget. Apple hadde nok tenkt at det skulle skje via iTunes, men min lydkilde er altså Spotify. Heldigvis har noen smarte amøber laget Airfoil.

Programmet (som finnes til både Mac og Windows) finner automatisk ut hvilke lydkilder som er aktive på datamaskina, og hvilke basestasjoner lyden kan sendes til. Ved to knappetrykk er showet i gang og musikken kan runge i stua. Resten av lyden fra maskina får man i de innebygde høyttalerne, slik at festen ikke skjemmes av Facebook-pling og annet fjas. Får du lyst å se en YouTube-snutt kan du gjøre det også uten å plage andre.

Dermed strømmer godlyden fra Spotify til stuehøyttalerne på magisk vis. Ingen kabler rundt data’n og den slipper å stå langt der borte i hylla. Da gjenstår det bare å lene seg tilbake og nyte musikken!

Vår i Estenstadmarka

Rune M. Andersen — Mon, 26 Apr 2010 00:00:00 +0000

Lengde: 10.2 km Tid: 4 t 15 min

Mens snøen har vært på tilbakegang i “lavlandet” den siste måneden ligger det fremdeles en del igjen i marka. Men stiene begynner å bli fine, og inni skogen er det mye bart. I dag gikk turgruppa fra Othilienborg i retning Estenstadmarka. Vi gikk mest på småstier og holdt oss dermed unna de mest folkerike områdene. Hundene koste seg og hoppet og sprang på myk skogbunn. Vi svingte innom den fineste delen av marka, hvor trærne står spredt og bakken er flat og vanligvis lysegrønn av mose. Litt kaldt ennå, men det er godt å vite at sommeren snart er tilbake. Da blir det fint å ligge i mosen og bare nyte livet.

Etter en liten pustepause på ei rot gikk vi videre mot Estenstadhytta. Vi begynte å bli sultne og tørste, og gledet oss til å kjøpe noe godt for å få tilbake energien. Men til vår enorme skuffelse var hytta stengt! Stengt! På en super turdag! Makan! Noen har misforstått hva turgåerne vil ha… :/ Vi “nøt” en benk mens vi tutret over hvor dårlig gjort det var å nekte oss kaffe og sukkerholdig mat i en sådan tid, og begynte slappe på tilbaketuren.

Veivalget ble diskutert og “korteste vei” fremmet som forslag gjentatte ganger (av flere enn meg - tror jeg). Det er slitsomt å gå når man har lavt blodsukker, men vi kom oss nå ned igjen. Vel fremme måtte jeg ta en akutt-Pepsi Max for å gjenopprettet væskebalansen, deretter ble det hamstret sjokolade på den lokale Brustadbua. Det er sant; man kjøper mer snop når man er sulten ;)

Arteriepinsett

Rune M. Andersen — Tue, 23 Mar 2010 00:00:00 +0000

For vel et døgn siden overtok jeg en døende laptop. Den var blitt tråkket på og hadde fått “hodet” knust av harde hæler. Til alt hell var innmaten berget, men eieren hadde forlengst gått lei av løs-skjerm-ordningen og kjøpt en erstatter av nyere årgang.

Men den gamles liv var ikke over med dét. Hos dr. Rune ble pasienten lagt i dyp narkose, alle fettete merker etter Microsofts klamme fingre vasket vekk, og en fersk og spretten Ubuntu 9.10 injisert intravenøst via USB-årene. Etter å ha konstantert at livet stod til å berge fikk pasienten ro over natten. I dag ble det en grundigere runde på operasjonsbordet. Bittesmå skruer ble fjernet med miniskrujern, ørsmå kontakter forsiktig løsnet, plastlister brutalt brutt opp, klistermerker varsom pellet av… og til slutt ble hodet amputert.

Etter å ha sydd alle sår ser det hele ut til å gro fint. De flimsete små ørene som lytter etter kryptiske samtaler i eteren (og som opprinnelig lå inni hodet) ble “pent” brettet sammen og klistret på brystkassa. De ser ut til å høre like godt der. En dose Xbox Media Center ble utskrevet, og pasienten er for tiden under opptrening for å lære å leve med løshode.

Tilstanden er stabil og fremtiden (i TV-seksjonen) ser lys ut.

Blind vold?

Rune M. Andersen — Sat, 20 Mar 2010 00:00:00 +0000

Etter en ryddeøkt tidligere i måneden hadde jeg samlet en håndfull kosedyr fra diverse anledninger. Premier, (tulle)gaver og andre ting jeg verken gadd ta vare på eller bruk tid på å gi bort. Tenkte Rambo kunne få leke med ett av dem, men for at han ikke skulle tygge i seg harde plastting klippet jeg bort øynene.

Det slo meg at den lille bjørnen egentlig så ganske creepy ut uten øyne, som noe hentet fra gutterommet til en seriemorder… Men Rambo var desto mer fornøyd, for med hull i “pelsen” var det fritt frem for å plukke ut vattfyllet. Og er det noe Rambo liker så er det å få brukt fortenna.

10 minutter senere var bjørnen temmelig “flatpanna” og ikke interessant å leke med lenger. Far fikk det ærefulle oppdraget å rydde stua for “hjernemasse”. Vi er jo tross alt et team - med hver vår spesialisering.

Estenstadmarka og Ladestien

Rune M. Andersen — Sun, 07 Mar 2010 00:00:00 +0000

Lørdag

Lengde: 7,2 km Tid: 2 t 45 min

Lørdag gikk vi den etter hvert vanlige løypa fra trafoen mot Estenstadmarka. Været er begynt å bli mildere, og vårfølelsen kommer så smått sigende. Rambo og Zorro fikk løpe fritt på stien og storkoste seg som bare to små bestevennhunder kan.

Fra Tomsetmyra gikk vi veien opp til hytta. Vi var visst tidlig ute, for det var nesten ingen andre å se på turen opp. Etter en liten kaffepause begynte imidlertid tilstrømningen, og akebrett og småttiser med snørrstriper begynte å fylle hytteveien.

Da vi kom ned på myra igjen valgte vi en alternativ rute tilbake, over en haug og inn i et flott furuskogområde. På sommeren pleier det å være heldekket av kraftig grønn mose, et nydelig skue. For tiden var det hvitt, men likevel trivelig. Ellen var tålmodig slik at jeg fikk lekt med fotoapparatet også. Det skarpe lyset er fremdeles utfordrende, men nå eksponerer jeg heller ekstra og finjusterer lysbalansen hjemme.

Søndag

Lengde: 7,3 km Tid: 3 t

Søndag ble det en rolig tur langs Ladestien. Vi startet fra Leangen gård og denne dagen var også Anne, Lita og Ozzy (the prince of darkness) med. Ikke så mange å se på stien, kanskje folk var redd det skulle være glatt eller vått. Vi gikk gjennom småskogene slik at hundene fikk lekt seg. Mange rare lukter å undersøke når det er vått.

På Sponhuset tok vi kaffepause med noe attåt. Noen spiste kanelbolle, andre spiste rømme med vaffel. Selv tok jeg vaffel med en beskjeden porsjon jordbærsyltetøy. Nam nam! Tror det smaker ekstra godt med vafler når man har gått langt for å spise dem.

På ettermiddagen ble det agilitytrening i ridehuset på Hårstad. Ellen stakk innom for å titte/skravle og fikk æren av å være crew for Team Rambo. Hun hentet og varmet opp hund før jeg skulle på banen, og gikk ned og plasserte i bilen etterpå. Tusen takk, Ellen, det var kjempegodt å få hele treninga tilrettelagt. :) Du er herved ansatt!

Grynning og grynting

Rune M. Andersen — Sun, 28 Feb 2010 00:00:00 +0000

Lengde: 7,7 km Tid: 4 timer

Lørdag gikk ei redusert turgruppe på en kraftig smell. Vi hadde tenkt oss mot Liaåsen, men fikk et innfall om å prøve en ny sti som Ellen trodde hun visste hvor ville ende. Siden damen har en medfødt navigasjonsgudegave ble jeg med på oppdagelsesferden. Det viste seg imidlertid at det var en temmelig dårlig sti, langt mellom fotsporene og fullstendig gjennomslag til kne/lår-høyde hver gang man bomma på det lille hardtråkkede området.

Vi trøsta oss med at vi snart ville komme ut på en annen og mer trafikkert sti, men plutselig var der ingen sti å se i det hele tatt, bare snø… Vi gikk noen meter tilbake og svingte over til en annen sti, fulgte den noen meter, men etterhvert stoppet der alle spor der også. Til alt hell kunne vi se og høre skiløpere på den andre siden av dalen, og Ellen mente (igjen) at hun visste hvor vi var. Hun fikk den kalde gleden av å grynne vei, siden jeg hadde tappet mine siste krefter i en Northug-lignende powerspurt gjennom løssnøen, på vei mot det jeg hadde blitt forespeilet var fast underlag.

Etter en time selvpining var det godt å kunne spasere videre uten å pakke “deilig, frisk” snø ned i skoene for hvert jævla eneste steg. Etter en uvanlig kort rådslagning ble planene omgjort til å gå raskeste vei til Estenstadhytta. Der fant vi et bord og nøt kanelbolle og drikke, mens småtassene ventet pent på utsiden.

Rambo var nok ganske sliten da vi kom hjem, det er ikke lett å gå i snøen med spisepinner til bein. En fattig trøst måtte være at Zorro er dobbelt så tung og bare hadde halvparten så lange spisepinner å hjelpe seg med…

Lengde: ca 10 km Tid: 3,5 t

Søndag ble det andre boller. Turgruppas bortkomne lam hadde vendt tilbake fra skieskapader og ble med på en runde gjennom byen - på fast underlag. Sola var fremme og temperaturen ikke for lav, et flott vintervær i grunn. Runden startet på Bromstad og gikk via Bekkvolldalen, over Gløshaugen, ned på Øya, over elva og til Suhmhuset hvor vi tok en velfortjent rastepause. Ellen var preget av en oppseilende forkjølelse og gryntet jevnlig mens vi gikk, men humøret var det ingenting i veien med. Mulig vi/jeg kom med noen slengbemerkninger, men med Anne til stede tør hun ikke gjøre noe likevel. Anne er nemlig mye sterkere i nærkamp, og har kunnskap om skitne triks så fæle at selv ikke de svartkledde gutta i Karate Kid ville hatt sjangs.

Videre gikk vi over Marinen, Bakklandet, Kuhaugen og tilbake til Bromstad hvor vi takket for laget. Jeg dro hjem spent på om jeg hadde fått noen gode bilder etter å ha eksperimentert med innstillingene på nykameraet. Har lært at snø er vanskelig å fotografere fordi kameraets lysmåler ønsker/tror at verden i gjennomsnitt er 18 % grå, og derfor kompanserer ved å dra lyset i bilder med mye snø ned. +1 eksponeringskompensering, eller manuell justering av lukketid/blender burde gjøre susen. Ikke sikker på at det ble fulltreff i første forsøk, men lysere ble det iallfall :)

Litt forkortet spor, glemte å slå på GPSen, og så gikk den tom like før målgang.

Søndagstur til Estenstadhytta

Rune M. Andersen — Sun, 21 Feb 2010 00:00:00 +0000

Tid: 2 t 16 min Lengde: 6,7 km

Siden agilitytreningene i vinter foregår på søndager kl 16 rekker vi vanligvis ikke så lang tur før middagen må fortæres. Men vi prøver å få til en liten runde likevel. I dag gikk vi til Estenstadhytta hvor vi koste oss med kanelbolle og kaffe. Vi var slett ikke alene i marka, både skiløpere og familier med barnevogn hadde tatt turen ut i det kalde godværet.

Å si “godværet” er egentlig i overkant optimistisk, for akkurat nå er jeg fryktelig lei av hele vinteren. Ønsker meg sol, varme, turer på myke stier i shorts, og bading i dammene. Men det er enda lenge til… :( På vei ned fra hytta traff vi Madlen sammen med kollegaer. Hennes første tur i Estenstadmarka visstnok, gratulerer med jomfruturen :)

Etter kanelbollerasten var jeg blitt såpass kald at å gå i bare nedoverbakker egentlig ikke skapte nok varme. Det var derfor ekstra godt å komme seg i bilen i dag, og omsider i godstolen med et pledd.

Etter middag fikk Rambo gjennomgå i dusjen, ble behørlig fønt og børstet, og til slutt klippet på knollen. Det var nok på høy tid, men balansen mellom nok pels til å tåle kulda, og lite nok pels til å holdes flokefri er tricky når det er så kaldt. Vanskelig å kjøre full manke når vi skal herje i hestemøkk og sand en gang i uka :)

Sommer snart? Bra, da sier vi det sånn!

2010-02-21 Trafoen - Estenstadhytta

Bytur langs Ilabekken (med dødsangst)

Rune M. Andersen — Sat, 30 Jan 2010 00:00:00 +0000

Lengde: 8,9 km Tid: 3 t

I dag holdt jeg på å dø. Minst to ganger. La meg fortelle fra begynnelsen… Turgruppa møttes på parkeringsplassen i Hesthagen. Der satte vi igjen to biler, og ble med i Ellens Golf for å kjøre opp til Byåsen. Planen var å gå langs den nyåpnede Ilabekken ned til Ilsvikøra. Det vi ikke visste var at denne opplevelsen kunne komme til å koste oss livet.

Ellen tok turen over Leütenhaven på glattisen, og heisann, i lyskrysset var det visst en bil som stod og ventet på grønt. Bremser ble aktivert, men Golfen skled som Bambi nedover mot krysset - og den ventende bilen. En liten puddel så livet (bestående av tilsvarende deler snusing og tissing) passere i revy, og hvem vet, kanskje kom det en skvett i eierens bukser også? I livets siste sekunder la Gud (eller var det Ellen?) en hånd på rattet og dreide bilen mot en snøhaug hvor det var bedre feste, og bilen stanset opp. Jeg løsnet omfavnelsen på Rambo (slik at han kunne puste igjen) og konstanterte at jeg fremdeles var i live.

Resten av turen oppover prøvde hundene, Anne og jeg å få tilbake hvilepulsen. Ellen lot til å være upåvirket, eller som hun selv forklarte situasjonen: “Næsj, herre har æ da gjort før!” Betryggende… Vel oppe skulle vi rygge bilen på plass og ta beina fatt (sikkert tryggere det), men huffsann, der var det visst et tregjerde bak bilen! *BANG* Sjåføren kontrollerte skaden, og karakteriserte det 40 cm brede merket med ubekymret tone: “Næsj, herre vises jo næsten itj”. Til alt hell stod gjerdet enda…

Spaserturen gikk ned langs bekken og til Ilsvikøra. Vi tråkket noen runder i nabolaget, kommenterte de søte trehusene - og kontrasten til de stygge betongkolossene som ligger rundt på alle kanter. Butikkvirksomheten i området så ut til å ha floppet, på vindu etter vindu hang det bannere med “Næringslokaler til leie”. Men dykkerne trivdes og flere steder ble latexkledde, middelaldrende menn observert vaglende i retning fjorden.

Videre gikk vi mot Ila kirke, via Marinen og til Bakklandet, hvor vi rastet med kaffe og muffins på Dromedar. Til å ha et såpass lemfeldig forhold til liv og eiendom er Ellen veldig nøye på hvordan cappuccino skal serveres. Nevner det bare…

Siden vi tross alt overlevde får jeg vel si at det var en fin tur. Været var bra, men litt hustrig nede langs fjorden. Fikk testa nyobjektivet en del, og konkluderer med at det svakeste leddet sannsynligvis er fotografen… Note to self: husk å sjekke innstillingene først!

Fotograf? Neppe..

Rune M. Andersen — Thu, 28 Jan 2010 00:00:00 +0000

..men speilrefleks ville jeg ha! Kjøpte et Nikon D5000 tidligere i måneden, og like etter et Nikkor 35mm f/1.8. Har eksperimentert litt innen- og utendørs, men kan ikke akkurat påstå å være fotograf enda. Fotoapparateier er mer passende inntil videre.

35mm’eren er (som jeg opplever det) veldig lyssterk. Det lar seg faktisk gjøre å ta kurante bruksbilder innendørs uten blitz, en ganske annen verden enn kompaktkameraet jeg har fra før. Fint når man vil foregive mørke scener eller ikke kan bruke blitzen av diverse grunner. Fast brennvidde kan være utfordrende for en nybegynner som meg selv, men kanskje blir bildene bedre når man må jobbe litt tankemessig før man knipser løs? I tillegg til lysstyrken er også den kompakte størrelsen og lave vekten på objektivet et pluss. Jo lavere terskel for å ta med seg apparatet, jo mer blir det sannsynligvis brukt.

Til allround-bruk har jeg bestilt et Nikkor 16-85mm f/3.5-5.6. Vurderte lenge for og imot Sigma vs Nikon, og om 16-85 var riktig spennvidde for meg. Valget ble tatt basert på testresultater på nett siden jeg har liten erfaring å flagge med selv. Kanskje har jeg kjøpt for dyrt til mitt bruk, men kan også hende jeg får desto større glede av det etterhvert som jeg får erfaring og begynner å forvente mer av utstyret. God optisk kvalitet skulle det iallfall ha. Er jeg heldig ligger det hentelapp i posten i morgen, da får jeg brukt det i dagslys i helga.

I tillegg ønsker jeg meg et zoomobjektiv, kanskje noe a’la 70-300mm, og et makroobjektiv for livets bittesmå gleder. Men det får blir om en stund, akkurat nå er det viktigere å lære seg å bruke det man har. Dingse-kjøpe-entusiasten i meg har fått nok næring for en stund :)

Vær så god, kommenter!

Rune M. Andersen — Mon, 18 Jan 2010 00:00:00 +0000

For noen uker siden la jeg inn Disqus (et system som skal håndtere kommentarer) på bloggen. For meg har det funket brillefint, siden jeg er innlogget stort sett hver gang jeg kommenterer egne innlegg. Men her om dagen gjorde Bente meg oppmerksom på at man måtte skrive inn brukernavn og passord for å kunne legge igjen en bemerkning.

Først skjønte jeg ingenting, men etter en del testing fant jeg problemet. De viste seg at Disqus er ganske ivrig i forsøket på å overtale folk til å registrere seg i systemet dens, heller enn å bare gjøre jobben sin. Og er det noe jeg virkelig ikke kan fordra, så er det byråkratiske systemer. Keep it simple, stupid!

Disqus er nå kastet på dør, og kommentering skal igjen være åpent for allmenheten. Navn og e-post kreves dog fremdeles oppgitt :)

Bilde av Marilyn Burgess - med en Creative Commons-lisens.

Minneløs tur til Liaåsen

Rune M. Andersen — Sun, 17 Jan 2010 00:00:00 +0000

Lengde: 11,4 km Tid: 4 t 15 min

Fra en hemmelig lokasjon i utkanten av Estenstadmarka tok turgruppa av mot Liaåsen. Jeg hadde pakket med meg mitt nye Nikon D5000 (med Nikkor 35mm/1.8) og tenkte å dagslysinnvie det i løpet av turen. Sola skinte på oss og det var ca -4 i lufta, med andre ord lå alt til rette både for turgåing og naturfotografering. Men da jeg fant mitt første motiv oppstod et problem… Minnekortet satt ikke i - som det jo helst bør om man skal ha særlig nytte av et digitalkamera. Sinte voksenord ble ytret, mens “noen andre” pekte og lo hånlig. Heldigvis er turgruppa et tilgivende miljø å være del av, så jeg hørte nesten ingenting mer om det gjenglemte minnekortet.

Anne hadde hatt en tøff fredagskveld på byen, så vi gikk i rolig tempo oppover den seige stigninga mot Liaåsen. Vi fulgte samme løype som vi gikk 17. mai, et fredelig og bortgjemt sted uten særlig mange andre mennesker å se. En del fine fotomotiver dukker opp underveis, og Ellen knipset “diskret” med mobilkameraet sitt. Nesten ingen ord om minnekort kunne høres gjennom skogen.

På toppen rastet vi på en provisorisk benk i nærheten av det gamle vindhullet vårt. Hele gruppa hadde med matpakker av varierende kvalitet. Muligheter for å ta fine bilder ble bare så vidt nevnt, hadde man bare hatt minnekort i kameraet…

Til Sponhuset og Ringve

Rune M. Andersen — Sun, 17 Jan 2010 00:00:00 +0000

Lengde: 9,6 km Tid: 3 t

I dag som i går var jeg oppe kl 0930 for å bli med ut på tur i det fine vinterværet. Møtte opp på Bromstad kl 11 og gikk sammen med Ellen og Zorro mot Leangen. På veien passerte vi gjennom en undergang som var sterkt oversvømmet og tilfrosset, og nedi isen hadde ei handlevogn nesten forsvunnet. En glimrende anledning til å endelig få bruke nykameraet utendørs, minnekort hadde jeg også med!

Turen videre gikk til Sponhuset hvor vi nøt vafler, kaffe og noen dråper iskald Solo på en benk. Å sitte stille utendørs minnet oss fort på at det fremdeles var noen dager til sommeren. -2 kan være kaldt nok hvis man legger til vind.

Etter en rask pause gikk vi videre mot Ringve Museum. Ellen “foreslo” en snarvei over et snødekket jorde og jeg aksepterte/underkastet meg. Etter å ha gått skoene fulle av snø noen minutter fant vi en hardtråkket sti. Dessverre gikk den noe på tvers av retningen “vi” hadde pekt ut mot Ringves porter, så vi labbet igjen ut i snøen. Og gjett hva vi fant da vi kom frem til porten. Stien! Men men, vi sparte sikkert et par viktige minutter - som jeg så kunne bruke på å tømme snø fra skoene. Vel verdt det!

Ellen syntes det var veldig fint på Ringve, men jeg ville avvente dommen til plantene faktisk var i live. En plakat reklamerte for et “hermetroll” vi måtte besøke, men skuffelsen var enorm da trollet viste seg å ikke være mer enn et par oppmurte steiner og en mikrofon bak et rustent gitter. Ikke hermet det heller…

Anale problemer

Rune M. Andersen — Sat, 19 Dec 2009 00:00:00 +0000

I starten av forrige uke hadde Rambo trøbbel med magen. Han ble grisete i pelsen og måtte vaskes flere ganger der bak. Uti uka begynte han å bli rød og litt hoven, og vi regnet med at all vaskingen hadde gjort huden sår. Dyrlegebesøk ble vurdert, men på fredag så det ut som fargen hadde lysnet og problemet ville forsvinne av seg selv. Lørdag ettermiddag ble det likevel forverring, det var tydelig betent og han hadde vondt når vi var borti i nærheten av området.

Søndag formiddag ringte jeg dyrlegevakta, og akkurat den dagen var det Trøndelag Dyreklinikk, der vi har gått tidligere, som hadde beredskap. Vi fikk time umiddelbart og hoppet i bilen. Vel fremme ble vi (dvs. ikke min anal, men Rambos) kontrollert av ei hyggelig dame som konkluderte med betennelse i ene analkjertelen. Rambo skulle få ei sprøyte å sove på mens damen renset opp i det hele. Da jeg skulle snu han til for sprøytestikking sprakk betennelsen, og blod og verk rant ut, men akkurat det reagerte han ikke på, det var vel vondt nok fra før.

“Han sovner nok i løpet av 10-15 minutter” ble jeg fortalt etter sprøyta, men bare 30 sekunder senere satt han bom stille på bordet og så salig rusa ut med tunga på skakke. Minuttet etterpå sov han dypt i fanget mitt. Etter litt venting ble såret renset, begge kjertlene tømt skikkelig (siden han hadde hatt så løs mage) og antibiotika og smertestillende skrevet ut. En krage fikk vi også med oss da vi dro. Han sov noen timer under et pledd i sofaen hjemme, før han kvikna til og sjangla ut på gulvet for å ta en slurk vann. Utpå kvelden kom han skikkelig til hektene, og selv om såret var vondt var det nok godt å være fri for verken i stussen.

Mandag ble det “far og sønn”-dag hjemme. Munter mailveksling med sjefen konkluderte med at fraværet dessverre ikke gikk på “sykt barn”-kvota, så det fikk bli en avspaseringsdag. Så lenge jeg hadde oppsynet slapp også Rambo å gå med kragen, men vi øvde litt på å ha den på til senere. Natt til tirsdag måtte den brukes, da han ville slikke såret i mørkets ly. Etter noen minutter med “Faen, så vanskelig det er å finne en god sovestilling med denne greia på”-klaging falt han imidlertid til ro.

Resten av uka ble det alene-hjemme-opphold med kameraovervåkning pr. webkamera, internett og tjenesten UStream. Greit å holde øye med lampeskjermpasienten. Litt innkjøringsproblemer i trange smug mellom sofa og salongbord ble det, men for det meste gikk det helt fint. Natt til i dag, lørdag, var såret blitt så fint at han fikk sove uten skjermen, og nå gjør det heller ingenting om vi tar på området. Mandag skal vi inn til kontroll og da håper vi på full friskmelding før juleferien!

Strømløs turglede

Rune M. Andersen — Sat, 19 Dec 2009 00:00:00 +0000

Tid: ca 4 timer Lengde: ca 10 km

Til tross for at planlegginga gikk i vasken forrige gang jeg skulle sette opp et spor på GPSen (dvs. sporet ble satt opp, men Ellen bestemte at vi skulle gå et annet sted) hadde jeg fått lov å prøve igjen. En tur fra parkeringa og opp mot Rønningen, vestover mot Svartvatnet, ned til Loglovatnet og så litt hit og dit tilbake til bilene ble satt opp, og alle var fornøyd. Men etter noen minutters gange kom mytteritendensene tilbake. Nye forslag til løypevalg ble fremlagt, men avvist av resten av Anne og meg. Dermed ble det rett til Rønningen som planlagt.

Vi ankom hytta 10 min før den åpnet, men tok oss tid til å vente for å få handlet niste. Heldigvis hadde de også hundevafler liggende klar, så de firbeinte fikk noe å kose seg med. Etter pausen tok jeg opp GPSen for å sjekke ruta videre, men da hadde batteriene dødd i kulda. Til og med reservebatteriene var tomme, dermed ble den en avkortet logg. Damene hånte de kuldefølsomme batteriene mine, men fikk smake egen medisin da Ellens mobil gikk tom for strøm. Min mobil hadde imidlertid strøm, så vi brukte OpenStreetMap på telefonen for å finne ut omtrentlig hvor vi var.

Været var bra, men litt overskyet, og det hadde kommet et lag lett og fin nysnø på bakken. Stedvis var det isete, så vi måtte trå forsiktig, til tider hørtes hyl og stønn da én eller flere i turgruppa mista bakkekontakten midlertidig. Men vi kom oss alle ned i god behold slik at vi kan nyte nye turer i vinterlandskap.

Rent og pent

Rune M. Andersen — Wed, 02 Dec 2009 00:00:00 +0000

Det startet med at søppelposen var full. Da jeg hadde knyttet den sammen og løftet den opp så jeg at det var vått i bøtta. Ekkel lukt var det også. Jeg tok bøtta med på badet og ga den en grundig vask i dusjen, lokket ble også rengjort. Vel tilbake på kjøkkenet så jeg at det uttrekkbare trauet bøttene står i var ganske skittent. Smuler, løkskall, plastbiter og annet rask. Jeg tok ut den andre bøtta og løftet ut trauget (som står på skinner). Og under der var det pinadø enda mer skittent!

På tide å hente vaskevann og klut! Først måtte jeg selvsagt tømme resten av skapet, kan jo ikke vaske bare halvparten. Vaskemiddel, skrubber, melkekartoner (pent brettet, må vite) og alt det andre som bodde under benken ble plassert utover kjøkkengulvet. Deretter ble bunnen i skapet, trauet og begge bøttene grundig vasket med Ajax.

Da alt var skinnende rent gikk det opp for meg at veggene i skapet ikke lenger hadde samme farge som bunnen. Litt mer vasking måtte altså til. Da det var ferdig hadde fargeforskjellen flyttet seg til skapet vs skapdørene. En runde til med kluten. Og tror du jammen ikke jeg la merke til at det var ganske grått rundt håndtakene på utsiden i tillegg. Best å skure dem (og resten av døra). Litt flekker på gulvet ved vasken var det også, men ingenting litt Ajax ikke kunne fikse.

Det var da det gikk opp for meg. Tok jeg meg ikke i nakken nå kom jeg til å vaske rundt hele kjøkkenet i en slags selvpåført “bare litt til”-transe sterkere enn det verste rusmiddel. Og så står du der etterpå, med rent kjøkken og dårlig samvittighet. Bare takket være beinhard selvdisiplin greide jeg å stoppe i tide. “Just say no!” som de sier.

Ikke alle er like heldige/disiplinerte som meg, og jula er den verste tida for mange. Mine tanker går til dem som i disse dager risikerer livet, liggende på kne med halve kroppslengden inni et skrøpelig IKEA-skap. Husk, det er ikke for sent å la rusk være rusk og heller nyte livet sammen med familien.

Tjønntur med valgets kvaler

Rune M. Andersen — Sun, 29 Nov 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 12,3 km Tid: 4 t 30 min

Før helga hadde Ellen og jeg avtalt å legge søndagsturen innom Bangtjønna og Klokktjønna, så jeg hadde lagt opp ei rute på GPSen. Men så viste det seg at Ellen allerede hadde en rute i hodet, og siden vi ikke praktiserer etter demokratiske prinsipper i turgruppa (heller noe i nærheten av mental utmattelseskrig), var det hennes forslag som vant frem.

Vi startet fra Granåsen, gikk nordover forbi Stor-Leirsjøen og opp til veien som leder mot Skjelbreia. Deretter østover på veien et stykke før vi svingte nordover igjen mot Klokktjønna. Etter enda mer gåing kom vi til Bangtjønna, men den var i motsetning til Klokktjønna litt skuffende. Iallfall når det kom til vannmengde, resten av området var flott. Damene redde til rasteplass og vi nøt medbrakt mat og drikke. Det vil si, damene brakte og jeg nøt. Takk for eggeskiva, Anne! :)

Etter enda mer “diskusjon” om veivalg gikk vi videre til Stykket, bøyde av til venstre og gikk sørover lags Skjelbreia. En kort stund så det ut til at jeg var i ferd med å bli “stemt hjem” av turgruppa etter at jeg hadde vært så frekk å ha egne meninger om veivalg. Anne innså imidlertid at hun kom til å være neste på lista om alliansen slo sprekker, så jeg ble benådet med midlertidig immunitet og var trygg enn så lenge.

Ellen hadde lyst å gå langs Litl-Leirsjøen også, så vi gikk av stien og fant et spor noen andre hadde gått/syklet før oss. Lita og Ozzy oppdaget en syklist på andre sida og bestemte seg får å ta seg ut på tynn is. Med hjertet i halsen så vi hundene løpe avgårde mens Anne fortvilt jobbet for å få dem til å snu. Men syklisten var mer spennende og totalt blottet for HMS-tanker løp de videre, nesten helt over på andre sida. Til alt hell gikk det godt, men bandesjef Lita måtte finne seg i at resten av turen ville foregå i bånd.

På Rønningen tok vi ny rastepause og våre små venner fikk nydelige hundevafler påspandert av den hyggelige betjeningen. Etter at vafler, kanelboller og kaffe var fortært satte vi kursen tilbake mot Granåsen. Det ble ymtet frempå om kreative løypevalg, men underdog-alliansen hadde vokst seg sterk på den tidligere konflikten (i tillegg til at Ellen fryktet fysiske reprisaliser fra Anne i form at basing) og forslaget ble brutalt avvist.

Det ble en flott tur, men neste gang vil enda mere klær være et pluss for opplevelsen. Det blir fort kjølig når sola forsvinner. Forhåpentligvis får vi flere finværsdager som dette, da blir kanskje ikke vinteren så verst likevel.

Sløsing med tid og bokstaver

Rune M. Andersen — Wed, 25 Nov 2009 00:00:00 +0000

NTNU reduserte tyverier med 1,1 millioner

Jeg misliker stikktitler, subtitler, ingresser og annet unødvendig fjas. En NTNU-relatert artikkel i Adressa.no illustrerer hvorfor, og på en “bedre” måte enn jeg noensinne kunne drømt om å få til selv.

Oppslaget

Teksten fra oppslaget gjengitt nesten i sin helhet:

NTNU reduserte tyverier med 1,1 millioner
I løpet av to år reduserte NTNU [..] tyverier [..] fra 1,1 millioner kroner til null kroner.
Fra 1,1 mill til null på tre år.

Hm.. vet ikke helt om jeg fikk med meg hva som var saken her, best å klikke seg videre inn til artikkelen.

Artikkelen

Aha! Endelig en litt mer oppklarende forklaring på hva som har skjedd:

NTNU reduserte tyverier med 1,1 millioner
I løpet av to år reduserte NTNU [..] tyverier [..] fra 1,1 millioner kroner til null kroner.
NTNU startet arbeidet med å sikre alle undervisningsrom i 2005. Det første året gikk antall innbrudd og tyveri fra disse rommene ned fra 1,1 millioner kroner til 70 000 kroner. I fjor var tallet null.
NTNU har hatt en kraftig reduksjon i tyverier etter en oppgradering av sikkerhetsanlegget. (Bildetekst)

Litt mer diversetekst følger før Marit Moe, sikkerhetsansvarlige ved NTNU, sier: “Det skal være trygt å oppholde seg i byggene våre, derfor er vi er helt avhengig av et godt sikkerhetssystem med høy oppetid”. Jaha.. Litt usikker enda, men så kommer hovedløsningsordet i denne lille gåten: “Sikkerhetsansvarlig Marit Moe er klar på at det å ha høy oppetid på et sikkerhetsanlegg er alfa og omega.”

Oppsummert

NTNU har redusert tyverier med 1,1 millioner.
Dette har skjedd i løpet av årene 2005, 2006, 2007 og 2008. Altså to år. Eller var det tre..? Fire?
Marit Moe synes sikkerhetssystemene funker best når de er påslått.

Ja, se da har jeg fått det med meg!

For å enda bedre illustrere hvor “sløsende” artikkelen er har jeg gjenfortalt essensen som en fiktiv Twitter-melding på kun 95 tegn (spanderte til og med på meg et par hashtags):

maritmoe Jippi! Nye sikkerhetssystemer funker. 2005: Tyverier for 1,1 mill. 2008: Null! #sikkerhet #ntnu

For ordens skyld: Marit Moe er unnskyldt å ufrivillig bli gjengitt på denne måten, både av Adressa og meg.

Ekstraservice? Det er Trondheim Kino det!

Rune M. Andersen — Thu, 12 Nov 2009 00:00:00 +0000

Lørdag, på “Den store kinodagen”, var Trine og jeg på Nova for å se Law Abiding Citizen. Filmen skulle starte 1720, men etter reklamen ble salen svart igjen, og tiden gikk. Da vi omsider fikk bildet tilbake var filmen godt i gang, og vi startet noen minutter inn i handlingen. I tillegg var lyden lav, slik at dialogen var vanskelig å høre. En dårlig start på kinodagen altså, noe jeg gjorde Trondheim Kino oppmerksom på i en (høflig) e-post mandag ettermiddag. Jeg ba dem vurdere å iallfall refundere én av billettene, vi hadd jo sett resten av filmen, så begge var kanskje litt i overkant tenkte jeg.

I dag lå det en tykk konvolutt med kinologo i posten. Et hyggelig brev forklarte at problemet med bildet og lyden på den aktuelle visningen var kjent, at tidspresset på kinodagen gjorde omstart av filmen vanskelig, og at de beklaget det ble som det ble. Som kompensasjon fikk vi to billetter til valgfri film, langt mer enn hva jeg hadde håpet på. Kanskje en dråpe i havet for Trondheim Kino, men for meg ble det dagens lille høydepunkt.

En liten detalj som at omslagskortet hadde en håndskreven hilsen toppet opplevelsen. Kjell Arntzen vet hvordan man blidgjør kunder.

Takk Trondheim Kino, vi gleder oss til å gå på kino igjen!

Grilling på Våttakammen

Rune M. Andersen — Sun, 08 Nov 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 9,1 km Tid: 4 t 20 min

I dag ble det langtur i Bymarka. Det var frost i bakken, men varmegrader i lufta, så alt lå til rette for en fin og tørr tur. Har vært nok turer i gjørme nå… Vi kjørte Tømmerdalsveien opp til parkeringa ved Kobberdammen. Det var is på veien så anti-spinn-funksjonen på nybilen fikk prøvd seg for første gang under mitt regime. Det hakket og “skrapte”, men vi kom oss opp. Fra parkeringa gikk vi mot Geitfjellet. Det var flere som var ute på tur denne fine dagen, og på toppen var det flust med folk.

Ferden gikk videre langs stiene til Våttakammen, også der var det en del folk som rastet. Ellen hadde tatt med opptenningsved (båret av meg, som den gentleman jeg er) som vi lagde et fint bål av. Grillpinnene lå allerede klare ved bålplassen, vi bare spisset dem litt ekstra og gikk i gang med å svi pølser over flammene. Ellen fant et “hull” i bålet som hun mente ville fungere som en slags ovn. Jeg prøvde forsiktig å få plass til pølsa mi også i ovnen, og tilfeldigvis falt Ellens pølse av pinnen i omtrent samme stund. Hun rettet en anklagende finger i min retning og påstod (fullstendig grunnløst, selvsagt) at jeg hadde dyttet pølsa av pinnen. En ny ble montert og så gikk hun i gang igjen. Og vips, så var den også i bålet! Uten at jeg engang var i nærheten. Et tredje forsøk ble igangsatt og gjett hva? Pølsa falt nesten av pinnen igjen. Noe å huske til neste gang hun påstår at pølsa ble “dyttet” av: Ellen er ute av stand til å tilberede mat på pinne.

Etter at all veden var brent (og puddelen var tint nok til å kunne bevege seg) gikk vi nedover stien og svingte vestover mot Helkanseter. Der hvor vi før hadde gått i regn og gjørme var det nå hardt og tørt. Deler av skogen var nydelig grønn av mose, så flott at man bare får lyst å hoppe og rulle seg rundt på bakken. :) En turgåer hadde funnet roen i mosen med ansiktet mot sola. For en nydelig dag!

Etter å ha krysset veien ved Lavollen gikk vi i retning av, og etterhvert rundt, Kobberdammen, og til slutt tilbake til parkeringsplassen. Hundene var tørre og klærne rene. Stor kontrast til å vasse i gjørme med møkkete puddel. Fortsetter høsten som dette skal jeg være storfornøyd!

Briller for navleløse

Rune M. Andersen — Sat, 07 Nov 2009 00:00:00 +0000

Vendela har fått en del oppmerksomhet for å kaste klærne i Synsamreklamen hun er fjes (med mer) for. Visstnok bidrar det til å flytte fokus fra klærne til brillene. En eller annen Ove mente det var “mye hud og liksom sånne ting”, men siden Vendela ikke helt skjønte spørsmålet vil jeg gi en kort oppsummering. Bildet består av tre ting: a) mørk bakgrunn, b) briller (uten glass?) og c) HUD! Jeg velger å ikke vektlegge elementer som hår, øyne og tenner, da det regnes som normale “bieffekter” av å fotografere et hode, med briller eller ei.

Men det som slo meg var at det ikke finnes en navle på bildet. Det kan jo være slik at Vendela har navlen plassert et sted utenfor det man regner som normal anatomi, men det første jeg tenkte var likevel at dette var enda en Photoshop-jobb.

For å illustrere navlemangelen har jeg laget en montasje. Til venstre: faksimile fra Synsams reklame. Til høyre: en garantert umodifisert navle, foruten at den er tømt for lo og at det ligger en viss anstrengelse i å holde inne magen. (Vennligst se bort fra sideflesket). La også til en sepiaeffekt for å skjule den griserosa fargetonen i originalen, vi vil jo ikke at noe skal ta fokuset vekk fra det som er viktig..?

PS: Ja, jeg er gal og har ikke skamvett.

Klubbmesterskap i agility

Rune M. Andersen — Sat, 17 Oct 2009 00:00:00 +0000

I år ble den siste agilitykonkurransen klubbmesterskapet. Varslet lovte opphold og solgløtt, men det ble ikke helt slik. Heldigvis var det ikke frost i lufta eller bakken, men det regnet hyppig hele formiddagen. Jeg hadde kledt meg etter et worst case scenario, så det gikk bra likevel.

Rambo og jeg stilte i litenklassen hvor det som vanlig ikke var trangt om plassen. I agilityløpet var vi eneste startende, så førsteplassen var billig: “ikke disk = du vinner”. Løpet gikk fint, vi startet med god fart og kom over vippa uproblematisk. Vippe på grus har vært skummelt en stund, kjempegodt å se at det har løsnet. På mønet hadde vi et dårlig felt, men vi var på, om enn bare så vidt. Derfra gikk det slag i slag, og på stigen satt feltet bra. Dermed ble det seier i 1L.

Til hoppløpet stilte også Bente og Tyra, og likt forrige gang gikk Tyra feilfritt og seiret i klassen. Rambo og jeg kom på andreplass (bare to startende) med én vegring - på siste hinder. De siste hindrene stod plassert i en S-form og jeg greide ikke å presse Rambo inn på målhinderet fra yttersvingen. Han gikk utenom, men kom raskt tilbake og vi fullførte med et smil om munnen.

Oppsummert: to løp jeg er strålende fornøyde med og et trivelig klubbmesterskap! Det var spesielt morsomt å se alle “rekruttene”. Det er fort gjort å glemme alt besværet man selv hadde i starten, og det kan være godt å kikke tilbake, klø seg i skjegget og tenke: “Joda, det har gått fremover”.

Reklame som lyver

Rune M. Andersen — Wed, 14 Oct 2009 00:00:00 +0000

Jadda, så ble jeg forkjøla. Igjen. Ikke det verste man kan bli rammet av, får vel bare være lykkelig for at det ikke er svineinfluensa. Dessuten gir en lett sykdom rom for refleksjon, for eksempel over reklamer som lover et noe annet bilde av produktet enn det som faktisk leveres.

De fleste har kanskje sett sammenligninger av BigMac på billboard, og BigMac servert. Ikke helt det samme. Bildet jeg presenterer i kveld er langt verre, noen vil kanskje føle seg uvel. Så vær advart, sterke scener følger.

For en stund siden kjøpte jeg (etter varme anbefalinger) et nesehorn. Nei, ikke den eksotiske typen fra Afrika, men den norske typen man bedriver vanntortur på seg selv med. Og siden jeg nå altså har en plagsom nese tenkte jeg å “berolige” den med en solid dose lunkent saltvann. Det var midtveis i prosessen det slo meg: dette er ikke hva jeg ble lovet. Det vil si, selve produktet levde opp til forventningen, det er nok vanskelig å gjøre altfor store blundere når man produserer helstøpte plastgjenstander. Men opplevelsen var ikke helt som forespeilet.

Jeg lar bildet fortelle mer enn 202 ord.

Og så var vinteren her

Rune M. Andersen — Sat, 10 Oct 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 6,1 km Tid: 2 t 45 min

Dagen startet med en tur på agilitybanen sammen med Bente. Frosten hadde vært på besøk, så banen var ganske hard. Dermed ble det bare enkle øvelser. Litt terping på felt, og så gjorde vi noen tapre forsøk på venstreslalom. Kan ikke si at det ble så voldsom fremgang, vi får bare jobbe videre med saken. Trodde vi skulle bli nokså alene på banen siden så mange er på Årnesstevnet i helga, men et par nybegynnerekvipasjer dukket opp og hilste på.

Etterpå ble det tur i marka med Ellen og Anne. På vei oppover mot Henriksåsen var det isete og glatt, tror til og med veien var brøytet. Snøkanter var det iallfall. Vi tok av fra hovedstien ved Vintervannet og gikk for det meste alene gjennom skogen til Grønlia. Hundene fikk løpe fritt og koste seg med å trenge seg forbi de gående så snøen føyk! Spesielt Zorro syntes det var råtøft å være stiens bølle.

På Grønlia spiste vi medbrakt niste og damene fikk smake baksten min (sender en stor takk til Byåsen Bakeri). Sola var oppe og varmet oss i “solveggen” (dvs. på den store rota), det eneste tørre stedet i området. Mette og uthvilte gikk vi samme vei tilbake. Jeg greide å finne den største gjørmepytten og plumpet uti med ene foten. Ble en del gjørme å vaske både der og da, og vel hjemme. Takk og pris for elektrisk skotørker!

Den første snøen

Rune M. Andersen — Thu, 08 Oct 2009 00:00:00 +0000

De siste dagene har det vært temmelig surt og kaldt. Innslag av hagl og slaps har det vært, og på fjelltoppene er det hvitt.

I dag gikk vi første tur i Estenstadmarka i snø. Iallfall det av den som ikke allerede hadde smeltet og rant nedover stiene. Nå er det bare å se frem til frosten setter seg i bakken, piggsko er tross alt bedre enn gjørme til under knærne.

Agility og diktanalyse (Ivar Aasen revisited)

Rune M. Andersen — Sat, 03 Oct 2009 00:00:00 +0000

Møtte Kari og Bente på Stavsøra for å trene agility i formiddag. Damene er alltid rause med godsakene, så i dag tok jeg meg bryet med å ta med bakst til fellesskapet. Men var fruktige damer bra nok? Neida. Ivar Aasen sa det så godt: “Til Lags aat alle kann ingen gjera”. Og det viser seg altså at gamle Ivar var mer fremsynt enn man tidligere har hatt grunn til å tro.

Analyse

Til Lags aat alle kann ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best aa hjelpa den, som det trenger mest.

Så sant som det er sagt. Jeg prøvde å hjelpe de som åpenbart hadde udekkede sukkerbehov. Sjokolade fortærtes med største selvfølgelighet, men fruktige damer var visst ikke søtt nok. Utakk er verdens lønn, nevner det bare.

Og kor du bryggjar og kor du bakar, d’er alltid ein, som det ikkje smakar; og naar den eine daa gjerer Rop, so ropar sidan den heile Hop.

Om vi sidestiller “bakar” med “kjøper inn” ser vi klare paralleller. Først var det Bente. “Men herre e da itj sure skrikerunga!”. Og så “den heile Hop” (les: Kari): “Og de har da itj sukker på!”. Deretter haglet det med personangrep, blant annet at jeg hadde tatt meg bryet med å slikke sukkeret av hver enkelt dame.

D’er mange nog, som vil Domar vera og læ aat alt, som dei andre gjera. Og Lyte finna dei rundt i Kring, og sjølve gjera dei ingen Ting.

Poeten tar damene på kornet igjen. Da jeg tok riva fatt og rakte løv stakk de hodene sammen, konspirerte og lo godt seg imellom. Jeg er ikke paranoid, men er sikker på det var meg de lo av. Ikke hjalp de til med rakinga heller, bare satt der, godt plantet på doble sitteunderlag og nøt kaffen sin.

Forøvrig var det ei trivelig trening.

Ladestien i regn

Rune M. Andersen — Mon, 28 Sep 2009 00:00:00 +0000

Hang meg med på en ettermiddagstur langs Ladestien i ruskeværet. Gutta fikk løpe mye og leke seg på gresset og i strandkanten. Det blåste friskt fra fjorden og regnet kom i store porsjonspakker, men med gode klær og godt fottøy ble det en fin og tørr tur likevel. Totalt ble det 5,5 km.

Etter turen stoppet jeg innom Siba på Lade for å svi av et par gavekort jeg hadde fått for spørreundersøkelser jeg har deltatt på. Det var visst ikke så lett å bruke to gavekort og betale restsummen med bankkort, men etter 20 minutter (og 15 min over stengetid) ble pakken med Mario Kart og ratt omsider min. Ikke så greit med disse nymotens EDB-systemene. ;) Heldigvis hadde betjeningen godt humør!

Ladestien i regn

En uke med Android

Rune M. Andersen — Sat, 26 Sep 2009 00:00:00 +0000

I løpet av de siste dagene har jeg brukt mye tid på å fikle med den nye HTC Hero’n min. Mest har jeg brukt på å laste ned og prøve ut forskjellige programmer, for å løse en eller annen oppgave, eller bare for moro skyld.

En ting er sikkert: det finnes et enormt utvalg applikasjoner i Android Marked. Til forskjell fra App Store (til iPhone) trenger man i AM ingen forhåndsgodkjenning fra høyere makter for å slippe til. Det betyr lavere terskel og større frihet. Medaljens bakside er at det derfor også finnes en god del middelmådig programvare man må scanne gjennom før man finner godbitene.

Topplister på diverse nettsider er til god hjelp, men egen utprøving må likevel til. Jeg har funnet en liten samling programmer jeg liker, men er samtidig litt skuffet over at jeg ikke har funnet flere. Kanskje har jeg ikke større behov, eller kanskje har jeg bare ikke funnet alle “behovene” enda.

Min favorittliste så langt

Barcode Scanner Bruker kameraet til å lese strekkoder. Genialt enkelt, ganske enkelt genialt! Man kan surfe markedet på PCen, finne programmer man vil laste ned, scanne koden som står på skjermen, og vips: telefonen finner programmet uten å knote med URLer eller søk. Kan visstnok også brukes til prissammenligning: scan strekkoden på produktet i butikken, og få opp priser i andre butikker.

aTrackDog Hold programmene på telefonen oppdatert med dette versjonshåndteringssystemet. Gjør det også betydelig enklere å avinstallere det man ikke liker.

NetCounter Hold oversikt over hvor mye data man har lastet ned, slik at telefonregninga ikke kommer som julekvelden på nerdinga.

Advanced Task Killer Free Stenger ubrukte programmer og frigjør minne, slik at telefonen ikke tynges ned og føles treig.

Twidroid og TwitterRide To gode Twitter-klienter som gjør det enklere å holde oversikten. Twidroid er ryddigst, men litt treigt. TwitterRide er kjapt, men litt for flashy etter min smak.

Facebook Som navnet antyder: Facebook på mobilen.

GPS Status Viser informasjon om GPS-posisjon, kompass og akselerometer. Moro for nerder.

Yr.no (fra Intellicom) og Snowstorm weather widget Værvarsel fra www.yr.no. Ikke like pent som iPhone-varianten, men greit nok. Savner den grafiske tidslinja. Widgeten viser en liten oversikt på desktopen uten at man trenger fyre opp programmet.

Meebo IM IM-klient som støtter mange protokoller, blant annet MSN, Facebook og Google Talk. Sliter med MSN for tiden, men det blir sikkert ordnet etterhvert.

Layar Reality Browser Augmentet reality. Det betyr at programmet bruker kameraet til å filme omgivelsene dine. På toppen av dette legges informasjon fra diverse kilder, slik at det ser ut som svevende “plakater” i landskapet. Bør sees for å forstås.

Guler Sider Lar deg søke i Gule Sider og Telefonkatalogen.

Forøvrig har HTC (sammen med Google) allerede installert en del snacks, som e-postklient (+ egen GMail-klient), kalender, telefonbok, fotoalbum, Google Maps og mye mer.

Ny dings: HTC Hero

Rune M. Andersen — Sun, 20 Sep 2009 00:00:00 +0000

“Alle” vil visst ha iPhone for tiden, selv jeg har innimellom siklet på high-gloss-dingsen fra Apple. Men så har jeg måttet ta meg selv i nakkeskinnet og si høyt: “Rune, du er dataingeniør, du kan ikke, vil ikke, skal ikke kjøpe et produkt med full låsing til én operatør”.

Lenge har jeg ventet på et godt alternativ, for la oss innrømme det… den har mange gode sider. Microsoftbaserte mobiler er uaktuelle siden de alltid har vært, fremdeles er, og for all fremtid ser ut til å være en uendelig suppe av elendighet. Miserabel brukervennlighet, hakking, flimring og konstant underdimensjonerte maskiner, beregnet på mennesker som sitter stille, aldri har behov for å gjøre noe raskt og som til enhver tid har en spiss gjenstand tilgjengelig.

Men så kom Android, et åpent mobil-OS fra den vennlige kjempen Google. Siden Android har en liberal lisens kan hvem som helst lage Androidmobiler, samt tilpasse, utvide og forbedre systemet. HTC er første håndsettprodusent til å ta det i bruk og har (foruten den første Google-brandede utgaven) to enheter på markedet, Magic og Hero. Den siste har lenge ventet på å bli min, men på fredag ble vi endelig forent i stor lykke.

Vi er enda i “bli kjent”-fasen, men har så langt funnet mange like interesser. Fremtiden vil vise om vi knytter varige bånd.

Stor-Leirsjøen - Bjørkhylla - Rønningen

Rune M. Andersen — Sun, 20 Sep 2009 00:00:00 +0000

Tid: 4 t 40 min Lengde: 12,8 km

Selv om vi har gått mye i marka i sommer har vi hatt færre langturer enn i fjor. Men i dag var det på tide å klemme til med en skikkelig runde igjen. Vi møttes på Granåsen og satte kursen nordover langs østsida av Stor-Leirsjøen. Da vi møtte veien som fører innover mot Skjelbreia og Marken svingte vi vestover og fulgte den helt til vi tok av mot vår “hemmelige” lille perle Bjørkhylla.

På Bjørkhylla spiste vi den medbrakte nisten, inkludert litt søtsaker, sammen med tre andre vandrere. Hundene ventet mer eller mindre tålmodig. Zorro og Munti prøvde seg på et fluktforsøk i beste Snake Plisken-stil, men måtte innse at forsøket var mislykket da de havnet på hver sin side av en stubbe med sammenknyttede bånd. Innhentet av lovens lange arm igjen… Bente gjorde sitt beste for å fornærme Ellen og så gikk vi videre.

Tilbake på veien svingte vi av mot Rønningen hvor vi tok ny pause. Rønningen er ei koselig hytte med flotte arealer både inne og ute. Mest imponert er jeg over den enorme trappeplattingen, solid og flott håndverk. Ellen og jeg spilte et par runder på ringspillet, hun skrøt fælt av sine 30 poeng, men jeg banka henne med fantastiske 80! Anne vurderte en runde på hoppeballene, men etter å ha sette ei jente på ca 10 år klemme dem halvveis ned til bakken ble vi i fellesskap enige om at det sannsynligvis ikke var dagens beste idé.

Fra Rønningen vasset vi videre ned mot Granåsen igjen. Stiene hadde gjørmete partier og hundene fikk seg et sårt tiltrengt bad i bekken ved parkeringa. Utenom Munti da, han hadde visst trippet forsiktig utenom gjørme og var både tørr og ren.

MC-lappen endelig i boks

Rune M. Andersen — Sat, 05 Sep 2009 00:00:00 +0000

Har hatt lyst til å kjøre opp til MC en stund, men i fjor ble det ingenting av fordi alle kurs var fulle på sommeren. I år gjorde jeg et nytt forsøk, men var igjen for sent ute. Alt var opptatt, både i Trondheim og nabokommunene. Et par steder satte jeg meg på ventelister, men med lite håp om å få noe før sommeren 2010. Men så fikk jeg en hyggelig telefon noen uker senere. Det skulle arrangeres ekstra kurs på Malvik Trafikkskole, og om jeg fremdeles var interessert var det plass til meg. I mellomtiden hadde jeg kjøpt ny bil og MC-budsjettet var egentlig tomt. Men etter en ganske kjapp vurdering bestemte jeg meg: det ble MC-kjøring i år!

Teorien gjorde jeg unna på egen hånd i fjor. Har kjørt moped siden 1996 og bil siden 1998, så det grunnleggende kan man jo (forhåpentligvis). En liten oppfriskning i teoriboka, pluss lese grundigere over det som er spesielt for MC, og så er det bare å møte opp på en trafikkstasjonen og avlegge prøven.

På Malvik Trafikkskole innledet vi med de obligatoriske teoritimene fra Statens vegvesens læreplan. Vi var en gruppe på omtrent 15 stykker i alle forskjellige aldersgrupper, fra 16 til 60+. Motivasjonen for å kjøre opp var variert, for min del handlet det om en kombinasjon av å utfordre seg selv, oppleve noe nytt, det rent praktiske med å kjøre motorsykkel (heller enn bil) til jobb, og å kunne kjøre turer for opplevelsens del. Det er fint å sette mål man kan strekke seg etter, og det er morsomt å ha prosjekter å fikle med.

Etter teoridelen var det rett på kjøring med Petter, en trivelig kar som jobber med trafikklærerutdanning på HiNT. Vi startet med småkjøring mellom kjegler på en parkeringsplass. Erfaringen fra mopedkjøring ble nyttig, selv om det er temmelig annerledes å kjøre tungsykkel. Men man vet iallfall hva de forskjellige hendlene brukes til, så det blir mindre fikling og leting. Neste gang var det ut på landeveien med meg bak styret og Petter bakpå. Litt skummelt i starten, men man venner seg fort til det. Tur inn til Trondheim ble det også, med kjøring på banen på Sluppen og en tur gjennom byen, med trikkeskinner og andre utfordringer for MC-førere.

Senere kjørte vi mye i Stjørdal sentrum, og enda mer presisjonsøving med kjegler. Den siste uka var det tid for kjøring på Lånkebanen, med rom for mer fart og høyere krav til presisjon. For en feiging som meg føltes det en smule skummelt å legge seg så langt ned at fothvilerne tåpinnene (Petter presiserer) tok i asfalteten. Men gjett hva, det ble gøy da jeg etterhvert forstod at begrensningene ligger i hodet, ikke i sykkelen. Med planlegging, aktiv bruk av blikket og en lett hånd på clutch og gass gikk de knappeste svingene også brillefint.

Høydepunktet i opplæringa var landeveiskjøringa. Petter og jeg kjørte hver vår sykkel langs motorvei, landevei og grusvei, helt opp til Storlien. Et par småstopp underveis gjorde turen enda mer behagelig, man blir ganske støl i stussen av å sitte på et hardt sete over tid. Været var upåklagelig og naturen langs ruta flott. På Storlien var det tid for grensehandling, dog bare litt sjokolade og brus som ble med meg tilbake.

Egentlig skulle jeg etter langturen kjøre opp om først to uker, men torsdag ettermiddag ringte Petter: “Du, hvordan passer det i morgen tidlig?”. Pulsen økte merkbart, men jeg gikk raskt med på at det passet fint. Kl 0700 møtte jeg opp på trafikkskolen for omkledning og forberedelser. Vi kjørte til Stjørdal sammen med en annen kar som også skulle kjøre opp, og lekte litt i kjøregården for å riste av de verste nervene. Etterpå var det til pers. Først presisjonskjøring i kjøregården, deretter en tur langs hovedveiene i og utenfor Stjørdal, og til slutt noen runder gjennom sentrumsgatene. Vel tilbake på trafikkstasjonen kunne sensor Kjetil fortelle at Rune hadde bestått prøven, og gratulerte så mye. Jippi!

Takk til kjørelærer Jan Petter Wigum for et trivelig samarbeid med Malvik Trafikkskole!

Nå gjenstår bare spørsmålet: Skal man kjøpe motorsykkel..? ;)

På tur i Bø

Rune M. Andersen — Wed, 02 Sep 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 13 km Tid: 4 t 20 min

Forrige uke var Trine, Rambo og jeg på besøk hos foreldrene mine i Bø i Vesterålen. Det er mye fin natur å oppleve i Vesterålen, det vet f.eks. dronning Sonja etter å ha besøkt blant annet Møysalen og Øksnes. Dessverre har jeg vært altfor lite flink til å benytte meg av Vesterålesnaturen, men denne gangen skulle jeg iallfall noen turer i marka mens jeg var hjemme.

Losjehytta er det mest vanlige turmålet fra Vinje/Steine-området og tirsdagen tok vi turen dit sammen med pappa. Han er en ivrig hyttegåer og går trimturen omtrent daglig. Fra Sikan går det jevnt oppover til hytta, det tar 20-30 minutter i rolig gangfart. En grei tur som gir fin utsikt og ei koselig hytte hvor man kan varme seg på kalde dager, drikke saft eller spise en kakebit. De faste hyttegåerne møtes gjerne der på formiddagene for å slå av en prat.

Vetten er neste trinn på turstigen. Flittige sjeler har også der satt opp ei hytta, dog i mindre utgave: Vettenbua. Hit går de som synes hytteturen er i korteste laget, eller som liker å gå på ski på flatene mellom toppene vinterstid.

Den høyeste toppen langs denne fjellrekka er Lynghaugtinden, også kalt Nåla, og dit tok vi turen søndag. Vi startet ved skytterhuset i Sikan og gikk oppover i retning hytta. Den første delen av ruta er en gammel vei til et for lengst avviklet vannbasseng, resten går oppover marka på smale stier. Like før man kommer opp svingte vi av, slik at vi etterhvert passerte på vestsida av Vetten. Derfra er det ganske flatt helt til siste klatreetappe mot Nåla.

Jeg ble fascinert av det varierende terrenget fra Vetten og videre. Første del er flatt som om det var planert og gruslagt. Hele området er dekket av småstein, ispedd noen tuster med gress og mose. Underlaget er kompakt og hardt, og man greier ikke finne noen sti foruten å følge vardemerkene. Ellers er det ingen vegetasjon. Deretter kommer man over i områder med større steiner og mer kupert landskap. Siste bit av turen går i “tradisjonelt” markaterreng, med gress, steiner og stier.

I det vi nærmet oss toppen passerte vi ei lita tjønn, og før vi visste ordet av det slo ei havørn ut med vingene og tok av fra kanten av vannet, bare 30 meter unna oss. Lyden av store, tunge *svosj* fra vingene fylte stillheten, og det var en naturopplevelse som sannelig fikk pulsen opp! Til alt hell var fuglen ikke sulten, så Rambo fikk gå i fred.

De siste metrene opp var småtunge, men det var verdt det. Fra toppen, 504 meter over havet, kan man se milevis i alle retninger, det meste av bygda er synlig og man får et nytt perspektiv på hvordan landskapet er formet. Vi kikket forskrekket ned mot baksiden hvor fjellet stuper nedover rett nedover, og bestemte oss for å ikke friste skjebnen ved å krype ut på kanten. Rambo ble holdt godt fast i sporlina mens jeg skrev oss inn i loggboka. I det vi satte oss ned for å ta en pust i bakken ringte mamma og fikk svar på hvor vi var. Pappa tok fram kikkerten og mente å kunne se oss fra bakkenivå.

Etter pausen tok vi noen bilder og begynte på nedstigningen. Vi gikk forbi tjønna i håp om å få fotografert ørna som slapp unna, men uten hell. I stedet fikk vi følge av tre sauser sauer som hadde forvillet seg oppover på snaufjellet. De sprang foran oss nedover mot områdene mellom Vetten og hytta hvor de andre sauene kunne høres i skogen. Rambo var interessert, men fikk ikke lov å stifte nærmere bekjentskap med sine krøllebrødre og -søstre.

Svart hav

Rune M. Andersen — Fri, 28 Aug 2009 00:00:00 +0000

I ettermiddag var Trine og jeg med pappa ut på Børingen for å se om vi kunne få oss fisk til fryseren i Trondheim. Vi gikk fra Steinesjøen, mellom Litløya og Værøya og ut mot Krasen. Der la vi oss til ro, en maskin ble fyrt opp, og jarstein og angler kasta uti. Måkene la seg på bølgene og ventet, de er tålmodige fugler. Irriterende og bråkende, ja, men i dag først og fremst tålmodige. Noen skarver ventet på et nærliggende skjær, de holder seg helst i bakgrunnen hvor de kan drite i fred.

Dessverre for både dem og oss ble det lite (les: ingen) fisk å få. Etter å ha jukset sett på at maskinen jukset en stund bestemte vi oss for å prøve et nytt område nærmere land. Noen mener det er juks å bruke juksamaskin (beklager det utilsiktede “rimet”), men de kan jo hale opp 1000 kg fisk for hånd, så skal vi snakkes når de prøver å samle krefter nok til å dra av seg oljehyret etterpå.

Det bølget godt der ute og undertegnedes mage liker seg best i roligere farvann. Mens vi gikk innover prøvde vi oss på flyvefiskfiske (se bildet under), men også der uten hell. Måkene kom etterhvert etter, men ble skuffet igjen. Litt “rusk”, som pappa sier, på ekkoloddet, men ingen fisk å få. Kanskje er det seismikkskytinga som har skylda? Uansett måtte vi “ro” i land uten en eneste fisk i containeren. Til alt hell ligger det både fisk og fiskemat i fryseren her hjemme, så mat skal vi nok få med oss sørover. :)

Trønderhelga 2009

Rune M. Andersen — Tue, 25 Aug 2009 00:00:00 +0000

Lørdag og søndag gikk Trønderhelga av stabelen, lørdag arrangert av Nidaros BHK, søndag av Selbu TBHK. Team Rambo var påmeldt i agility 1 liten og hopp 1 liten begge dagene.

Lørdag

Petter Nordlien var dommer og første løp var A1L. Vi tok i bruk vår klassiske kastestart, altså at Rambo plasseres på bakken knurrende, opphisset og med beina allerede i bevegelse. Pangstart, men ved første rør rakk jeg ikke frem i tide og Rambo gikk inn feil åpning. Dermed ble det disk, men vi fortsatte løypa. Litt småkluss i slalominngangen, men han tok seg inn og vi fortsatte derfra uten flere feil. Synd med disk, men så lenge han holder seg motivert og på banen er det “greit”.

Hoppløpet gikk bedre. Løypa var ganske enkel, en stor bue langs langside, kortside, langside, en snuoperasjon og tilbake igjen samme veien. I slalomen ble det en bitteliten stopp som ga fem feilpoeng, men resten var bra. Det lå ei lita felle i det siste hinderet, men Rambo skjønte hvor han skulle og vi kom i mål med god tid. Seier og napp! Hovedpremien, en forpose fire ganger så tung som Rambo selv, gikk til vinnere av agilityløp, hoppvinnere fikk velge lekeballer. Rambo fikk en oransje pipeball med pigger. Nei, ikke barberbladskarpe tagger, men myke og gode gummipigger :)

Søndag

Dommer for dagen var Annette Dalgaard fra Danmark. På agilityløpet ble det disk. I første store sving stod både mønet og stigen som naturlige valg etter et hinder. Jeg ville helst vært på utsiden av svingen for å dytte Rambo mot mønet, men tenkte at hvis jeg byttet foran ville jeg trekke han med meg ut av svingen. Dermed gamblet jeg på å rope han inn, men det gikk skeis og han gikk over mønet. Vi fullførte løpet og det ble et par feil i tillegg, men alt i alt et godt løp med masse fart. Spesielt fornøyd er jeg med at han var komfortabel på vippa.

Hoppløpet gikk bra, feilinngang på slalomen, men ellers etter planen. Det ble en liten stopp for å bjeffe på en publikumshund, men han ble med videre da jeg kalte på han. Bente og Tyra fullførte uten feil og vant klassen, gratulerer! :) Rambo og jeg kom på andreplass. Etterpå spanderte jeg seiersvaffel på Bente, en vennlig gest Kari og Ellen ikke helt uten videre kunne la passere. Etter å ha spurt pent langvarig masing fikk også Kari sin vaffel - gratulerer med seieren i storklassen! Ellen ble tilbydt tilsvarende vare, men da var vafler plutselig ikke noe godt. Et par timer senere ble hun likevel observert gumlende på noen hjerter med jordbær og rømme.

Rambo, Ellen og jeg har forresten funnet en ny startstrategi. Tidligere har utfordringen vært å få Rambo til å glemme at supertante Ellen er i nærheten, han blir bare enda mer gira på å løpe av banen for å finne henne når hun gjemmer seg. Denne gangen fikk hun i stedet hente han i bilen og varme opp før start, slik at jeg ble premien da han endelig fikk komme til far (som hadde pølsebiter). Dermed var han ferdig med å leke med Ellen og veldig gira i det vi gikk på banen til start. Takk for all hjelp i helga, Ellen! :)

På premieutdelingen fikk Tyra forsekk, Rambo tok med fire telysestaker hjem til mor, pluss en gul sprettball til seg selv. Helga ble avsluttet med en tur i Estenstadmarka i finværet.

Team Rambo har fått logo!

Rune M. Andersen — Tue, 18 Aug 2009 00:00:00 +0000

Tidligere i år proklamerte jeg behovet for en logo til ekvipasjen “Rune og Rambo”, også kalt “Team Rambo”.

Og så skjedde det noe snedig på Twitter for tre dager siden: @MacFred sendte en kryptisk melding til @Torgeirtrap: “Kan tegne en kenguru som hopper over jesus med hoppestokk og et skilt som sier “nei til pandemi i Norge!”? Det ønsker jeg meg.”

Og @Torgeirtrap fulgte opp med en festlig tegning. Faktisk var tegningen så bra at jeg ikke kunne dy meg for å spørre om han ville ta et lite oppdrag: å tegne den etterlengtede logoen for meg. Etter å få fått positivt svar på henvendelsen tok jeg turen innom bloggen hans, fant navn (Torgeir Trapnes het han visst) og kontaktinfo og sendte over bilder av Rambo samt noen idéer.

I dag ble logoen ferdig og jeg er storimponert!

Etterhvert skal den pryde treningstøyet når vi er på agilitybanen, videoer fra løp jeg legger ut og evt. andre steder hvor den passer. Torgeir er 17 år og ønsker å bli profesjonell serietegner. Han setter pris på oppdrag, og jeg kan anbefale alle som ønsker en tøff og original tegning av sin egen hund (eller har helt andre tegneønsker) å ta en tur innom bloggen hans og ta kontakt.

Unge kvinner og eldre menn

Rune M. Andersen — Mon, 17 Aug 2009 00:00:00 +0000

Kunne ikke dy meg da jeg fant denne “uheldige” - hvis man anstrenger seg litt iallfall - sammenstillingen av to forskjellige saker. Man kan jo lett se at damen har det høyst ubehagelig mens den eldre mannen grafser rundt midjen hennes :)

“Bli med inn på cella, skatt, så skal du få straffe meg så mye du vil! Grrrr!”

Sekkhølet - Vollsvatnet

Rune M. Andersen — Sun, 16 Aug 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 5,5 km Tid: 2 t 45 min

Turgruppa har tidligere vært på vintertur i Malvikmarka med varierende erfaringer med føret. Den gang var det vått og vanskelig å holde seg på toppen av snøen, denne gangen hadde vi forventninger om bedring. Dessverre var det også i dag vått i marka, men de fleste var forberedt på å tusle i gjørma. Kari og Bente var allerede på plass da Rambo og jeg ankom. Vanligvis er det bare Kari og jeg som venter på “resten”, men i dag var altså Bente også med i ventekomitéen.

Oppover stien bar det! Kari avpasset tempoet til resten av gjengen, noen har kortere bein og klarer ikke å skritte i samme tempo som oss langskrittede. Stien var for det meste gjørme, steinrøys eller ikke-eksisterende (les: myr), men vi kom etterhvert frem til vår utpekte rasteplass ved Evavollen.

Bente spanderte raust fra en nykjøpt Nidarpose, og Kari og jeg forsynte oss grovt. Kaffe, brus og annet tilbehør ble nytt attåt. Ellen hadde med scones, men ville ikke dele. Nevner det bare.

Etter høyenergipausen tuslet vi nedover igjen. Vi tok en ny pause ved Lauvtjørna og kjørte i oss enda mer kakaobasert godis. Det var visst ikke mer scones igjen da… Ojsann…

Det ble ingen lang tur, men ernæringsmessig ble den.. eh.. heller ikke bra.. Vel, sånt skjer innimellom. Mens Ellen tok et lite feltsøk med Zorro skrittet jeg opp parkeringsplassen for å kunne plotte den inn på OpenStreetMap.org. Ble noen ekstra meter av det, så da får man bare være fornøyd :)

Langtur, bading og grilling

Rune M. Andersen — Sun, 09 Aug 2009 00:00:00 +0000

I dag ble det tur fra Bekken med engangsgrill, pølser, bærspann og badetøy i sekken. Vi startet med å sette kursen mot Liaåsen. Jeg hadde ikke GPSen med, men Ellen har en detaljert veibeskrivelse på bloggen sin. Underveis plukket vi bær av forskjellige sorter: blåbær, markjordbær, villbringebær og et par krykkjebær. Blåbærene sto høyest i kurs - få ting er så godt som hjemmerørt blåbærsyltetøy, f. eks. sammen med pannekaker. Mens Ellen ble åpenlyst ranet av en blåbærelskende terrier fikk jeg stort sett plukke i fred. Rambo sprang frem og tilbake mellom tuene for å samle mest mulig kvistbiter og lyng i pelsen. Fjerning av rusk og rask i puddelpels er nemlig en av matfars favorittaktiviteter…

Etterhvert som vi sakte forflyttet oss oppover i terrenget ble begrene (eller “kaupan” som vi sier i Bø) gradvis fyllt opp. Sola stekte, men heldigvis var det både vindpust og skygger man kunne kjøle seg ned i. På Liaåsen tok vi en rast og koste oss med medbrakte godsaker, kaffe, isvann og brus. Både hunder og mennesker var varme og isvannet var en sikker vinner i dag.

Etter pausen gikk vi videre til Estenstadhytta for å kjøpe mer kald drikke, men hytta hadde akkurat stengt da vi kom frem. Heldigvis står det ei vannvogn (for tørste og “tørste”) ved hytta så vi fikk påfyll av friskt vann. Rundt dammene var det folk som solte seg, badet og nøt lørdagen og vi fant en ledig flekk på tangen på østsida av Estenstaddammen. Grillen ble fyrt opp og mens den brant hoppet vi uti. Vannet var varmt nok til å være behagelig å entre, og kaldt nok til å være nydelig avkjølende. Da grillen var klar steg vi elegant ut av vannet og la pølsene på varmen. Utrolig nok var det god futt i kullbrikkene, og få minutter etter var pølsene passelig svidd til å kunne etes.

Turen oppover hadde tatt sin tid, så etter pølser og potetgulldessert måtte vi pakke sammen. Ved stien fant jeg en snedig sak med påskriften “Paint grenade” som jeg lurer på hva er. Paintballutstyr, øvingsmateriell fra forsvaret eller noe helt annet? Noen som vet? Tok bilde av den iallfall, om den er udetonert er det sikkert ikke noe “mor og far” vil at poden skal finne og putte i munnen, kaste til hunden eller legge på bålet…

Ned på Bekken ble det oppsummert at det hadde vært en fin tur, bra blåbærfangst, nydelig vær, varmt badevann og at frosne kanelsnurrer fra Findus er jævlig godt!

Rankingkåthet og Webometrics (mest=best?)

Rune M. Andersen — Sat, 01 Aug 2009 00:00:00 +0000

NTNU elsker rankinger. Vi gjør det ikke alltid like bra, men vi passer på å sjekke når listene kommer, vi lager nyhetssaker av hvorvidt vi går opp eller ned og vi jubler hvis vi slår UiO eller kryper nærmere MiT, KTH eller Cambridge.

Webometrics er en av disse rankingene og Universitetsavisa har tidligere omtalt NTNUs plasseringer i artiklene “Tett på nett-toppen” (august 2007), “Holder stand på nett-toppen” (februar 2008) og “NTNU faller på ny universitetsranking” (januar 2009). Artiklene handler i grove trekk om det samme: å være “bra”, “best” eller “bedre” enn de andre. Det Universitetsavisa (og mange andre) ikke greier å ta innover seg er at Webometrics ikke måler kvalitet, men kvantitet. Derfor skrev jeg i februar 2009 leserinnlegget “NTNU - mest på nett?”.

NTNU.no er bare #101 på Webometrics! Dobbelt-filler’n og søren klype så trist. Og attpåtil i en rangering ikke basert på kvalitet, men kvantitet, det som virkelig er viktig for et universitet i verdensklasse. Hvordan skal vi nå bli fremragende i 2020? ”Mest” er det nye ”best”. Vi trenger flere nettsider, mer nonsense, feitere marger, større skrift og dobbel linjeavstand. Å vektlegge “[…] vitenskapelige publikasjoner i anerkjente tidsskrifter” og kvalitet er bare sååå NTH, lissom…

Webometrics måler fire vektede kvantitetsfaktorer:

Antall nettsider (20 %)

Ikke hvor gode, informative, brukbare eller nyttige sidene er, men hvor mange av dem søkemotorene kan finne. Store mengder rot premieres, å kjøre stram kurs med minst mulig reproduksjon og oppgulp gir negative utslag.

Antall innkommende lenker (50 %)

Lenker er ikke det samme som positiv omtale. De fire lenkene til Universitetsavisa betyr ikke at jeg gir nettstedet eller artiklene tommelen opp, likevel ville det gitt positive utslag i en måling. Lenker er en god indikator på synlighet og størrelse, men ikke nødvendigvis på kvalitet.

Antall dokumenter av typen PDF, PS, DOC og PPT (15 %)

Å lenke opp dokumenter er dårlig oppførsel på web. Testen har ingen muligheter til å avgjøre om det gjelder fornuftig opplenking, eller manglende evne/ønske/kapasitet til å lage en skikkelig nettside av dokumentet i stedet. Embedding av dokumenter fra f.eks. Slideshare eller Scribd ville straffe seg. Her lønner det seg å tenke gammeldags: har du en PDF, lenk den opp! Har du et enormt skjemavelde i DOC-format? Bra, det gir pluss i margen! Har du tenkt på fremtidig tilgang til dokumentene og lagret dem i åpne formater som ODF? Auda, da teller det ikke..

Antall objekter i Google Scholar (15 %)

Endelig en kanskje relevant faktor. Men igjen er det antallet det kommer an på. Og dessverre veier den bare 15 % av sluttsummen.

Webometrics handler altså ikke om hvem som “er best”, men hvem som “har mest”.

Universitetsavisa har for tiden sommerferie, men jeg regner med en ny rankingartikkel dukker opp så fort noen er tilbake på jobb, spesielt siden vi i julimålingen er “bedre” enn UiO. I mellomtiden kan vi kose oss med disse artiklene, alle basert på dårlig research og manglende forståelse av hva rankingen går ut på.

NTNU er bedre enn UiO (Adressa.no)
UiO kåret til Europas syvende beste universitet (e24.no)
NTNU rangeres høyere enn UiO (NRK Trøndelag)
NTNU slår UiO på verdensranking (Uniform)

Løvset - Vassfjellet

Rune M. Andersen — Sun, 12 Jul 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 12,2 km Tid: 5 t 20 min

Bente, Ellen, Anne og jeg møttes på Esso Sandmoen (“Shell” på Ellenspråk) kl 11 for ukas søndagstur. Vi startet med litt bilprat slik vi pleier når vi møtes i bensindunstende omgivelser. Ellen hadde vært oppe i nesten hele natt for å polere Golfgliset sitt, og den var jammen blitt blank blankere! Asfaltflekkene var borte og den sølvgrå super(bil)modellen strålte i sola.

Etter å ha drøftet poleringsteknikker (én hånd, to hender, hele kroppen?) kjørte vi i samlet flokk til en hemmelig godt skjult parkeringsplass som Bente visste om på Løvset. Bente ledet turgruppa i ulendt og bløtt terreng oppover, oppover og oppover, med stadige løfter om at “Nå er det verste over”. På en knaus med utsikt over omtrent hele Sør-Trøndelag stoppet vi og tok en pust i bakken. Noen spiste sjokolade, andre spiste… eh… andre sjokoladebaserte produkter. Det var heldigvis litt vind på knausen for lufta var varm, sola stekte og ryggsekken nektet å slippe ut fuktighet fra den klamme ryggen den hang på.

Mette og tørre (på ryggen iallfall) gikk vi videre mot masta på Vassfjellet. Terrenget ble nå flatere, dog litt småkupert. Snaufjellet er fint å gå på, men myrene innimellom steinen sørget for at heller ikke Helly-Hansen-skoene greide å holde vannet ute. Bente kom igjen med støttende og motiverende utsagn som “Bare 10 minutter igjen nå!”, og bare tre små timer etter var vi fremme.

Kim (og merken han hadde hengt opp) viste vei over fjellet, men enten ga han opp, eller så gikk vi fra han, for den siste etappen måtte vi greie oss på egen hånd. Etter rasten ved toppen, hvor en viss puddel gikk på eggeslang, måtte vi finne tilbake igjen ved hjelp av primitive navigasjonsmetoder som méd, stjernetyding, sporsøking, ja og så GPSen da. Ellen var mistroisk og stolte ikke på satellittenes magi etter fjorårets bomtur, men vi fant da stien etterhvert.

Det var minst like bratt ned som det var opp, og med gjørmete sti ble det mye kauking fra baktroppen. Gjennom tett terreng kunne man høre damene skrike til hundene (tror jeg?) “Bak! Bak! Bak! Aiaiaiai! Der ja!”. Som man roper i skogen får man svar? Nei, ikke vet jeg… Men ned kom vi og der stod jammen bilene og ventet på oss! Noen av oss vet å sette pris på å finne bilene etter en tur i Vassfjellet, det er nemlig ikke gitt at de står der man tror de står - eller der man tror man går.

Lillehammerstevnet 2009

Rune M. Andersen — Mon, 06 Jul 2009 00:00:00 +0000

4. og 5. juli arrangerte Gudbrandsdal Hundeklubb og Lillehammer Brukshundklubb dobbeltstevne på Vingom. Rambo og jeg var meldt på 1L og H1L begge dagene. Zorro og Ellen var med som fluffere, men deltok ikke i løp pga. Zorros skade.

Fredag

Vi bestemte oss for å kjøre over Venabufjellet, en fjellovergang jeg tidligere har besøkt nokså ufrivillig (og på ugjestmildt vinterføre) etter at damene om bord allierte seg med (den feilregnende) GPSen og insisterte på “fortsette litt til”. Denne gangen var det heldigvis ikke snøføyk og is, men opphold og sol slik at vi kunne nyte den flotte utsikten over fjellet og toppene rundt. Vel oppe spiste vi middag og luftet hundene langs en hyttevei.

Utpå ettermiddagen ankom vi Lillehammer. Anniken og Kita bodde sammen med oss i hytte på Biristrand Camping/Stranda Camping, en liten perle ved Mjøsa. Glem stygge små spikertelt, her hadde hver vognplass oppmurte utegriller, enorme plattinger, egen brygge og småbåtplass. Hytta vår var en smule mer spartansk, men tilstrekkelig for ei helg. Soveplasser til fire, en liten kjøkkenkrok og et bord å spise brødskiva på.

Fredagen ble brukt til å slappe av, bade, grille mat og lade opp til konkurransen neste dag. At det var varmt i Mjøsa er å ta hardt i, men det var friskt… og godt etterpå.

Lørdag

Første løp ble ikke filmet, men endte med disk etter noen få hinder. Rambo gikk utenfor hjulet, vi fortsatte fremover og ble bedt om å forlate ringen. Jeg hadde ikke fått det med meg da, men ikke engang klasse 1 fikk lov å gå ferdig banen. “Raskeste vei ut” var ordren. Kjedelig å kun ta to hinder og være ferdig, “dyrt” blir det også: 50 kr pr hinder…

Neste løp gikk vi utenfor et hinder, Rambo entra røret som lå like etter og dermed ble det disk igjen. På vei ut tok vi noen hinder og møttes ved båndbøtta. Så lenge vi har kontakt, god fart og ikke utvikler “akutt snusomani” midt i banen er jeg fornøyd. Å kunne hente hunden etter løpet heller enn å springe ropende etter han er en lettelse og et stort steg i riktig retning. To disk altså, men likevel fornøyd.

Etter å ha vært i solsteika hele formiddagen ble det bading på campinga. Heller ikke lørdag var vannet spesielt varmt, men det var godt likevel, hundene fikk også dyppa seg. På kvelden ble det grilling og noen glass sammen med damene fra Gauldal. Feiring av bragdene deres måtte til og det ble en trivelig avslutning på en fin dag.

Søndag

I første løp skjedde det igjen: utenfor hjulet. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd, men han er nok litt usikker på hjulet akkurat nå. Jeg bestemte meg for å fortsette og ta noen hinder tvers over banen og avslutte. Rambo fant ei anna løype ut, men vi møttes iallfall ved enden av ringen, og gikk sammen bort til teltet, satte på båndet og tok noen godbiter.

Neste løp gikk (i forhold til de tre foregående) strålende! Masse fart, grei kontroll (enda litt store svinger), men så disket vi på siste hinder pga. tre vegringer. Kjedelig, men greit likevel.

Det er fantastisk å føle at hunden “virker” igjen etter en intens snuseperiode. Om det er midlertidig pga. fravær av løpetidstisper, eller en permanent forbedring er for tidlig å si, men jeg ser iallfall lys i enden av tunnelen. Og hund og fører var venner hele helga :)

Stjørdalstevnet med Gauldal HK og NKK

Rune M. Andersen — Sun, 28 Jun 2009 00:00:00 +0000

I helga har det vært internasjonal utstilling med NKK på Stjørdal. Agility ble det også, dog litt på “sidelinja” av hovedeventen. Egentlig ganske behagelig at vi var på et eget område, roligere der og mindre støv enn på grussletta. Kliss inntil agilityringen (ja, virkelig kliss inntil) foregikk det lydighet. En prøvelse for begge parter, men aller mest for aprikose dvergpudler. Lydighetshundene er jo, som man kanskje kunne anta, ganske lydige i utgangspunktet.

Lørdag gikk vi to løp, H1L og 1L. Begge endte på samme måte, med at Rambo fikk ferten av og sprang av banen. Søndag stilte jeg med fornyet håp, men 1L gikk i dass på lik linje med lørdagens to “brakprestasjoner”, så da trakk jeg meg fra hoppløpet. Heller prøve å nyte en fin dag i sola enn å bli sinna to ganger.

I disse stikke-av-tilfellene er alt vi har lært om innkalling borte som dugg for solen. Jeg har prøvd så mangt, men konkludert med at både stamping i bakken, roping, “snill” innkalling, “streng” innkalling og “å stille krav” funker like dårlig. Er han på flukt så er han på flukt, ingen grunn til å bry seg om far da, og siden jeg ikke har fysisk kontroll over han har jeg ikke lyst å bidra til flukten med desperate fangeleker eller ødelegge den lille resterende hverdagskontrollen ved å kaste ut kommandoer jeg er garantert å mislykkes i. “Legg opp til å lykkes i 4 av 5 tilfeller” er mantraet jeg startet treninga med, jeg rykker altså tilbake til start og prøver en ny strategi: Følg rolig etter hunden, vent til en grei anledning og ta han med tilbake uten dramatikk, roping, “fanging” osv. Minimalt med lokking, bruke inne-stemmen og opptre samlet. Så får vi se hvordan det går etterhvert.

Neste helg blir det fire nye anledninger til å jakte puddel ifm. stevnet på Lillehammer. Gleder meg til campingtur, men har dempede forventninger til prestasjoner. Målet er å komme gjennom banene, mer enn det blir ren bonus. VM får heller vente til neste år ;)

Den nye Avensisen

Rune M. Andersen — Thu, 25 Jun 2009 00:00:00 +0000

Har gått og siklet på større bil en stund og tirsdag kom den endelig “i hus” (altså i garasjen), en Toyota Avensis, kjøpt fra Hell Bil på Lade. Den trofaste gamle Almeraen gikk i innbytte.

Facts for de middels bilinteresserte

2006-modell stasjonsvogn
Gått ca 85.000 km
1.8 liter bensin (129 hestekrefter)
SOL utstyrspakke (2-soneklima, ESP, 4 elektriske vinduer, regnsensor) + hengerfeste
Norsk, privatkjørt bil
Lys oliven farge

Facts for damene ;P

3 år gammel lang bil med sånn stor luke bak og 2 dører på hver side
Har kjørt et stykke
Mellomstor bensinmotor
Masse dingser, knapper og elektronikk
Sølvgrå

Avensisen er behagelig å kjøre og oppholde seg i, en lang kropp sitter godt både foran og bak. Førerposisjonen føles litt høy, men det får man bare venne seg til. Den er mer stillegående enn gammelbilen, trekker bedre og fnyser av dårlig vei. (Almeraen føltes omtrent som et hoppeslott når veien begynte å bli humpete).

Klargjøringsgjengen på Hell Bil hadde gått over hele interiøret med glatt og blank “bumpershine”, så i dag ble bilen vasket på nytt innvendig og alle krinkelkroker som de ikke hadde tenkt på ble gått over og stelt med JIF og TLC. I prosessen fant jeg ut at den forrige eieren er ei lyshåra dame som legger avrevne negler (med mer…?) i håndtakshullet man bruker for å lukke døren. Og sannsynligvis har hun barn eller barnebarn (baksetepassasjerer iallfall) som liker skoleboller med melis og kokos.

Et nytt bur til Rambo er blitt kjøpt inn, men i mangel av skikkelig festeanordning måtte jeg feste det med lastestropper midt i bagasjerommet. Dermed er mye av plassen kastet bort. Får pønske ut noe smartere etterhvert.

Agilitykurs med Anja MacNeill

Rune M. Andersen — Sun, 14 Jun 2009 00:00:00 +0000

I helga har Rambo og jeg (og mange andre med oss) vært opptatt med Anjakurs. Lørdag gikk vår gruppe 1100-1300, Yr.no hadde meldt opphold i akkurat disse to timene, men holdt bare ord sånn halvveis. Nesten en times opphold, resten av tiden høljet det ned. Regntøy er viktig, både for liten og stor.

Men Anja stod på, og det gjorde vi også! Tror hun ble positivt overrasket over motivasjonen til de to- og firbeinte i FFSS. Merker at det er vanskelig og uvant å bruke hendene til føring. Hittil har fokuset vært på “Spring fortere!” og “Bruk skuldrene!”, men det viser seg altså at armer også kan peke ut løypa for Rambo. Vi skal fortsette å trene med bevisste armer i håp om bedre kontakt, tettere svinger og suksess i krevende kombinasjoner.

På kvelden ble det middag på Bliss, vis-à-vis Scandic på Solsiden. Den panerte biffen (med ost og skinke.. WTF!?) var god, eplekaka.. nja.. litt epleløs kanskje? Men selskapet var upåklagelig, og etter maten gikk vi over gata og fant et bord på Bær&Bar. En Strawberry daiquiri ble nytt med stor tilfredsstillelse, til tross for skulende blikk fra begge endene av sofagruppa. Etterhvert som vi begynte å komme godt nedi glassene delte Anja snutter fra sitt royale liv (eat shit, Mette-Marit og A4-livet ditt).

Søndag var det litt senere kursstart, uvisst av hvilken grunn *kremt*, men det var greit sånn. Heldigvis ikke regn denne dagen, så vi slapp å løpe rundt klissvåte. Rambo var grei gutt, holdt seg på banen og fulgte med. Kjøttboller gjør underverker for konsentrasjonen. Vi jobbet med handling i tette svinger, for snuoperasjoner og ved hinder som lå fristende nære hverandre. Og gjett hva.. Det funker! :)

Slalomtrening i bakhagen

Rune M. Andersen — Tue, 09 Jun 2009 00:00:00 +0000

Etter helgas utskeielser ble det nesten en halv kylling til overs. Den ble selvsagt lagt til side for senere bruk, og i ettermiddag skulle den brukes. Jeg tok slalomen, Trine og Rambo med ut på plena, slalomen ble montert, kyllingposen åpnet, Trine plassert bak kamera og Rambo sluppet løs.

Og for en motivasjon! Glem småbitgodis, glem grillpølse, glem alt annet, kylling regjerer! Rambo gikk slalom som ei kule, tok til og med en venstreslalom. Den er til sist i videoen for å høyne dramaturgien, men slapp av, vi avsluttet med med en perfekt gjennomgang på vanlig side :)

Den observante vil legge merke til at Rambo tidvis reagerer på slalomkommandoen ved å gjøre et hopp til venstre (selv utenfor slalomen), som om han gjør det første hoppet inn. Regner med det kommer av at vi tidligere alltid har plassert oss i en “perfekt” startposisjon foran inngangen før kommandoen ble gitt. Tid for å slutte med det altså.

Og ja, jeg ser det ble litt mange repetisjoner, men man blir jo så gira når det går bra :)

Rundt Skjelbreia med foreninga

Rune M. Andersen — Mon, 08 Jun 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 12,5 km Tid: 4 t 15 min

Søndag morgen og klokka er 0950. På parkeringsplassen stanser en burgunder Nissan, og ut kravler en halvtrøtt nordlending med en (etter den ondsinnede mobbingen å dømme) rosa puddel. Kun to andre biler har møtt opp tilsvarende tidlig. En liten flokk sauer har også funnet veien til Henriksåsen og koser seg med de gjenværende gresstustene i utkanten av grusplassen. Puddelen og sauene hilser nysgjerrig på hverandre, de virker å være “av samme ulla”. En gjensidig forståelse for hvor vanskelig det kan være å holde strikkegenser al natural ren i terrenget oppstår. “Brasilian dewoolification”, sa du? Skeptisk…

Og slik kunne historien fortsatt i det langdryge. For mens puddel og eier hilser på sauer tar de resterende foreningsmedlemmene seg god tid med å møte opp. Kari (sekretær i Foreningen for store hunder som slett ikke snuser, FFSHSSIS) og border collien Tessy møter opp litt over 10. Tessy hilser også på sauene, dvs et lam, men lammet breker og Tessy må søke asyl bak matmors ben. “Fæle dyr”, tenker hun nok. “Hvis det bare hadde vært noen som kunne gjetet slemmelammet vekk herfra…”

Og så et nesten umerkelig taktskifte i fortellerform. Slikt ville nok Willy Svein slått hardt ned på, men dette er min blogg, og her er det jeg som bestemmer!

Etterhvert (ca 1030) kom også Bente, Tyra, Anne, Ozzy, Lita, Ellen, Zorro og Munti. De hadde planlagt å gå halv elleve, ikke ti som Ellen og jeg hadde blitt enige om på Stavsøra. De hadde heller ikke lagt særlig detaljerte planer for å meddele fra hvor vi skulle gå. På direkte spørsmål via SMS fikk jeg likevel klemt ut av dem hvor den hemmelige møteplassen befant seg, slik at jeg kunne møte opp i god tid unødvendig lang tid i forveien.

Men man får se det positive i det, Rambo og jeg hadde iallfall fått hilst litt på sauer. Hilst ganske mye faktisk. I overkant mye. 45 min alene med sauene og en småbarnsfamilie. “Se bæ’en!” Nevner det bare.

Etter forsøksvis bortforklaring på hvorfor tid og sted var holdt mer hemmelig enn atomutskytingskodene ble det likevel tur. Vi gikk vestover mot Vintervatnet og så sørover mot Grønlia. Der koste vi oss med vafler, lefser, brus og kaffe. Videre passerte vi på vestsida av Grønlia og ned til veien. Vi bestemte oss for å utvide turen litt, og tok en tur innom en fin liten rasteplass kalt Bjørkhylla. Vi fant den i fjor ved en ren tilfeldighet og ville gjerne tilbake. Rundt grillstedet satt det allerede noen glade campere som hadde tilbrakt natta og dagen i naturen. Vi slo oss ned ved siden av dem, konverserte og nøt medbrakte gourmetretter, det vil i grove trekk si bolle med nugatti, M og melkesjokolade.

På veien tilbake fant Zorro og Rambo en fin pinne. Den så ut til å være helt top notch i kategorien “blaute pinner”, for slik tevling om eierskap har vi sjelden sett. De lekte sisten, hadde drakamper og bølla om pinnen et godt stykke av veien. Artig å se gutta kose seg på tur! Vi tobeinte koste oss også, iallfall de etapper hvor vi hadde sjansen til å tilføre kroppen tilstrekkelige mengder oksygen. Kari ledet nemlig an og dro tempoet opp til kappgangmarsj. Skulle tro vi hadde enten Ljåmainn’ eller Tore på Sporet i hælene, begge bor som kjent i trøndelagsområdet. Et par nestenulykker som følge av for høy fart (og glatte sko?) ble det også, mer om nær-lyngenopplevelsene på Ellens blogg.

Men vi kom oss da alle helskinnet tilbake til Henriksåsen og var enige om at det hadde vært en fin tur, til tross for høy puls, sure lår og høylytt diskusjon om hvorvidt en tidfestet avtale er bindende eller kan endres uten varsel ;)

Oslo Hundeshow 2009 - Team Rambos første seier!

Rune M. Andersen — Mon, 01 Jun 2009 00:00:00 +0000

I helga har Rambo og jeg deltatt på vårt første store agilitystevne: Oslo Hundeshow. Ellen og jeg delte bil og kjørte sammen med Kjell, Helge, Julie og Anniken nedover. Det var gråvær i Trondheim da vi startet fredag formiddag, men jo lengre sørover vi kom, jo bedre ble været.

Like sør for Alvdal hadde vi luftestopp. Helge visste at det gikk mange fine skogsveier fra hovedveien, så vi fant en lomme og stanset. Han hadde fått pepper for å ha valgt shorts som kjøreuniform, men det viste seg nå at det var han som skulle le sist. Det var allerede betydelig varmere enn i Trondheim, og sola stekte godt.

Vi spiste fast-food-middag i Elverum mens hundene fikk anledning til å komme ut av burene og slappe av i gresset. Det ble en burgermeny på meg, og etter å bukket og skrapet fikk jeg også tusket til meg to små poser ketchup. I Elverum er det visstnok viktig å bestille ketchupen sammen med maten, og ikke komme og mase om det etterpå. Så vet man det til neste gang. evt andre som vil kjøpe mat der.

Da vi kom til Oslo satte vi kursen mot Stubberudsletta hvor stevnet skulle være. Flere fra Nidaros var allerede dratt nedover for å delta på fredagens løp og vi rigga oss til i “basen” sammen med dem. Trine hadde vært grei og lånt oss et utstillingstelt som vi satte opp i skyggen i skogkanten. Der kunne hundene ha det svalt hele dagen mens det ellers var steiksol. Skyggen var faktisk så “sterk” at Rambo satt og småhutra før første løpet vi skulle gå, ikke særlig til pels på den lille gutten.

Lørdag

Vi startet med et agilityløp. Det startet bra med stor fart, dog med litt snusing i lufta ved basen vår. Løypa var satt ganske tett ut mot publikum og han kjente kanskje dufter fra hunder, mennesker og mat. Han kom igang igjen ved første snusetur, men da vi rundet svingen og kom tilbake mot samme sted stakk han rett av banen og ville ikke tilbake. Da det ble blåst av for disk ga jeg opp og gikk etter han.

Andre løp gikk det langt bedre. Vi kom feilfritt gjennom løypa nesten 3 sekunder før neste beste eksvipasje, og vant vårt første store stevneløp! Gjett om noen var stolt da! På premiutdelingen fikk jeg stå på pallen og ble tildelt medalje. Like etterpå måtte jeg gi fra meg medaljen og heller motta sløyfe, de hadde visst blandet sammen agility- og hoppløpene, men jeg har bilder av medaljen! Fra premiebordet plukket jeg en sekk energifór, får se om det kan sette fart i puddelskrotten ;)

Anniken var snartenkt og filmet løpet med fotoapparatet sitt, siden jeg hadde “lommefilmet” minnekortet på mitt eget kamera fullt av gress, bleike legger og innsiden av kameravesken. Tusen takk Anniken, reddende kameraengel!

Lise-Lotte hadde tatt turen innom for å kikke på løpene og på kvelden møttes vi sammen med Ellen og Tassa for å spise middag på en restaurant. Vi rånet rundt på St. Hanshaugen i noen minutter og fant etterhvert et passende sted med uteservering hvor hundene kunne bli med. Der spiste vi et til avveksling sunt (?) måltid, drakk brus, koste oss og slappet av etter en hektisk dag.

Søndag

Agilityløpet ble en gjentakelse av lørdagens første. Snusing ved publikum og så stakk han av banen ved mønet. Raskt overstått med andre ord.

Ellen (med startnummer 18) hadde bestemt seg for å ikke stå og vente i solsteika, men heller telle hunder og vente til det nesten var hennes tur før hun gikk til start. Damen har kanskje eksepsjonelle geografiske orienteringsevner, men matematikk er ikke henne sterkeste side. Ved start ble nr 18 rop opp igjen og igjen, mens jeg flittig forsvarte mot stryking fra startlista med rop om at “18 kommer snart”.

Etter et kjapt overblikk kunne jeg imidlertid konstantere at nr 18 slett ikke kom snart, hun satt nemlig og talte hunder i basen (“Én hund, en til, en til, enda en, jøss, en hund til…”). Til alt hell var Liss Mari - utflytta Bøfjerdig, gammel klassevenninne fra barneskolen og blivende hundeeier - møtt opp for å se på. Jeg fikk kasta på henne en lynkjapp klem og kommanderte henne til å prompte løpe og gi beskjed til “den dama i det blå teltet i midten der borte” om å få rævva i gir NUH!. Og da ble det fart på matematikeren! Sekunder fra starten gikk kom Ellen og Zorro løpende og gikk omtrent umiddelbart inn for å gjøre klar. En pangstart er jeg blitt fortalt i etterkant.

Jeg hadde forhåpninger til hoppløpet som lå lenger unna kjente dufter, men det ble en del snusing der også. Heldigvis greide vi å komme oss gjennom løypa, og med én vegring ble det totalt 7, etellerannet feilpoeng. Nok til en 8.-plass. Ellen og Zorro gjordet det langt bedre og kom på 5.-plass, med premiering. Hun var millimeter unna å vinne “hundepapirmappa” jeg har så fryktelig lyst på, men den ble plukket vekk av sekretariatet til en høyere plassering som ikke hadde møtt for å kreve premien sin. You bastards! Blir vel nødt til å kjøpe den skinnalmanakken til 400 kr jeg fant i bokhandelen…

På ettermiddagen var det tid for å kjøre hjem igjen. Helge, Anniken og Julie hadde enda løp igjen da vi pakket i bilen og dro, men etter en matpause på Espa/“Bolleland” fikk vi vite at de hadde passert oss og var på god vei mot Elverum. Kjørte vel som noen svin tenker jeg ;) Jeg var hjemme i halv-to-tida, fikk dusja av meg et lag svette og salt og krøp til sengs i eget sengetøy.

Helga har vært tettpakket med gode opplevelser, så nå blir det en smule nedtur å gå tilbake til kontorjobb i gråværet. Men snart begynner oppkjøring til NKK-steven på Stjørdal :)

En vanlig dag i Escenicverden

Rune M. Andersen — Mon, 25 May 2009 00:00:00 +0000

På NTNU bruker vi (inntil videre) Escenic som publiseringssystem for web. IME-fakultetet hvor jeg jobber bruker vi DokuWiki, men iblant må man likevel bruke det “offisielle” systemet til diverse oppdateringer. I dag var en slik dag. Oppgaven var enkel: å lenke opp en artikkel fra en annen.

Jeg starter opp på normalt vis og legger til den aktuelle lenka. Etterpå velger jeg å lagre. Men slik ville det seg ikke i dag. Systemet tar sin tid og presenterer etterhvert den glade meldingen under. “Du er pålogget, hva vil du gjøre?” Lagre, kanskje?!

Lagring er visst utelukket, jeg blir gitt to andre valg og velger det første: Ja, jeg har tekniske problemer *kremt*. Merk: det er jeg som har tekniske problemer, ikke Escenic…

Så sier Escenic at brukernavn ikke er fyllt ut. Det er det, men la gå, jeg trykker OK. Kanskje jeg må skrive det inn på nytt?

Neida, først et varsel om at passord heller ikke er fyllt ut.. Neivel, trykker OK igjen.

Til slutt kommer jeg til stedet hvor jeg faktisk får lov å skrive inn brukernavn og passord. De er utfylt fra før (som de har vært hele tiden), så jeg trykker bare OK. Og tror du neimen ikke jeg har tekniske problemer igjen, så jeg sier “joda, det har jeg visst”.

Etterhvert kommer jeg inn på dashbordet/startsiden i Escenic. Artikkelen min er låst, og jeg velger å låse den opp.

Escenic advarer om at andre brukere (altså jeg) redigerer på den, og at jeg kommer til å miste endringene jeg har gjort om jeg prøver å åpne dokumentet… Åpne og miste, eller la vær å åpne? :/ Loose/loose der altså, så jeg gambler på å åpne låsen.

Tilbake på dashbordet er nå artikkelen ulåst, så jeg kan velge å åpne den.

Og der var den! Selvsagt uten alle endringene jeg gjorde, men sånn er livet i Escenicverdenen. Jeg velger å lagre for å dobbelsjekke at låsen faktisk er åpen. I halvparten av tilfellene får man nemlig feilmelding og varsel om at “objektet er låst av unknown”. Da må man ut igjen, åpne låsen, bekrefte, åpne og lagre på nytt for å komme igang igjen. I dette tilfelle var jeg heldig og fikk lagret dokumentet mitt uten at Mr. Unknown stjal det.

Denne rekkefølgen med dill man må gjennom for å komme tilbake til start illustrerer hvor dårlig Escenic håndterer feilsituasjoner. Klart systemer kan gå i ball, men det får da være måte på hva brukeren skal finne seg i. I den fysiske verden ville man aldri godtatt denne type feil i maskineriet.

Skjerpings Escenic, OK?

Fin konkurransetrening på Stavsøra

Rune M. Andersen — Mon, 25 May 2009 00:00:00 +0000

Ingen internnapp i dag, men ei bra trening likevel :) Jeg har som vanlig med videokamera, og koser meg stort med opptakene i etterkant. Det koker ganske bra oppi hodet mens løpene pågår, så det er greit å kunne sette seg ned i rolige omgivelser og se (om og om igjen) hva som egentlig skjedde.

Så hva skjedde egentlig?

I første løp (1L) var jeg altfor sent ute med å rope han inn, svingen ble for stor, og han sprang forbi på utsiden av hinderet. Kanskje burde jeg vært mellon han og publikum også. Men vi henta oss inn og fortsatte. På slalomen gjorde som jeg pleier og tok sats for å øke farten på feil fot. Dermed ble siste pinne skippet og da ga jeg litt opp. Glemte kommando på neste hinder, og så sprang han av banen for å finne på mer interessante ting (snuse og tisse).

I andre løp (H1L) var det trangt på banen, mange hinder stod nærme hverandre, og jeg så for meg at selv om banen ikke nødvendigvis trengte mange vendinger, ville det være fort gjort å ta hindrene i feil rekkefølge. Ved vending havna jeg bak Rambo, og han visste naturligvis ikke hvor han skulle. Jeg prøvde på en nokså stressa måte å få han tilbake, men klabba det til. Fikk han ettehvert på rett side og over igjen, men da var disken allerede utdelt.

I slalomen skremte jeg han ved å sparke borti en støttefot, jeg fikk ikke helt med meg om han skippa en pinne, og så det først da jeg kom til enden hvor han kom ut på feil side. Vi tok slalomen på nytt og derfra gikk det fint.

Hva var bra?

Fart! Syntes vi hadde fin fart i forhold til andreløpet på stevnet i helga. Jeg kan naturligvis springe fortere, og må passe på å gi kommandoer i god tid slik at veivalget blir best mulig. Innkallinga funka også greit, han kom stort sett tilbake til der jeg ville ha han (så lenge jeg fikk roa nervene).

Vippa var en höydare! Han sprang helt frem til starten av feltet, satte rumpa ned og venta på smellet. Aldri før har han vært så kjapp opp og fått sånn fart ned på vippa. Det gleder meg stort!

Men hvorfor lese når man har video? :D Press play on tape!

Agilitystevne i Nidaros BHK - 2 napp!

Rune M. Andersen — Sun, 24 May 2009 00:00:00 +0000

I dag ble det arrangert agilitystevne i hundeklubben jeg tilhører, og Rambo og jeg var selvsagt blant de påmeldte ekvipasjene. Været var, i år som i fjor, upåklagelig varmt og solrikt! Tror faktisk jeg greide å bli en smule brent i nakken, det vil vise seg i løpet av ettermiddagen.

Edit: jepp, det ble jeg!

Vi var påmeldt til agility klasse 1 liten og hopp klasse 1 liten. I tillegg ble det arrangert lagtevling og uoffisiell åpen hopp. Mellom slagene fikk Rambo ligge i skjul for solsteiken i Ellens gapahuk hvor han hadde buret og vannet sitt - og seg selv. Matfar fikk også lov å gjemme unna noe småtteri.

I første løp hadde vi fin flyt. Tapte tid på en stor utgang av røret fordi jeg var for sent ute med kommando, men ingen tendenser til å stikke av. Det ble en knepen andreplass med napp, kun 0,4 sekunder foran Ellen og Zorro.

Andre løp var det mindre energi i knerten, men vi kom oss gjennom. Bittelitt vimsing for å snuse på et nummerskilt, men også det løpet forble vi på banen. Havnet som nummer to på lista, 2 sekunder etter vinneren og fikk napp. Neste helg er det Oslo Hundeshow, da blir det virkelig spennende, med mange småhunder å konkurrere mot.

Video fra helgens strabaser:

Himmelfart og Warp speed

Rune M. Andersen — Fri, 22 May 2009 00:00:00 +0000

Dagen ble forsiktig startet med å stå opp ca 1030. Trine var allerede i ferd med å bake frokostboller, og etter morgenstellet var de klare til å bli spist. Etter en god frokost ble Rambo kastet i dusjen, behørlig sjamponert, balsamert, skyllet, tørket, fønet og gredd. Etterpå fant jeg frem maskina, saks og kam, og gjorde terrassebordet om til “Runés Puddelsalong” (diakritisk tegn for økt raffinement). Mens sola varmet puddel og frisør ble poter, snute og halerot barbert. Og tissefanten, Rambo liker det sånn. Evt. så er det far som liker at det ikke backsplasher tilbake i pelsen når det markeres… Klør ble også stelt. Som normal skikk og bruk på fine salonger for personlig pleie fikk kunden (offeret?) servert forfriskninger, i dette tilfellet vann fra springen.

Etterpå var det tid for å ta grillen ut av vinteropplag. Jeg hadde tatt en snarvei forbi tidsklemma ved å ikke rengjøre den skikkelig før vinteren, i dag ble de 15 minuttene hentet tilbake - med renter. Det viser seg nemlig at våt og ekkel kattesand (som fanger fett i bunnen av grillen) likevel ikke fjerner seg selv… Det viser seg også at den samme kattesanden utover terrassen krever både kosting, støvsuging og vasking for å forsvinne.

Etter at grillen var på plass måtte jeg på Statoil for å få tak i mer gass, men SÅ var det endelig klart for årets første grillmiddag! Dagens rett bestod av krydrede grillskiver (den billige, men akk så gode sorten du finner på REMA), hvitløksbaguett, potetsalat og grønnsaker på spyd. Iste ved siden av.

Det var avtalt agilitytrening på Stavsøra halv fem, Rambo og jeg ankom litt forsinket ca kvart over. De andre var i ferd med å sette en fartsbane på gresset så vi hang oss på. Skyene truet med regn, men det var tordenværet som kom først. Det skrallet noe fryktelig og flere av de oppmøtte hevdet å ha observert disse symbolene man ser på høyspentanlegg, dog i større format, over himmelen. Etterhvert kom det noen dråper regn, og tilslutt begynte det å regne jevnt. Da var det på tide å dra hjem, så vi ryddet banen og pakket sammen.

Highlights fra dagens trening:

På kvelden dro Trine og jeg på Prinsen for å se siste nytt fra Star Trek-fronten. Slett ikke ille, ganske lang film, men det merker man knapt siden det skjer noe hele tiden. Ekstra morsomt er det hvis man kjenner igjen referansene til de gamle filmene og/eller TV-serien. Filmen er i likhet med de siste Star Wars-filmene en prequel som finner sted før den handlingen vi allerede kjenner. Kritikeren i meg kunne kanskje ønsket en større oppbygging av starten, det går nokså fort å samle de “riktige” personene på samme team. Mer tekniske detaljer rundt byggingen av Enterprise hadde også vært gøy.

Språkteigen: Hvis du, som jeg, lurer på hvordan “raffinement” staves, vær oppmerksom på at sarte sjeler kan sette sin te (med melk) i halsen av ordet som står ryddig plassert like over i lista.

Fortere! Løp FORTERE!

Rune M. Andersen — Tue, 19 May 2009 00:00:00 +0000

Kjempebra treningsøkt på Stavsøra i dag! Mange oppmøtte og en fin gjeng. Et par nusselige nybegynnere var også til stede - snakker om valper, ja ;) Upåklagelig vær med solskinn og akkurat passe varmt i lufta. Yr.no trua med regn, men det kjente jeg bare et par dråper av, resten av ettermiddagen var det opphold.

Ingrid satte en hoppbane med noen krappe vinkler slik at både hunder og førere måtte henge med i svingene. Rambo og jeg beina på det vi jeg klarte og kom gjennom banen med litt småtull her og der. Første utfordring var en sving hvor Rambo skulle springe ytra, der greide jeg ikke å få han langt nok ut i svingen, den andre var slalominngangen. Litt snusing i gresset, men totalt sett var han flink gutt. På runde to testa vi ny førerbane etter Ingrids forslag.

Vi øver fortsatt på å ignorere hunder og tilskuere, og i dag følte jeg at det begynner å virke. Han har selvsagt veldig lyst, men han greier å kontrollere seg - med litt hjelp av godbiter og kommandoer. Forhåpentligvis greier vi å holde oss på banen i de kommende stevnene.

Det jeg åpenbart sliter med er å holde tempoet oppe. Ingrid gjentar stadig “Beveg deg!”, “Fortere!” og andre hastighetsøkende tilrop, men beina greier liksom ikke å henge med. Ellen snakker varmt om intervalltrening, jeg tror sprinttrening må være greia for meg :) Men jeg merker at Ingrid har et gyldig poeng, det er mulig å løpe fortere og fremdeles ha kontroll. Og det er mulig å velge bedre baner gjennom løypa. Akkurat nå har jeg funnet en vendemåte som funker bra, etterhvert må jeg også se etter “snarveier” som gjør at jeg kommer raskere i rett posisjon. Vi lover å bli flinkere!

Stressfri 17. mai-feiring i norsk natur

Rune M. Andersen — Sun, 17 May 2009 00:00:00 +0000

Lengde: ca 13 km Tid: 4 t 45 min

Gratulerer med dagen alle sammen!

Årets nasjonaldagfeiring har foregått på en (for meg) nokså utradisjonell måte. Jeg bestemte meg for at jeg ikke orket enda et år med trengsel og køgåing nede i sentrum, og allierte meg med et par villige turgåere som heller ikke hadde overveldende stort behov for heliumsballonger og lakris for å være lykkelige.

Vi startet fra Stubban og gikk over Risvollan i retning Estenstadmarka. Heidi mente å være godt kjent i området og tok oss med på en sti vi ikke hadde gått før. Det viste seg imidlertid at hun ikke var riktig så godt kjent som hun hadde gitt inntrykk av, faktisk hadde ikke hun heller gått stien før. Men det gjorde ingenting! Været var nydelig, med sol og svalende vind. Stien var (for det meste) tørr og fin og trærne begynte å bli grønne. De firbeinte fikk lov å boltre seg fritt og storkoste seg. Rambo så sitt snitt til å hoppe litt i gjørma også, han hadde nemlig hørt fra Inka at gjørmebad gjør underverker for pelsen. Om det har velgjørende effekter, utover å fremtvinge en runde i dusjen, vil vise seg i løpet av sommeren.

Et stykke opp i marka fant vi en rasteplass hvor vi slo oss ned i sola. Bare Heidi hadde vært strategisk nok til å smøre matpakke, vi andre måtte nødrasjonere en halv pakke Gjendekjeks med sjokoladetrekk. Kaffe og lunkent vann ble også servert, og hundene fikk hvile i skyggen mens vi hentet inn nye krefter. Etter pausen måtte Heidi snu og returnere til byens larm, men Ellen og jeg gikk videre oppover i håp om å kjøpe kake næringsrik mat på Estenstadhytta.

Det viste seg etterhvert at tiden ikke strakk til, så vi tok Styggdalen nedover igjen. Omtrent i vendinga tok batteriene i GPSen slutt og sporloggen stoppet. Hersens oppladbare batterier… Fra nå av: alltid ekstrabatterier i sekken! Et estimat i MapSource viser likevel at turen totalt sett (helt hjem til Fossegrenda) ble ca 13 km. Skrittelleren er enig i det, 19000 skritt ble det forøvrig. 57,7 gram forbrent fett skulle det visst bli, men jeg kan ikke si jeg har merket noen forandring enda. Får fylle på med en Stratos for å hindre utarming.

Det ble en fin nasjonaldag i godt vær og godt selskap. Merket at jeg hadde et ørlite sug etter grillpølser, men snart kommer grillen fram, så da blir det vel en ordning på det også.

Snurre Sprett, gå og legg deg!

Rune M. Andersen — Sat, 16 May 2009 00:00:00 +0000

At Rambo er en spenstig liten tass har jeg visst fra han kom i hus hos oss, men etter å ha kikket gjennom video fra agilitytrening (for ørtende gang) demret det for meg akkurat hvor spenstig han er.

Han tar sats midt mellom hindrene og svever over med god margin. Det ser passe sykt ut i sakte film! :D

Hvis du vil se om han landa på andre siden kan du ta en titt på videoen bildet stammer fra.

Et slalomgjennombrudd!

Rune M. Andersen — Fri, 15 May 2009 00:00:00 +0000

I femtida troppet jeg opp på banen for å trene agility. Ellen var allerede på plass, få minutter etter kom Trine, Bente, Kari og Monica og litt senere også Tone og Agnete.

Det var satt opp en grei bane med hopphinder, rør og slalom og jeg tok sikte på å komme gjennom uten å ta delmomenter først. På første runde ble det litt stopp foran slalomen, men vi kom fint gjennom likevel. Andre gang fant han første pinne selv, men det var i tredje forsøk gjennombruddet kom: for første gang startet Rambo en slalom på eget initiativ, og han rakk å runde tre pinner før jeg kom frem! Jeg ble så paff at jeg nesten saboterte hele slalomen, men greide å hente meg inn og vi fortsatte fremover med fin flyt. Han raste forbi publikumsrekka, tok tunneller og hopphindre i god fart og satte punktum med å spurte fra meg mot slutten av bane.

Gjett om matfar var stolt og fornøyd!

Ja, forresten, de andre hundene var flinke de også ;)

Agilitysøndag

Rune M. Andersen — Sun, 10 May 2009 00:00:00 +0000

I dag var Rambo og jeg oppe skammelig tidlig (0800) for å møte Trine, Bente, Ellen og Kari på Stavsøra for trening klokka 0930. Hindrene var visst borte, så vi tok med egne. Trine tok ansvar for å sette opp en bane hvor vi fikk god anledning til å jobbe med bytte av retning og kryssing foran og bak (og noen ganger ved siden og langt utenfor). Fint å få testet ut hva som funker og hva man trenger å jobbe mer med.

Det ble en del filming og fotografering av de utøvende atletene, ispedd rikelig med nysing, kremting og trekke-på-snørra fra min side. Beklager ristingen i opptaket, Trine, anti-shake er ikke designet for å tåle nysing… I morgen håper jeg å være “frisk” igjen.

Været var mildt sagt skiftende, det ene øyeblikket var det sommer, det andre var det høstregn. Innimellom slagene forsøkte vi å åpne, lukke, lufte og justere bilene slik at våre firbente venner ikke skulle lide nød. Det viste seg at Bente har en bil bare tyskere og ingeniører (og en og annen polansatt) kan betjene - helst bør man være både tysk og ingeniør… Kari og jeg lyktes iallfall ikke å rulle opp vinduene basert på instruksen “nøkkelen (en liten plastdings, red.anm.) må legges i hullet”. Vi forsøkte å putte den i bagasjerommet, sitte på setet, plassere den i myntholderen og diverse annet, men vinduene var som limt fast. Sveiv fantes heller ikke! Etterhvert måtte bileieren selv ta ansvar og finne riktig hull å plassere dingsen i (nøkkelen, ikke hunden). Og visp, så var vinduene oppe!

Rambo fikk øvd på det vi sliter mest med, nemlig å gå banen med folk og hunder i nærheten. I dag var han riktig så flink og fikk ikke hilse på noen av tilskuerne før treningen var over. Konklusjon: pølsebiter er bedre enn venner!

HD-videoredigering for nybegynnere (av en nybegynner)

Rune M. Andersen — Sat, 09 May 2009 00:00:00 +0000

Nylig kjøpte jeg et Canon HG20 for å kunne filme med høyere kvalitet enn det gamle DV-kameraet jeg hadde. Redigering av video i HD har imidlertid vist seg å være en prøvelse. På Mac funker det glatt, iMovie presterer godt, men det er nokså “banalt”, og bruker lang tid på å rendre ferdig en video. Dessuten vil jeg kunne gjøre arbeidet på hovedmaskina hvor jeg forvalter (og lever ut?) resten av livet mitt.

Det ble fort tydelig at gammel-PCen var for treig til å takle datamengdene HD-video bringer med seg. Derfor har jeg bygget ny stasjonær-PC basert på en Intel Core 2 Quad Q9550, 6 GB DDR2 og to SATA-disker på 300 og 500 GB (én til OS, den andre til videomaterialet). Som OS har jeg XP Pro x64.

Etter en rekke tester av programvare har jeg funnet ut at jeg liker Sony Vegas best. Det er nokså traust, ikke mye dill-dall, og takler filer med AVCHD-data greit. Det har passe avansert funksjonalitet og ei ryddig arbeidsflate.

Målet er å redigere (klippe, slette og sette sammen) videofiler i HD-format (.mts/.m2ts), bruke enkle “text overlays”, overgangseffekter, komprimere til et format som lever en stund og har høy videokvalitet (lite kompresjonsstøy), og til slutt laste opp på vimeo.com.

Problemet har vært å finne ut av alle innstillingene - for prosjektet, forhåndsvisningen, eksportformatet og videoformatjusteringene.

Løsningen som funker for meg er som følger:

Prosjekt

Når prosjektet opprettes tar jeg utgangspunkt i prosjektmalen “HD 1080-50i (1920x1080; 25,00 fps)”. Deretter passer jeg på at:

“Full-resolution rendering quality” er “Best”
“Deinterlace method” er “Interpolate fields”

“Blend fields” skaper inntrykk av en jevnere video, men gir stygge ghostingeffekter, dvs. det ser ut som om objekter i bevegelse har en “hale/skygge” som dras over skjermen. På pause ser man at to bilder overlapper hverandre.

“Interpolate fields” gir ikke ghosting, men kan se hakkete ut når kameraet beveger seg sidelengs over landskapet. Effekten kan likevel begrenses i renderingen, mer om det senere.

Under fanen “Audio” setter jeg “Resample and stretch quality” til “Best”, resten av innstillingene kan stå som de gjør. For å slippe å gjøre alt dette enda en gang senere huker jeg av for “Start all new projects with these settings” før jeg lagrer templaten med nytt navn og trykker OK.

Forhåndsvisning

OK, så har man et redigeringsprosjekt som skal fylles med innhold og jobbes med, og forhåndsvisning av hva du har laget er en svær viktig funksjon. Dessverre var hakking og hopping et stort problem hos meg i starten, noe som gjør jobben veldig frustrerende. Etter å ha brukt mye tid på nettet på jakt etter en fungerende løsning vil jeg nå forsøke å øse av min nyervervede (og høyst frynsete) kunnskap.

Sony Vegas har noe som heter “RAM Preview”. Det forhåndsrendrer klippene slik at de kan lastes og spilles av raskt. Denne funksjonen er en virkelig livredder, men må temmes på riktig måte. RAM Preview bruker en viss mengde… ja, nettopp… RAM. Nøyaktig hvor mye kan justeres under Options => Preferences => Video. Jeg har satt den til maksimum, dvs. 1024 MB. Har du lite RAM bør du justere ned til et mindre tall eller enda bedre: kjøpe mer!

Deretter må innstillingene til forhåndsvisningsvinduet justeres. Selv om vinduet er lite, vil det (potensielt) rendre video i full oppløsning (1920x1080) i bakgrunnen. Det fører til uforholdsmessig stor bruk av CPU og RAM. Trekk ned valglista og sett kvalitetsinnstillingen til “Preview (Auto)”. Da bør du få en forhåndsvisning f.eks. er 480x270 stor. Trekk i kantene på vinduet slik at “Display” er like stort som “Preview”, da blir forhåndsvisningen god. For stort vindu blir uskarpt, for lite gir forvrengning i bildet.

For å sparke i gang forhåndsrendringen merker man klippet sitt (drar over del av klippet eller dobbelklikker det) og trykker SHIFT+B. Når Vegas er ferdig med å gå gjennom klippet (bør gå ganske raskt) kan man forhåpentligvis spille av uten hakking og dermed ha noe fornuftig å jobbe med. Har du for lite RAM må du gjøre denne jobben stykkevis og delt etterhvert som du arbeider deg lenger ut i “spillefilmen” din.

Eksportering

Når videoen er ferdig redigert må den lagres i et fornuftig format. Jeg ønsker høy videokvalitet og bruker derfor H.264.

Velg menyen “Project” => “Render as…”, finn et sted å lagre filen, angi navn, og sett “Save as type” til “Sony AVC”. Tøm alle kryssboksene og velg “Custom” ved “Template”.

For templaten angir du innstillingene du vil bruke. Under fanen “Project” velger jeg “Video rendering quality: Best”, under “Audio” endrer jeg “Sample rate (Hz)” til 44100, og under “Video” setter jeg følgende:

Frame size: Custom frame size
Width: 1280 og Height: 720 (la oss kalle det “HD light”)
Frame rate: 50 (reduserer hakkeeffekt fra deinterlacing)
Bit rate: 4 000 000

Bitraten kan justeres etter behov. Høy bitrate gir bedre bildekvalitet, lav bitrate gir mindre filer. Lagre templaten til senere hvis du vil slippe å sette den opp på nytt.

Til slutt lagrer man videoen og venter på at den blir ferdigrendret. Forbered deg på at det tar lang tid, men forhåpentligvis blir resultatet verdt ventingen. Den ferdige videoen kan nytes lokalt (Solo og Maarud med paprika anbefales), eller lastes opp til et videonettsted a’la YouTube, Vimeo, Brightcove og lignende.

Håper gjennomgangen kan være til hjelp for andre HD-rookies. Innspill, korreksjoner og anbefalinger mottas med stor takk!

Gaulahelga, dag 2 - Endelig uttelling!

Rune M. Andersen — Sun, 03 May 2009 00:00:00 +0000

For en dag! For et vær! For en HUND!

Første løp (1L) var 4 hinder og rett av banen. Ikke for å hilse på supertante Ellen denne gangen, hun hadde vært snill og gjemt seg langt, langt unna. En tilfeldig hund så derimot spennende ut, og vips var løpet over. Det hele gikk så fort at Bente (min “faste” kameraoperatør) ikke rakk å sette i gang opptaket.

Men i andre løp (H1L) skulle det skje. Zorro og Ellen gikk like før oss, og sprang direkte inn i et kratt og gjemte seg etter et feilfritt løp. Gratulerer med førsteplassen! :) Og så kom vi. Hinder nr 2 var hjulet, og der gikk Rambo forbi. Men jeg tok han med tilbake igjen, og da hoppet han hjulet omtrent før jeg rakk å gi kommandoen. Derfra var det full steam ahead. Hopphindere, slalom, tunnel, pølse og lengdehopp, null problem! Blodet pumpa, Rambo beina på, og matfar greide så vidt å holde følge på oppløpssida. Fort gikk det og vi kom i mål uten flere feil enn den første.

Fordi vi var så få startende ble det dessverre ikke rosett på oss, men vi fikk andreplassen, rett bak superhunden Zorro. Selv med knotinga på hjulet var vi godt under standardtida og endte opp med 5 feilpoeng, dermed ble det også ekvipasjens første napp.

Matfar gikk dermed raskt fra å være fortvilt fører av ukontrollerbar bajas, til å være stolt av å gå agility med verdens flotteste dvergpuddel. Be afraid, Ellen og Zorro, nå er vi i gang! ;)

Gaulahelga, dag 1

Rune M. Andersen — Sat, 02 May 2009 00:00:00 +0000

Det har vært en knallfin første dag! Selv om matfar hadde “eksamensnerver” hadde Rambo humøret oppe. Heldig med været var vi også. Til tross for at Yr.no meldte solide mengder regn, var det opphold så godt som hele dagen, kun noen få dråper falt fra oven. Solskinn fikk vi også!

I første løp (H1L) startet vi med en tur ut av banen for å hilse på noen hunder. Etter litt roping og fekting var vi igang igjen og stormet frem med godt driv. På hjulet ble det feil, men jeg bestemte meg for å ikke stoppe opp og begynne å prakkes, så vi løp videre. Slalomen gikk fint, treningen der har båret frukter. På muren gikk Rambo utenfor, ser på videoen at jeg trakk meg vekk for tidlig. Burde nok vært ekstra påpasselig der siden det er et nytt hinder for han.

I neste løp (1L) ble det knallstart! Alt gikk strålende frem til vi kom til slalomen. Jeg kom inn mot hinderet med Rambo på feil side av slalomen, og da fikk han anledning til å kikke seg rundt og finne på noe annet å gjøre. Han pilte av gårde i supertante Ellens retning, og til tross for høylytte “NEI!” fra henne - og intens klapping og roping fra meg - kom han ikke tilbake, så jeg måtte gå av banen.

Ingen plassering eller napp i dag altså, men to løp jeg er veldig fornøyd med likevel. Når vi bare blir enige om at å løpe av banen er forbudt blir det nok bra :)

Store gratulasjoner sendes Ellen som fikk 2. plass i H1L og 1. plass i 1L! Og takk for fórposen :)

Så mange språk, så mange feil

Rune M. Andersen — Thu, 30 Apr 2009 00:00:00 +0000

IT-folk deler iblant eksempler på dårlige feilmeldinger for å understreke at gode feilmeldinger skal være forståelig for brukeren.

Posten har nok misforstått ordet “forståelig” i denne sammenhengen :)

Vippetrening hos Bente

Rune M. Andersen — Thu, 30 Apr 2009 00:00:00 +0000

Onsdag fikk jeg lov å komme på audiens hos Bente på Ranheim. Hun er et sånt snilt menneske som har eget gress og greier, og på det gresset står det ei vippe. Du vet et sånt hinder som Rambo syntes var ekstremt kult i starten, men som plutselig ikke var noe artig lenger, faktisk ganske ekkelt?

Lørdag og søndag er det Gaulahelga på Lundamo, og da skal vi gå fire løp. Dessverre er vippa et ømtålig tema for oss, og i et siste desperat forsøk på å gjøre umiddelbare fremskritt kjøpte jeg både grillpølser og tradisjonell godis og sa til meg selv (og Rambo) “Nå skal det skje!”.

I Reppeveien traff vi Bente og to glade amerikanere, det vil si, Dina syntes Rambo var i overkant bråkjekk, så hun bestemte seg for å gi han ei lekse. Men alt gikk fint, og Bente beroliget meg med det ikke lenger var gangbare tenner igjen i bråkekjeften. Jeg tok et kjapt overblikk på Rambo og kunne bare finne sikkel og gommemerker, så da var alt OK.

Vi startet med ren vippetrening på gresset og la etterhvert på både slalom og hopphinder. Deretter tok vi en slags pause som bestod i at Rambo forsynte seg selv fra pølsepakken, jeg sprang etter og ropte, og pølsa forsvant inn i puddelkjeften i store jafs. Etterpå ble vi venner igjen, og våpenhvilen ble forseglet med en pølsebit.

Til slutt prøvde vi vippa på grusen. Selv første gang på grusen var det noe helt annet enn på gresset. Han oppførte seg omtrent som om han hadde utviklet akutt høydeskrekk. Med lokking, luring, smisking og grillpølse kom han etterhvert over, men det gikk sakte. Vi har altså fremdeles et stykke igjen på vippa, men det blir god tid til trening i sommer så vi har fremdeles håpet med oss.

Under treninga ble det filmet en del, dette var noe av det som med nød og neppe passerte selvsensuren. Etter treninga fikk jeg anledning til å prøve ut amatørvideoredigering på Mac med iMovie. Enkelt og greit program for basisredigering. Og HD-video ser ut til å fungere veldig fint på MacBook Pro, i motsetning til min 2 år gamle PC som står og venter på nye (og bedre) komponenter. Neste uke skal den monteres, da blir det vel fart og spenning for en liten nerd!

Treningsøkt på Rotvoll

Rune M. Andersen — Mon, 27 Apr 2009 00:00:00 +0000

Det er “lenge siden” nå, faktisk helt tilbake til 20. april, men må nesten legge ut noen bilder fra ei treningsøkt med Bente, Ellen og Trine. :) Alle (bortsett fra meg, men jeg regner meg med i slalomen) hadde med egne hinder så vi kunne sette opp en liten bane.

Trine hadde i tillegg med et kult speilreflekskamera som jeg fikk leke med, artig å prøve å få noen blinkskudd. Kameraeieren hadde nok mer peil enn meg, her er noen av bildene hun tok:

Travel finværshelg

Rune M. Andersen — Sun, 26 Apr 2009 00:00:00 +0000

Lørdag var Anne, Ellen og jeg på tur langs Ladestien med fem hunder. Ozzy begynner å bli stor, og han og Rambo herjet og lekte :)

Vi gikk fra Bromstadekra via Leangen gård og tok rast på Sponhuset. Der ble det vaffel, brus og litt snop. Hundene fikk en etterlengtet vannpause, tørste som de var etter å ha gått i varmen.

Langs fjæra satt det folk med småunger og engangsgrill i hopetall. Sannsynligvis ikke for å grille småungene, men pølser og annen medbrakt godis. Pølsegrilleiveren begynte å ta seg opp kjente jeg. På tide å ta med en grill ut i marka snart! Bare all snøen kan forsvinne…

På ettermiddagen skulle Trine og jeg på kino for å se Knowing med blant andre Nicolas Cage. Vi varmet opp med å spise på Graffi Grill og Bar, Trine tok en salat mens jeg tok en burger. Også på Graffi har de vanskelig for å skjønne “helt plain, kun brød, kjøtt og chips”, så jeg fikk en cheeseburger med grillsaus… Osten var heldigvis at gatekjøkken-osteark-typen, så den var lett for en kresen burgerspiser å plukke vekk.

Kort fortalt (og uten å røpe poenget) handlet filmen om en MIT-professor som kommer over et gammelt ark med tall som viser seg å være datoer for store katastrofer, mange av dem fremtidige. Mens han prøver å forstå hvorfor akkurat han har fått denne kunnskapen begynner merkelige mennesker å interessere seg for sønnen hans. Mer avslører jeg ikke, men jeg syntes den var intenst spennende, helt frem til slutten som var temmelig überteit. Men sånn er det ofte med filmer med “store” plot, hvordan kan den ende på en smart måte?

Søndag hadde jeg egentlig tenkt å stå opp tidlig og være med på agilitytrening, men da jeg stod opp ca 0730 var det vått ute og motivasjonen tok et svalestup. Jeg bestemte meg for å bli i senga og meldte fra om at jeg ikke kom til å møte opp på trening.

Ca 1300 var jeg uthvilt og stod opp. :) Etter frokost og hundelufting tok jeg med verktøy og materialer ut på terrassen for å bygge flere hopphinder. Designen er blitt litt endret/forenklet, det ble i overkant mye mekk med to hengslede føtter. Nå er det kun bakfoten som lar seg klappe sammen, men det funker jo like greit. Og det gikk med mindre material på denne måten. Fikk laget to par hinder i løpet av ettermiddagen, og da jeg var ferdig begynte Rambo å bli klar for en luftetur. Vi gikk en runde opp langs Bratsbergveien og rundt via Leira kapell i kveldssola. Nesten litt synd at det skal bli kirkegård der oppe, området er perfekt som park.

Gjør-det-selv hopphinder

Rune M. Andersen — Thu, 23 Apr 2009 00:00:00 +0000

Det tok litt tid, men omsider ble første par hopphinder klart! For de (få?) som ikke skjønte tegninga, er det altså det jeg har drevet og snekret på et par dager nå.

Regnestykket viser at hvert par koster ca 250 kr i råmaterialer, pinne og fester er ikke med i regnestykket enda. Det som virkelig koster er tiden det tar å kappe, lime, bore og skru. For det tar litt tid, iallfall hvis man skal forsøke å kappe riktig…

Fotene er hengslet, slik at hinderet kan slås sammen og stables for enklere transport i små biler, f.eks. en vinrød Nissan Almera.

Det sages og snekres...

Rune M. Andersen — Tue, 21 Apr 2009 00:00:00 +0000

I dag har jeg gått i gang med et lite gjør-det-selv-prosjekt. Det består blant annet av en del plankebiter (rettkantet list), noen dæsjer lim, en håndfull skruer og verktøy som går på strøm. Til slutt skal det bli noe jeg og en viss hårete liten fyr med barberte ører skal ha stor glede av.

Prosjektet ble (som alltid) først skissert etter mål i SketchUp! og deretter forsøkt realisert vha. kappsag.

Pga andre sysler kom jeg ikke særlig langt i dag, bare 2 “biter” kom i orden. Regner med jeg skal ha 12-18 stykker før jeg er fornøyd.

Stay tuned! Oppfølging kommer ;)

Rambo går slalom

Rune M. Andersen — Thu, 09 Apr 2009 00:00:00 +0000

Må nesten legge et lite klipp fra slalomtreninga her også :) Forhåpentligvis er det synlig at det har gått fremover siden sist.

Moteløve uten løveklipp

Rune M. Andersen — Tue, 07 Apr 2009 00:00:00 +0000

Og her ser vi Rambo i vårens nyeste mote, hårløse ører og tettklippet knoll. Labber og snute er tidsriktig barberte med millimeterpresisjon, klørne klippet med rett kant og tissefanten hårløs for maksimal komfort og minimal dråpesprut.

Offeret Mannequinen hadde følgende kommentar etter oppvisningen:

- “Pelsen min! Den dyrebare PELSEN MIN!!”

Sosial reklame?

Rune M. Andersen — Tue, 07 Apr 2009 00:00:00 +0000

Måtte innom IE8 for å teste noe på Vimeo.com, og da dukket reklamen nede til høyre i bildet opp. Ingenting rart med å få servert (dårlig) reklame, men akkurat denne var litt spesiell fordi ikonet i reklamen er profilbildet til samboeren min.

Tilfeldigheter, cachekødd, eller sammensvergelse? Jeg var verken innlogget på Facebook eller Vimeo da dette skjedde. (Jeg bruker jo ikke IE8 til vanlig). Trine hadde heller ikke tatt noen som helst “IQ-test” på Facebook eller andre steder.

Etter tømming av cache m/cookies fikk jeg andre (dårlige) reklamer istedet.

Snedige greier… Før man vet ordet av det får man opp bilder av mødrene sine med teksten “Vask alltid tøyet med Omo Color, ellers bli mamma veldig, veldig skuffet.”

Et spor og atsjo!

Rune M. Andersen — Sun, 05 Apr 2009 00:00:00 +0000

I dag har Rambo og jeg prøvd å gå spor sammen med Ellen, Heidi og Trine. For de uinnvidde går det i korte trekk ut på at man tråkker ei løype (et spor) på lite trafikkert jorde eller område i skogen, lar duften av den som går “sette seg”, og så skal hunden spore hvor personen har gått. I enden av sporet legger man gjerne igjen belønning i form av leker, godbiter, eller noe annet hunden vil sette pris på å finne. I blodsporvarianten drypper man dråper av blod underveis, fortrinnsvis ikke sitt eget, som lukter mer enn bare tråkket av mennesket.

I det virkelige liv trener man sporhunder til søk etter savnede personer, skadeskutte dyr eller rømte medlemmer av B-gjengen, men for min del var det bare for gøy. Mange andre deltar i sporkonkurranser.

Dessverre hadde jeg gjort en kraftig feilvurdering av været og kledd meg fryktelig dårlig. Ellen hadde en ekstra fleecejakke jeg kunne låne, men da måtte moteløva i meg avlives. Etter en kjapp indre prosess besluttet jeg likevel å heller kle meg i en altfor liten lilla jakke enn fryse, og takket ja til tilbudet.

Sporet ble lagt og Rambo fikk teste nesen. Han startet bra, men virret litt rundt uti sporet. Der han gikk seg bort ble han holdt igjen, og der han gikk riktig vei fikk han kjøre på. Til slutt fant han den røde UFOen sin og vi lekte og hadde det voldsomt gøy. Vi var så heldige at puddelen fikk gå i blautgjørma, mens de andre hundene (dvs de med pels som tåler vann) fikk gå tørre, fine spor. Nevner det bare :)

Etter sporene var jeg temmelig frossen og glad for å kunne sette meg i bilen og kjøre hjem. Rambo så ut som han hadde bodd i et fjøs det siste året og måtte en kjapp og intens runde innom dusjen før middag. Etterpå ble det agilitytrening. De fleste hadde tatt påskeferie, så vi var bare fem oppmøtte i ridehuset. Vi startet med slalom og vippe, to hinder vi må jobbe mye med fremover hvis vi skal konkurrere. Jeg trodde vippa begynte å bli bra, men måtte ta noen steg tilbake i dag. Den var visst skummel likevel… Arne hadde satt en bane med feller og dem gikk vi en etter en med vidåpne øyne. Likevel var Rambo gira, så det var ei morsom trening.

Litt uti kjente jeg at selv lilla fleece ikke hadde berget meg fra krystallhodeskallens neseforkjølelsens forbannelse, så jeg pakket sakene og dro hjem. Rambo fikk seg en krafig vasking og har etterpå kost seg med grisehale. Matfar har spist sjokoladekake og slappet av foran TV og PC. Kanskje greier jeg å riste av meg faenskapet (forkjølelsen, altså) før vi skal kjøre bil Trondheim - Kongsberg. Å “nyse E6 på langs” står ikke på lista mi over fine ting å oppleve i Norge.

God påske!

En stille reise med toget

Rune M. Andersen — Thu, 02 Apr 2009 00:00:00 +0000

- “Og eg berre: tål du ikkje litt prating i stillevagna, kan du jo køyre den søte, lille elbilen din til Trondheim.
- “Oslo - Trondheim i elbil, lizzom. HA HA HA!”

Rundt Leira

Rune M. Andersen — Sun, 29 Mar 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 5,2 km Tid: 1 t 30 min

I dag ble det en kort turrunde. Vi småhundeiere har bestemt oss for å ikkje kjøre vofsene så hardt når de skal på agilitytrening senere samme dag. Best å spare litt på krefter og motivasjon slikt at agilityen blir det artigste på jord :) Turen gikk derfor veien Heidi har lært meg: fra Fossegrenda, forbi Leira gods, via Øvre Leirfossen og tilbake igjen via kapellet.

Det var få folk og dyr ute, så hundene fikk løpe fritt store deler av veien. Artig å leke sisten på markene, særlig for pudler som elsker å bli “jaget”.

Rambo klabber som kjent bittelitt, så det var ekstra “morsomt” med all nysnøen som hadde kommet i natt. Fine, hvite støvletter med pelskant ble det…

Tyra fant seg en fin haug jord å rulle seg i. Det viste seg imidlertid at det hun hadde smurt utover pels og dekken slett ikke var jord, men noe annet man kan risikere å finne i store hauger i og omkring bondegårder… Fysjda, det blir dusjen på Dem, unge dame!

Vel hjemme ble det dusjen for Rambo også. Ikke fordi han var spesielt skitten, men all snøen måtte av og varmt vann er enkleste måte. Etterpå ble det avslapping/oppladning på pleddet.

Mmmm, kos!

Pølsegrilletur til Liaåsen

Rune M. Andersen — Sat, 28 Mar 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 9,3 km Tid: 4 t

Lørdag og nydelig vær! Kald vind, men sola varmet godt, og vi hadde bestemt oss for å ta turen fra Bekken mot Liaåsen. Med i sekken var engangsgrill, 10 stk grillpølser og diverse tilbehør. Ingen Pepsi Max sier du? Joda, den var naturligvis også med.

Kl 11 hadde vi betalt oss til parkering på Bekken. Ellen hadde sjarmert seg gratis forbi vakta, men ble pålagt av turgruppa å gå tilbake og kjøpe seg ren samvittighet. 30 kr for ren samvittighet er jo ingenting, særlig med tanke på hva skikkelig avlat går for nå til dags. Martin Luther ville vært stolt!

Noen minutter opp i marka ble første stopp dedikert til avkledning. Sola tok godt, og trippel påkledning viste seg å være i overkant for de fleste av gruppas medlemmer, iallfall to av tre. Varme av å gå i oppoverbakke ble vi også, makan! Vi møtte en og annen skiløper, men i det store og hele var det rolig i marka.

På Liaåsen skulle vi slå leir og gjøre opp ild tenne engangsgrillen. Ellen fant et fint vindhull til oss, og til tross for påståelige kommentarer fra underskrevne om at det kanskje var ly å finne litt lengre ned langs løypa, insisterte “Lars Monsen” på at kombinasjonen ly og sol var umulig å oppdrive på en dag som denne. Vi slo oss derfor skjelvende til ro i blåsten og stappet i oss varme pølser i et forsøk på å opprettholde normal kroppstemperatur.

Etter rasten gikk vi videre, og trur du neimen meg ikke vi fant en flott huk med solvegg og vindstille bare 50 meter lengre ned. Faktisk fant vi mange fine grillplasser etterhvert som vi gikk. Dessverre kunne vi ikke slå oss ned igjen, vi måtte bare holde oss i bevegelse for å få blodsirkulasjonen tilbake i kroppen.

Turgruppas høythengende utmerkelse “Ms Rasteplass 2009” går derfor tilEllen Hove. Prisen ble definert og overrakt på stedet etter svært korte diskusjoner i priskomitéen, og består av en ubetalt reise til det største vindhølet på jord, Bodø.

Komitéen gratulerer!

Ladestien og Øvre Leirfossen

Rune M. Andersen — Tue, 17 Mar 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 9,7 km Tid: 4 t

Lørdag ble det tur fra Rotvoll langs Ladestien. Det var hardpakket snø og is på deler av stien, men med piggsko gikk det greit likevel. I skogen var det stort sett bart, og hundene koste seg med å springe rundt på deilig, myk skogbunn. Mange spennende lukter, kvister å lekesloss om og kongler å fange.

Folk flest var nok enten i byen på “Toilldag”, eller i Granåsen og koste seg med skisport, for på stien var det temmelig rolig, selv til lørdag å være. Været var fint og sola ga god varme i fjeset, så vi satte oss utenfor Sponhuset og nøt vafler og kaffe/brus. Etterpå gikk vi videre til vi kom til Østmarka hvor vi tok en runde rundt området og beundret plenene, trærne og byggene. Et knallfint område!

Etter Østmarka snudde vi og begynte på hjemveien. Vi forsøkte å holde oss i skogkanten slik at hundene kunne løpe mest mulig fritt. Det må være godt å være hund på slike dager :) Selv om vi hadde gått rolig og ikke engang fullført stien ble det en bra tur. Ladestien kan være ei bra turløype hvis man er så heldig at man slipper å gå i kø.

Lengde: 5,6 km Tid: 2 t

Søndag ble det tur i nærmiljøet. Heidi viste vei forbi Leira gods mot Øvre Leirfossen. Jeg har bodd i Nordslettveien i snart fire år, men aldri vært akkurat der, og jeg ble overrasket over hvilket flott område som finnes like utenfor dørstokken. Hundene fikk løpe fritt over jordene, men ble tatt i bånd mens vi passerte dyra på gårdene. Mens hundene lekte knipset jeg bilder i håp om å få et skikkelig blinkskudd. Det kan være vanskelig å få til med kompaktkamera, men seriefotografering er en venn i nøden. Hvorvidt jeg lyktes blir opp til dere å avgjøre :)

Ved Leirfossen tok vi oss en kort rastepause på en gammel tømmerstokkbenk mens vi så på endene som padlet rundt ved demningen. Rambo var nysgjerrig på fuglene (vannhund som han er), men motsto fristelsen til å hoppe uti. Inka syntes isbading hørtes spennende ut og tok seg et par dupperter mens vi ventet.

Etter pausen gikk vi videre forbi noen gårder og begynte runden for å komme tilbake til Leira Kapell. Fengselet som jeg har hørt om fikk jeg også se, så i grunn lærte jeg ganske mye på denne turen, mer enn hva man kan forvente å lære en søndags formiddag med mindre man sitter og nistirrer på BBC Knowledge.

Så forresten en dokumentar om Arktis og Antarktis (Planet Earth) på Discovery HD mens jeg spiste frokost. Sir David Attenborough er mann med stil :)

Hei, jeg er en Mac

Rune M. Andersen — Fri, 13 Mar 2009 00:00:00 +0000

Litt over en uke er gått siden jeg fikk min første datamaskin fra Apple, en MacBook Pro 15". Den har vært i daglig bruk, og nå er det på tide å gjøre noen refleksjoner om hvordan det har vært å “bytte leir”. Med unntak av noen små avstikkere inn i Linuxverden har jeg vært fast bruker av Windowsbaserte PCer helt siden 1992. Da kjøpte pappa familiens første PC, en 386-maskin med MS DOS 5, Library og Windows 3.0 fra den lokale forhandleren “EuDa” (bra navn for en datamaskinleverandør, ja?) Den hadde 25 MB harddisk og jeg husker jeg siklet på naboens PC, som hadde 300 MB disk. 300, wow! Plass til ALLE diskettene mine på EN plass!

Tiden gikk fort, og etterhvert ble det oppgraderinger til DOS 6.22, Windows 3.11, Windows 95, 98, ME, 2000 og til slutt XP. Og så kom tiden for MacBook med Mac OS X. Dette har jeg funnet ut så langt:

Skjerm

Skjermen er i likhet med en stor del av nyere PCer høyglanspolert. Det betyr at den tiltrekker seg fingeravtrykk og reflekterer alt rundt deg i glasset. Den er så blank at du kan speile deg og funker ganske enkelt ikke i nærheten av vinduer, lamper, talglys eller noen som helst annen lyskilde. Idealomgivelsene er et bekmørkt rom. Denne skjermen har LED bakgrunnsbelysning som gjør at den er potensielt ekstremt lyssterk. Det betyr at du kan sitte utendørs og fremdeles nyte god skjermkontrast, men refleksjonene ødelegger dessverre gleden. 17"-utgaven kommer med matt skjerm, såkalt “anti-glare”. Som antyder at den jeg har lider av… “glare” :)

Oppløsningen på skjermen er ikke imponerende, noe som vises i kantutjevning på fontene. De er litt grove og jeg synes grov kantutjevning er slitsomt å se på i lengden. Da foretrekker jeg heller kantete, men tydelige bokstaver.

Unibody

Maskinkroppen er laget at ett eneste stykke aluminium, som gjør at den er fri for skruer og sømmer. Apple kaller det “unibody” og er svært stolte av resultatet. Det er blitt riktig så pent å se på og det føles god å ta på. Jeg kan ikke fordra “pianolakkblanke” laptoper som blir fettete og svette når man bruker dem. Aluminium er svalt, overflaten føles fløyelsaktig og det forblir rent (gitt at du vasker fingrene - og det bør også nerder gjøre). Dessverre er kantene rundt maskinen nokså skarpe, og det er vondt å hvile håndleddene over dem. Å ha maskina i fanget blir dermed slitsomt, og du vil stadig måtte justere sittestillingen for å fordele slitasjen (tenk på hvordan du bytter tunge handleposer fra hånd til hånd).

*Bytte sittestilling*

Touchpad/trackpad

MacBook Pro har en diger touchpad. Den er laget glass, men har en alulignende farge som gjør at den passer utmerket overens med maskinens design og farger. Multitouch gjør at du kan bruke flere fingre samtidig, f.eks. vil å dra to fingre samtidig over paden rulle opp eller ned i nettleseren. Du kan knipe og dra bilder for å forminske og forstørre, og det finnes mange andre kjekke snarveier du kan utføre med fingerbevegelser.

PC-folk pleier å fleipe med at Mac manger en museknapp (Mac har én, PC har to), men denne har faktisk ingen. Det er fordi hele paden er en stor knapp. Et genialt trekk syntes Apple, idiotisk synes jeg. Grunnen er at knappens hengsel er i toppen av paden. Dermed er den relativt lett å trykke ned i ene enden, og nesten umulig å aktivere i motsatt ende. I den øverste tredjedelen av paden må du trykke så hardt at neglene blir hvite, og det føles ikke bra. Dobbelklikking er umulig uten å løfte fingeren for å ta tilfart. I tillegg bråker den fælt, omtrent som å klemme på en tom brusboks. På PC-laptoper pleier jeg vanligvis å ha én pekefinger på paden og den andre på knappen, slik at jeg kan flytte-klikke-flytte-klikke. Men kombinasjonen av knappefri design og multitouch gjør at du ikke kan bruke én finger til klikking og en annen til flytting. To fingre på paden aktiverer nemlig multitouchfunksjonene…

Heldigvis kan man aktivere soft tapping, slik at man kan tappe forsiktig på paden, heller enn å trykke den fysisk ned. Dessverre skrangler det litt siden flaten sitter på en knappemekaniske. Jeg fant også ut at det finnes et lite ufølsomt område helt nede til venstre hvor man kan plassere en klikkepekefinger mens man bruker andre hånda til flytting av markøren.

Høyreklikking foregår ved å klikke innenfor ca 1/3 av den nederste, høyre delen av paden. Litt annerledes enn man er vant til, men det funker helt greit. Glassoverflaten har en passe matt tekstur og er behagelig å stryke fingrene over. I motsetning til PCer av plast føles denne ikke svett og treg når man har brukt den lenge. Resultatet er at man slipper å anstrenge seg for å treffe det man sikter på og har man brukt den et par dager blir man veldig skuffet når man går tilbake til en bitteliten touchpad av plast.

Dessuten: man blir fort avhengig av multitouchfunksjonene!

Tastatur

Tastaturet på MacBook’en har annerledes layout enn på PCer. Noen tegn har flyttet plass og en del knapper mangler, f.eks. delete og page up/down. Noe av ulempen med det er at vaner er vonde å vende, men enkelte knapper ønsker jeg virkelig kunne være tilstede, f.eks. page up/down ved siden av piltastene.

Jeg sliter også med å finne logikken i alle komboknappene: FN, CTRL, ALT og EPLE. Noen ganger må man bruke EPLE+etellerannet, andre ganger er det CTRL+etellerannet. På PC er det enkelt. ALT gir alternative tegn (eller aktiverer menysnarveier), CTRL gir funksjoner og WIN gir Windowsspesifikke snarveier.

Som standard hopper markøren over kryssbokser og knapper når man beveger seg gjennom et skjema med tabulatorknappen (TAB). F.eks. når man poster en kommentar på Facebook liker jeg å: skrive -> TAB -> ENTER for å poste, heller enn å måtte flytte hånda til musa og klikke på knappen. En opsjon i kontrollpanelet lar deg slå på “normaloppførsel”, men hvorfor kunne det ikke være sånn rett fra boksen?

Når man først finner ut av hvor spesialtegnene og -knappene befinner seg er tastaturet veldig behagelig å skrive på. I mørke omgivelser skrur det også på bakgrunnsbelysning som skinner gjennom bokstavene. Veldig kjekt for de som ikke skriver touch (og sitter alene i mørket, som du jo må gjøre for å se skjermen).

Annet

Batteritiden oppgis til å være ca 5 timer, og det kan se ut til å stemme foreløpig. Batteriet kan byttes uten å sende inn maskina, noe som er en selvfølgelig blant PC-brukere, men ikke alltid for Applekunder.

Hvis du legger øret inntil maskina kan du høre en svak summelyd fra disken, ellers er maskina lydløs. En akselerasjonssensor sørger for å trekke lesehodet i disken til side hvis den tror den er i fritt fall. Operasjonen lager en “klikk-klikk”-lyd som man fort lærer seg å tolke som “au, forsiktig!” og det kan være litt ubehagelig fordi man føler man mishandler maskina hvis man f.eks. setter den brått fra seg på bordet :) *Unnskyld!*

Temperaturen blir aldri spesielt høy, så den føles behagelig i fanget og man slipper å bekymre seg for skumle langtidseffekter for småsvømmerne :)

Konklusjon

Selv om jeg har noen ankepunkter er jeg godt fornøyd med Macen min. Glossy skjerm og touchpadbråk trekker mest ned, mens støynivå og batteritid trekker mest opp. Etterhvert finner jeg nok både flere positive og negative elementer, kanskje det kommer en oppdatering på bloggen senere.

Jeg hadde tenkt å skrive noe om programvare også, men det får bli en egen post :)

Oppsummering av nyhetsdagen

Rune M. Andersen — Tue, 10 Mar 2009 00:00:00 +0000

Det er sikkert kjent blant de fleste at VG.no har en lei tendens til å droppe nyhetene for heller å fylle opp med kjendisstoff og andre rariteter. Og så har vi jo de legendariske VG-overskiftene…

Rakk du ikke å lese avisa i dag fordi du fjernet svettekjertler, byttet navn eller [var på harrytur](Nå blir det dyrere å harryhandle)? Da får du en kort oppsummering av de viktigste nyhetene her:

Kanskje det er greit at Se og Hør kaller seg “avis” likevel?

Nidarvoll, Ila, Piren og Bakklandet

Rune M. Andersen — Sun, 08 Mar 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 16,4 km Tid: 4 t

Etter knallværet (jeg gikk glipp av) forrige helg var jeg litt lei for at det ble overskyet i dag. Det var heldigvis ikke nedbør som Yr.no lovte i går kveld, men sola var borte og vinden blåste friskt.

Litt før kl 11 møtte jeg opp hos Heidi, og like etterpå svinga Bente BMWen inn på gårsplassen. Inka skulle være hjemme og slappe av, så i dag var vi i en uvanlig situasjon med færre hunder enn folk. Vanligvis er hundene i flertall, men Rambo og Tyra (Dingsen) syntes det fikk være greit med mindretallsstyre for i dag og ble med likevel.

Fra Heidi gikk vi langs Klæbuveien mot byen. Ved Samfundet svingte vi under Elgeseter bro og gikk via Øya, over den borterste gangbrua, forbi Ila Kirke og til Suhmhuset. Mens Tyra, fra den inngjerda gården foran bygget, testet ut metoder for å påkalle matmors dårlige samvittighet (for å ha etterlatt henne der ute for å dø) nøt de tobente, matmor inkludert, vafler og kald og varm drikke. Rambo bet den sjelelige smerten i seg, men etter noen minutter så vi at begge de små begynte å bli kalde, så vi tok på oss klærne igjen (nei, vi var ikke nakne, det er helt vanlig å ta av jakka innendørs…) og fortsatte på resten av turen.

Vi hadde luftet idéen om å ta en titt på ubåten Ula som gjester Trondheim og satte kursen mot Piren. Men etter å ha saumfart både Hurtigrutekaia, Hurtigbåthavna og dypenden i Pirbadet uten å finne spor av verken ubåt eller annet maritimt liv, måtte vi innse at vi hadde tatt feil av hvor den lå. En telefonsamtale avslørte at den gjemte seg ved Dora. Selvsagt… Jaja, om ikke annet hadde vi fått en ekstra luftetur på asfalt i iskald vind. Sånt liker jo vi turfolk :P

Etter intens ubåtjakt rettet vi nesene i retning Bakklandet via Sentralstasjonen. På veien gikk vi forbi Fru Inger. Så ut som kundene hadde sviktet den før så populære fiskerestauranten, lurer på hvorfor…

Vi hadde tenkt å ta en ekstra kaffekopp (og kanskje ei vaffel?) på Bakklandet, men det ble ikke til det. Istedet gikk vi videre og fant igjen Klæbuveien. Det hadde blitt en mye lengre tur enn vi hadde tenkt oss og alle tre gledet seg til å få tilbake følelsen i haka. Selv gikk jeg med grusomme planer om å ikke dra på agilitytrening og heller bade Rambo tidlig og ligge på sofaen og nyte stølheta etter å ha måket terrassen lørdag. Hva kan man si..? Jeg er ikke vant til fysisk arbeid :)

Kommentarer via IntenseDebate

Rune M. Andersen — Sat, 07 Mar 2009 00:00:00 +0000

I likhet med NRKbeta.no og TU.no prøver jeg også ut IntenseDebate som verktøy for kommentering av blogposter.

For folk flest vil eneste forskjell være at kommentarene ser litt annerledes ut. Men IntenseDebate gir store fordeler bak kulissene. Hvis man registrere seg kan man f.eks. enkelt ha orden på alle kommentarene man legger ut på forskjellige blogger, man kan svare på enkeltinnlegg (heller enn å havne sist i hele lista), gi og ta poeng/kudos for kommentarer man liker/ikke liker og mye annet snacks.

Og forhåpentligvis slipper jeg å bruke reCAPTCHA (å skrive inn de rare ordene på slutten av skjemaet), slik at terskelen for å legge igjen kommentarer blir enda lavere.

For det er veldig trivelig å få kommentarer :) *hint hint*

Kino og "Vaffelløypa"

Rune M. Andersen — Mon, 02 Mar 2009 00:00:00 +0000

The International

Lørdag var Trine og jeg på kino og så The International med blant andre Clive Owen. (Nei, han var ikke med oss på kino, han var med i filmen).

En spennende film, men oppmøtet var skuffende. Da vi kom inn i salen ca kl 1450 var det ingen der, og noen sekunder mistenkte vi at vi hadde tatt feil av sal eller tid, kanskje både sal og tid. Innen filmen startet kl 15 var vi blitt 13 stykker.

Er det The Pirate Bay som er skyld i det dårlige oppmøtet, eller er det Rottefella? Jeg mistenker det siste… Kjære MPAA: når skal dere rette skytsen mot skifanatismen som så åpenlyst og uforskammet stjeler seere fra kinoer over hele den nordlige halvkule?

Vel vel… om ikke annet var det lett å avsløre hvem som knitret med godteposen :)

Vaffelløypa

Lengde: 11,7 km Tid: 3 t 20 min

Godværet fra lørdagen varte dessverre ikke, og søndag var det mildvær med nedbør. Litt demotiverende med tanke på superværet dagen før, men ikke stort å gjøre med det. Rambo virket likevel turinteressert, så vi heiv oss i bilen og møtte opp i Bromstadekra.

Derfra gikk vi rundt Gløshaugen, via Ila, med vaffelpause på Suhmhuset, rundt Marinen, opp til Festningen for ny vaffelpause, over Lillekuhaugen og tilbake til Bromstadekra. En bedre tur enn forventet (med tanke på været), selv om været var vått og føret var glatt. Med regntette klær, varme sko, godt selskap og store mengder vafler blir selv de gråeste dager lyse :)

Ingen bilder fra denne turen, men kart finnes under. Den (skummelt?) observante leser vil merke seg at vi jukset i Ila og krysset den gule broa heller enn den som ligger ved Ila kirke.

På nye stier 2: Rundt Vulusjøen

Rune M. Andersen — Mon, 23 Feb 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 6,4 km Tid: 2 t 40 min

Selv om det ble “bomtur” på lørdag fikk Heidi en ny sjanse til å velge løype. Også denne gangen skulle det være i nytt terreng, og selvfølgelig innebar det å kjøre langt helsikes ut i gokk i Malvikmarka. Hun hadde lovet en brøytet skogsvei, men bommet nok litt der ;) Vi fant iallfall en brøytet plass å sette (fast?) bilen og kravlet over skavlene i retning Vulusjøhytta som var målet for turen.

Været var grått, men det glimtet tidvis til med solskinn og opphold. Da vi kom til løypepartiene som normalt var kjørt opp til skispor begynte også underlaget å bli såpass hardstampet at vi slapp å gå til knærne i kramsnø. Slitsomt å gå når man hele tiden tråkker gjennom, selv om Rambo syntes hinderløype var litt morsomt.

Vi møtte en og annen skiløper, men det var stort sett rolig i marka. På hytta traff vi en familie som satt hyttevakt og betjente kaffesalget. To kopper av det sorte - og tilhørende vafler - ble kjøpt og fortært. Rambo, som eneste firbente på denne turen, ventet på benken utenfor. Til sist skrev vi oss inn i hytteboka, og tegnet med stolthet hvert vårt 1-tall i skrytekolonna (les: antall besøk i år).

Etter rasten gikk vi videre rundt Vulusjøen og tilbake til bilen. Det var skispor ute på isen, men vi tok ingen sjanser med mildværet og gikk tålmodig hele veien rundt. Isbading er sikkert kult nok, men ikke plutselig, ufrivillig og uten klesskift.

Til sommeren håper jeg å finne tilbake til hytta, kanskje noen er med på å gå gjennom marka fra nord til sør?

Rune på nye stier: Gjenvollhytta

Rune M. Andersen — Sun, 22 Feb 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 5 km Tid: 2 t 30 min

Lørdag formiddag hentet jeg Heidi, Inka og Chantel (“Sjantæll” for trøndere) på Nidarvoll. Inka hadde nettopp tatt stingene og skulle få være med på en rolig tur i Klæbumarka. Changel var på helgeovernatting hos Heidi, og fikk naturligvis også bli med.

Vi fant Bente og dingsen rånende utenfor Shell Bilby’n, ble enige om at de skulle få være med (under sterk tvil), og kjørte kortesje sørover i retning Oslo/Klæbu. Etter å ha kjørt halvveis til Lillehammer svingte vi av østover og begynte på noe som lignet en fjellovergang. Plutselig møtte vi en bom og måtte ut av bilen for å betale 40 kr i avgift. Automaten hadde kortspalte, men tok verken det ene eller det andre kortet jeg hadde å tilby. Etter gjentatte mislykkede forsøk ble automaten forbanna og skrek feilmeldinger over alle linjene i displayet, så jeg ga opp og hentet myntene. Mine dyrebare vaskeautomatmynter…

Før vi visste ordet av det var vi på en stor parkeringsplass. Og der var jammen hytta også. Ikke helt sånn vi hadde planlagt det, men så stod vi nå der, 50 meter fra hytta vi hadde planlagt å bruke to timer på å gå til. Noen liker kanskje tanken på å kjøre til døra, ta en kaffe og kjøre hjem igjen, men vi er da turgåere, ikke bingofolk! Så vi lot bilene stå og gikk nedover veien vi hadde kommet kjørende. Et stykke nedi bakken fant vi en mindre hyttevei og tuslet innover. Langs veien så vi spor i snøen som ikke kunne stamme fra annet enn det midt-norske brøytedyret (snedig, fant ingenting om det på Wikipedia…) Det hadde beveget seg opp og ned langs skavlene, så vi holdt øyner og ører åpne i frykt for å møte faenskapen på kloss hold. Brøytedyret har et fryktelig temperament og skal møtes med respekt og ærefrykt. Eller helst ikke i det hele tatt…

I enden av veien fant vi Sælbusjøen, hvor vi snudde og satte kursen oppover igjen. Rambo slet med løypa, ikke fordi den var vanskelig å gå, men fordi baken til dingsen luktet fryktelig godt og måtte undersøkes nærmere ved enhver anledning. Oppi bakken satte vi oss i veikanten og nøt medbrakt snop og drikke. Sola tittet fram, og det ble etterhvert fint og varmt å sitte i “solveggen”.

Til slutt gikk vi tilbake til Gjenvollhytta hvor vi tok en kopp kaffe under tak. Det var ei virkelig flott hytte, stor og moderne, og med langt mere sjel enn nye Skistua. Håper å komme tilbake hit når sommeren kommer.

Internet Explorer 6 må dø

Rune M. Andersen — Thu, 19 Feb 2009 00:00:00 +0000

Internet Explorer 6 (og eldre utgaver) er ei flis i ræva for mennesker verden over. Nettleseren, som står for 10 % - 20 % de besøkende (avhengig av hvilke nettsteder man måler på), skaper problemer og merarbeid for webutviklere, utsetter sine brukere for daglige sikkerhetsrisikoer, bidrar til spredning av virus og annen faenskap, og holder utviklingen av nettet tilbake.

En grasrotkampanje ble for få dager siden startet på Twitter, og mange store nettsteder har blitt med. Felles mål: å bli kvitt IE6 for godt.

Dette er min appell: Dump Internet Explorer 6!

Aller helst: bytt til Firefox, Opera, Safari eller Chrome, men i det minste oppgrader til IE7. Er du i tvil om hvilken som er best for deg? Da velger du Firefox. Stol på meg, dette kan jeg :)

Så, hvorfor skulle du gidde å bytte?

IE6 er sårbar. Synes du det er greit at russerne stjeler VISA-nr. ditt, og at PCen brukes til å spre virus?
IE6 støtter ikke åpne webstandarder. Lurer på hvorfor den nettsida ikke funka skikkelig?
IE6 er treig. Fornøyd med at nettsidene laster sakte? Eller har du bare aldri opplevd bedre?
IE6 er slem mot datafolk. Redd en nerd fra hjerte/kar-sykdommer. Er du klar over hvor mye fikling vi må drive med for å få helt banale ting til å oppføre seg skikkelig i IE6?! Hmpf…

Vær så snill, hvis du bruker IE6, bytt i dag og bli et bedre menneske. Kjenner du noen som lever i synd? Spre budskapet og hjelp dem å finne ro i sjela :)

Byrunde i nydelig vintervær

Rune M. Andersen — Mon, 16 Feb 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 12,4 km Tid: 3 t 50 min

Omtrent hele lørdagen (iallfall nesten en time, minst!) gikk med til å lage slalomhinder til ei som hadde sutret og hulket seg til viljen sin. Søndag ble sluttproduktet varsomt pakket sammen og lagt i bilen, og på tur forbi Nidarvoll plukket jeg opp Heidi som også skulle være med på tur. I Bromstadekra møtte vi Anne og den heldige slalomhindereieren, samt fire lykkelige steinrøysterriere som gledet seg stort til å tilbringe noen timer ute i det nydelige vinterværet.

Fra Bromstadekra gikk vi forbi Valentinlyst, via Bekkvolldalen og ned til Gløshaugen. Der ble det en kort, stående photoshoot mens vi nøt sola. Sola varmer godt nå, det kjente vi spesielt på vei ned fra Moholt hvor vi gikk et godt stykke i skyggen og hadde det merkbart kaldere enn ellers.

Fra Gløs ruslet vi ned mot Samfundet, under broa og i retning Trondheim Spektrum (“Nidarøhallen” for de av dere som vokste opp under krigen). På Øya var det flust av turgåere, nesten som å gå i kø enkelte steder. Vi gikk forbi den første broa, krysset “i land” ved Ila kirke, og snudde retningen tilbake mot byen. Like rundt svingen tok vi en kort pause på SumhhusetShumhuset Suhmhuset. Hundene fikk sitte i bakgården mens matmødre og -fedre spiste vafler og drakk kaffe og brus.

Etter pausen gikk vi forbi byen via Marinen og opp til Kristiansten Festning hvor vi ble enige om at vi fortjente enda en kaffekopp. Og enda en vaffel, så klart ;) Et par livlige damer delte bord med oss, mot løfter om at de ikke skulle hoie og rope så voldsomt. Etter inntak av mat og drikke fortsatte turen på siste etappe opp forbi Lille-kuhaugen og tilbake til utgangspunktet i Bromstadekra.

Merk at jeg her setter bindestreket bevisst mellom “lille” og “Kuhaugen”, fordi jeg antar at navnets opprinnelse er at man først navnga Kuhaugen, og deretter den litt mindre haugen som da fikk hete “Lille kuhaugen” => Lillekuhaugen. Dette i motsetning til visse andre som skriver Lilleku-haugen, altså haugen oppkalt etter lillekua ;) Pirkete, moi?

En fin søndagstur ble det, håper på flere i like godt vær!

Rambo forstår "slalom"!

Rune M. Andersen — Tue, 10 Feb 2009 00:00:00 +0000

Første dag hvor Rambo er i stand til å gå 6 pinner fullstendig på egen hånd. O’ lykke, fremgang på slalomen!

Endelig Solemsvåttan

Rune M. Andersen — Mon, 09 Feb 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 3,9 km Tid: 1 t 50 min

Søndag og klar for helgas andre tur! Forrige helg, mens turgruppas eneste faste mannlige (med)lem regelmessig deltakende mann lå hjemme og veltet seg i en blanding av snørr, neseblod og Otrivin, hadde damene vært i Malvikmarka og besøkt utkikkstårnet på Solemsvåttan i et utmerket vær. Denne helga var det tid for å ta igjen det tapte! Teksting for fantasisvake: *Eye of the tiger høres i bakgrunnen*

Byboerne møttes på Burger King/Statoil på Leangen Tugna (fornøyd Anne?) til kolonnekjøring i retning Reppe. Der skulle Bente møte oss på parkeringa ved Tjønnstuggu. Etter å ha snirklet oss gjennom boligområdene begynte det plutselig å bli bratt (også oppi marka attpåtil, makan…) og glatt. Det hadde kommet en del snø i løpet av natta og under snødekket var det glattis med en ukvantifiserbar mengde grus oppå. Ellen måtte ned i bunnen av bakken for å hente fart, jeg kom meg over kneika med litt forhjulsspinning og Anne kom like etter. Eller nei… hvor ble det av Anne? Anne..? Ups, hun stod visst nesten i snøskavlene heeelt nederst i bakken (du trodde vel ikke at du skulle slippe å få høre det, Anne?). Litt rallykjøring med Escort’en med undertegnede bak rattet, og vips så var vi oppe… på forbikjøringslommen. Og derfra ville damene ganske enkelt ikke kjøre lenger, så vi lot bilene stå og tok beina fatt opp resten av veien.

Bente hadde derimot ikke latt seg skremme, verken av føret eller at vi var 15 minutter for sene til oppmøte, og tok godt i mot oss i toppen av bakken, sammen med dingsen og den andre hunden.

Derfra tråkket vi noen meter av gårde langs løypene før vi trakk oss vekk fra de befolkede områdene og startet “klatringa” opp mot Solemsvåttan. Det øker jevnt oppover, så det er fin trim. Ikke så voldsomt bratt, men visse partier var litt skumle pga isen. Damene greide seg heldigvis fint oppover, uten å pådra seg hofte- og/eller lårhalsbrudd, og etter ca 45 minutter var vi oppe ved tårnet.

Fra toppen av tårnet var det en fantastisk utsikt! Man ser milevist i alle retninger. Mot byen, over fjorden, nord, sør, øst, vest. Og overalt ser man SNØ! Helsikes så uheldig… Været satte en effektiv stopper for å få samme opplevelsen av omgivelsene som damene hadde hatt helga før. Men det blir vel bedre vær etterhvert og da vet jeg hvor tårnet står har jeg tårnet merket på GPSen. I mellomtiden er det fint å kaste snø fra toppen og ned på intetanende fotfolk som nyter nistepakken sin :)

Fredag er rydde- og vaskedag

Rune M. Andersen — Sat, 07 Feb 2009 00:00:00 +0000

Det gjelder også små hunder.

Her kan vi se at Rambo har ryddet i buret, hengt/lagt sengetøyet til lufting, banket puta og “sortert” lekene etter størrelse: store leker nært buret, små leker rundt omkring i stua på passende steder, eksempelvis under TV-bordet og bak sofaen. Sprettballen ligger naturligvis midt i døråpningen, det er nok best slik.

Da var det bare å slenge fotene labbene på puffen og nyte helga !

Tur til Vollsvatnet i Malvikmarka

Rune M. Andersen — Sat, 07 Feb 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 5,5 km Tid: 2 t 40 min

Litt før halv 12 hentet jeg Heidi på Nidarvoll. Hun skulle vise turgruppa vei i Malvikmarka, men først skulle vi møte Ellen, som heller ikke visste veien, ved Burger King/Statoil på Leangen. På Leangen, Ellen, det er viktig å få med slike detaljer kjerneopplysninger. Er det rart jeg ikke visste hvor Burger King/Statoil i Malvik var?! Greit nok, dama har retningssans, men ordenssansen begynner jeg å tvile på :)

Etter å ha kjørt opp til høyre, over brua, ned til høyre, under brua, opp igjen, under veien, rundt svingen, opp bakken og litt til kom vi omsider til parkeringsplassen hvor Bente allerede hadde ventet noen minutter med dingsen og den andre hunden (den kalde). Derfra trakk gikk vi sørover inn i marka. Allerede etter 5 minutter fant vi oss ei hytte, men selv om både Bente og jeg jobba hardt for å få en velfortjent kaffepause falt initiativet på steingrunn i gruppa.

Videre inn i marka begynte underlaget å svikte. Ingen hadde tatt ansvar for verken å brøyte eller tråkke skikkelig sti til oss, Malvikfolk altså… hmpf… Sånn er det ikke i Trondheim, nei! Det ble derfor mye snubling og gjennomtråkking, med påfølgende oppfylling av snø i joggeskoene. Joda, jeg har vintersko, men det er i joggeskoene piggene står, og jeg hadde regnet med litt fastere underlag enn vinterens svar på hengemyr.

Etter mye kaving kom vi til slutt fram til ei hytte hvor vi lånte trappa foran utedassen til å sette oss ned på. Bente hadde “bakt” muffins og Ellen hadde kjøpt sjokolade og smurt baguetter med laks og egg, så det var rikelig med sunn og god turmat. (Selv om hun verken hadde fisket laksen, bakt baguettene eller lagt eggene selv). Man må huske å spise godt når man er ute på langtur, bare spør Amundsen.

Mens vi rastet var det mye action på tunet. Munti og Zorro kranglet om Tyras gunst, Dina kranglet med blodsirkulasjonen sin som hadde mest lyst å skru seg av for å spare varme, og Rambo kranglet med Ellen for å få en bit laksebaguette. Rambo vant forøvrig den diskusjonen. Lett!

Til sommeren drar vi tilbake for å sjekk om Malviknatur nytes best med eller uten snø i skoene.

En pent brukt gitar i stua

Rune M. Andersen — Wed, 04 Feb 2009 00:00:00 +0000

Omkring 1998/1999 kjøpte jeg min første (og hittil eneste) gitar, en Ibanez AE25TS. Den har vært med meg fra Sortland til Trondheim og står nå pent på utstilling i stua. Iblant får jeg kritikk for at jeg aldri bruker gitaren, men jeg gjør jo det fra tid til annen. Trodde jeg iallfall…

OK, så var det et hint at buksa ble støvete da jeg tok den på kneet, og at fingrene ble massivt grønn-sorte (og vonde) etter 2 minutters spilling. Men det avgjørende tegnet var nok at Rambo, som snart er 2 år og som har sovet i stolen ved siden av gitaren like lenge, umiddelbart gjemte seg og begynte å bjeffe hysterisk da den lagde lyd…

Så, ja, jeg innrømmer det, jeg bruker gitaren for lite. Og pianoet…

Atsjo!

Rune M. Andersen — Sun, 01 Feb 2009 00:00:00 +0000

Lørdagen startet bra, men tok raskt ei bråvending. Nesa svei, det rant av øynene og kort tid etter begynte nysinga. Hadde planlagt blant annet å klippe ferdig Rambo, men havnet på rygg i sofaen i stedet. Store deler av søndagen ble tilbrakt under ei varm dyne. Rambo ble med turgruppa ut i marka og ofret neppe matfar en eneste tanke :) Heldigvis fikk sjukingen statusrapport fra gjengen med jevne mellomrom.

Da Rambo kom hjem krøp han sammen ved siden av meg i senga, og slik ble vi liggende til langt på dag. Etterpå ble det sofakos med grisehale på gutten og potetgull på far. Trine har, til tross for ekstremlat samboer, vært aktiv og bakt både brød og grove baguetter. Apropos det er det vel på tide med litt kosekveldsmat. Baguetter med Nugatti og iskald skummetmelk… Mmmm…

Poltiet jakter på bensintyv

Rune M. Andersen — Wed, 28 Jan 2009 00:00:00 +0000

Bilen beskrives som “svart øverst og rød nederst”. Det mistenkes at personen bor i området mellom Trondheim og Stjørdal. Da burde det jo være ei lett jakt ;)

Imens: Journalist jakter på stavekontrollen. Knappen beskrives som “firkantet med én eller flere bokstaver på”. Det mistenkes at den befinner seg oppe til venstre på verktøylinja.

Shave my poodle

Rune M. Andersen — Sun, 25 Jan 2009 00:00:00 +0000

Puddelens pels vokser, som de fleste sikkert vet, jevnt og trutt. De røyter ikke og må vaskes, fønes, børstes og klippes for å holde pelsen i passe lengde og fri for floker. Men det ikke alle tenker på er at dette også gjelder ansiktet. Mange andre langhårede hunder han naturlig kort pels i ansiktet, men slik er det ikke for pudler. Pelsen i ansiktet vokser på samme måte som på kroppen og blir etterhvert lang og krøllete.

For å opprettholde den typiske lange, smale puddelsnuten (og for at hunden skal greie å se hvor den går) må ansiktet barberes jevnlig. Mange lurer på om ikke en liten dvergpuddel blir redd når man fyrer opp sauesaksa og kjører den oppi det lille fjeset hans, men han har taklet det overraskende bra helt siden jeg startet å klippe han selv. Det er ikke det kuleste han vet, men han godtar at sånn må det være. God tid og plenty med godbiter er løsningen på de fleste uenigheter ifølge Rambo.

Hele prosessen tok ca 10 minutter og en håndfull godbiter, dette er en klippet og tidskomprimert versjon.

Shave my poodle from Rune M. Andersen on Vimeo.

Resultatet

Return to Liaåsen

Rune M. Andersen — Sat, 24 Jan 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 10 km Tid: 3 t 40 min

For å spare hundene før agilitytreninga på søndag, og for å få med oss dagslyset fant vi ut at vi skulle gå ukens langtur i dag - lørdag - formiddag i stedet. Vi startet fra Bekken kl 1100 og tok retning mot Liaåsen. Heidi hadde bestemt seg for å bli hjemme og ligge i en haug av skum i boblebadet med et glass champagne i hver hånd heller enn å bli med oss på tur. Snakk om å bli lat på sine eldre dager ;) Men vi andre tok sats og tråkket oss oppover bakkene i “bakglatt” snø.

Det var småkjølig vind og jeg hadde tatt på litt for lite tøy, men oppoverbakkene fikk raskt temperaturen opp. Fikk testa ut nybuksa også, takk mamma! :) Da vi omsider kom til toppen av Liaåsen tok vi en kort pause. Benken var nedsnødd, så vi måtte nyte sjokolade, kake og kjeks tradisjonell norsk turmat og kaffe stående. Pausen ble ikke langvarig, det ble fort kjølig å stå stille.

Etterpå gikk vi i retning av Månen og Estenstadhytta. På hytta tok vi en ny rast, drakk varm kaffe og siden vi hadde vært så sunne på forrige rast bestemte vi oss for å skjemme oss bort med kaloririke bakevarer i form av kanelboller. Rambo greide også å snike til seg noen biter, han er sykt glad i kanel! Eller er det melisen..? :)

Fra hytta gikk vi veien og akebakken ned til bilene. Antar Ellen kom seg hjem igjen, men det var nok bare så vidt, for bilen hørtes ut som en barkemaskin. På tide med en service snart? ;)

Slalomtrening i stua

Rune M. Andersen — Fri, 23 Jan 2009 00:00:00 +0000

Endelig begynner Rambo å forstå hva slalomen handler om! Har trent et par ganger med godbiter og kun fire pinner, og nå greier han å gå løypa uten at jeg trenger å styre han med kneet.

I kveld dro jeg hinderet inn på stua for å få lys nok til å gjøre et lite opptak. Er klar over at det går ganske sakte, jeg trenger mer plass for å kunne løpe av gårde med en leke når han kommer vellykket gjennom.

Advarsel

Ja, jeg sier “Bra!” i et unaturlig høyt toneleie, og ja, jeg napper godbiten opp rett foran nesen hans for å få han til å sitte på plass… Skal trene på begge delene etterhvert :)

Slalomtrening med 4 pinner i stua from Rune M. Andersen on Vimeo.

Årets offentlige nettsteder 2008

Rune M. Andersen — Thu, 22 Jan 2009 00:00:00 +0000

Norge.no publiserte for en stund siden resultatene fra den årlige vurderingen av offentlige nettsteder.

Sørum kommune vant i kategorien “Årets kommunale nettsted”. Nettstedet er utviklet av Sem og Stenersen Prokom, som også har laget sider for Larvik kommune og Fjell kommune. Har de funnet “The Holy Grail” for design av kommunale nettsteder? De er iallfall selvsikre nok til å selge omtrent samme layout til alle tre. Etter å ha “lånt” den fra Købehavn kommune før de redesignet, slik Archive.org avslører.

“Mitt eget”NTNU nådde heller ikke i 2008 helt opp. 68 % totalt, og begredelige 54 % på tilgjengelighet. Bli med og gjør 2009 til året hvor “universell utforming” blir et allment kjent begrep.

Er sexdukker sykt?

Rune M. Andersen — Wed, 21 Jan 2009 00:00:00 +0000

I en småmorsom sak på Adressa.no kan man tirsdag 21. januar lese om idiottyven som gjentatte ganger la igjen DNA/kroppsvæsker etter innbrudd i ei australsk pornosjappe.

Snål sak, men det var kommentaren fra butikkeieren (eller den norske oversettelsen av den) som fikk meg til å trekke på smilebåndene:

Han brukte å ta med seg dukkene ut bakdøra, blåste dem opp, brukte dem, og så legge dem igjen. Det er totalt sykt. Det er bekymringsfullt at noen som det går ut på gatene våre, sier eieren av butikken […]

Ja, herr Pornosjappemann, det er virkelig sykt. Tenke seg til… Å blåse opp en sexdukke og faktisk ha sex med den! Sykt sykt sykt! Æsj, æsj, æsj! Skulle vært forbudt å selge dem, godt det er noen som tør å stå fram, ta avstand fra slikt og forsvare den høye moral.

Ok da, så var det kanskje ikke den biten av historien han mente var syk, men jeg moret meg med min overlagte feiltolkning likevel :P

Agilityslalom - del 2

Rune M. Andersen — Sat, 17 Jan 2009 00:00:00 +0000

Sånn! Da var slalomhinderet så godt som ferdig. Skulle hatt små “hetter” på rørendene, men jeg fant ikke i rett dimensjon. Rørene er 16mm og de minste hettene var 19mm. Jeg fant noen flate plugger som var beregnet på å tette skruehull i karmer og kjøpte en pose med dem. De passet bra og er bedre enn ingenting.

Isolasjonstapen er fjernet og erstattet med en solid dose smeltelim. Det ser penere ut, er stødigere og holder sannsynligvis mye lengre.

Alt ser litt bedre ut når detaljene er på plass.

Totale utgifter

9 VP-rør: 108,00 kr 12 skjøtmuffer: 50,70 kr 12 rørbender: 99,60 kr 12 maskinskruer og muttere: 8,90 kr 10 plasthetter: 8,90 kr 5 pinner smeltelim: ?

Totalt: 276,10 + litt for limet. Og så mangler jeg enda plasthetter til føttene og to av pinnene. Likevel blir det under 300 kr. (Jeg kjøpte rørene på Clas Ohlson i stedet for Biltema, de var bittelitt billigere der).

Slalomen er testet og Rambo virker fornøyd :) Da gjenstår det bare å sette i gang med hardtrening!

Oppdatering

Anette observerte ganske riktig at slalomen starter med støttefoten på feil side, slik at Rambo må gå over dem også på sin vei gjennom hinderet. Det ble oppdaget da vi testet, og er nå rettet opp.

Slalomhinder til agility - del 1

Rune M. Andersen — Thu, 15 Jan 2009 00:00:00 +0000

Slalom har vist seg å være et vanskelig hindre å øve inn for Rambo og meg. Det startet bra, gikk fort fremover i starten, men så stoppet det opp, og han har enda ikke helt skjønt hva han skal gjøre hvis han skal gå på egenhånd.

Jeg har lenge tenkt at jeg burde hatt en slalom å trene på hjemme. Noen er heldige og har hager å trene i like utenfor terrassedøra, det har dessverre ikke vi. Vi har en fellesplen, men den er like foran vinduene til de som bor i 1. etasje, så der er det ikke så kult å trene. Og skulle han finne på å trene der måtte man likevel måle opp, plassere ut og pakke ned igjen pinnene hver gang.

Det vi derimot har lett tilgjengelig er en lang og fin gang hvor det er fort gjort å dra ut et hinder. Så hvorfor ikke lage et skikkelig hinder å ha hjemme? Inspirert av tegninger på nettet dro jeg på Biltema og kjøpte 4 meter VP-rør, skjøtestykker, rørbender og maskinskruer. Ikke noe poeng i å bruke for mye penger før jeg visste om det ville fungere, så 4 meter fikk holde.

Resultatet av testen ser dere øverst. Pinnene/rørene har riktig avstand og står stødig pga rørbenden som er skrudd fast i skjøtestykket. (Aller helst skulle jeg hatt et skjøtestykke som hadde 4 ender, men det fant jeg ikke i farta, så jeg måtte mekke selv). Noen runder isolasjonstape er tvinnet rundt festet for å hindre at det roterer rundt skruen. Mulig at det kan gjøre litt mer elegang vha. smeltelim eller lignende, det gjenstår å teste. Av 4 meter rør ble det 20 cm til overs. Altså trenger jeg fremdeles 7 rør á 2 meter for å bli ferdig: 6 rør for å lage 3x3-pinnesett, pluss 1 rør til å dele opp mellom dem.

To be continued…

Årets første tur og årets første agilitytrening

Rune M. Andersen — Mon, 12 Jan 2009 00:00:00 +0000

Lengde: 8,1 km Tid: 2 t 45 min

Vel tilbake i Trondheim var det på høy tid å komme i gang med turer og trening igjen. Turgruppa har storkost seg i jula, med nydelig vær, godt føre, sollys og nedarvede bålplasser, så det passet jo fint at det ble blautføre da jeg kom tilbake. Neida, det var ikke så ille som jeg hadde fryktet, stort sett tråkkede løyper i kramsnø og fast underlag der det var oppkjørt.

Jeg fryktet også at damene i løpet av julefeiringa hadde funnet ut at 2009 var året hvor pinjekjerner og kruskakli skulle gjøre sin entré som turmat, men de hadde heldigvis gitt opp å holde kroppene sine i stand ikke lagt på seg et eneste gram, og var 100 % klare for kanelboller på Estenstadhytta.

Siden vi startet turen ca klokka 1200 (bortsett fra Bente som insisterte på at 1215 passet bedre) og at både hun og jeg skulle på agilitytrening kl 1700, ble turen et hakk kortere enn den pleier å være. I tretida var vi nede på parkeringa igjen, hund og utstyr ble pakket i bilen og turen gikk strake veien hjem, dog med en avstikker til Bunnpris for å kjøpe frossenpizza. 80 kroner ble kastet bort på en Big One-pizza som det tok en liten evighet å steke og som attpåtil smakte dritt. Men jeg ble iallfall mett. Nesten…

Etter “maten” var det på med turtøyet, denne gangen med enda mer isolasjon, og pakke hund og utstyr i bilen igjen. GPSen viste til alt hell riktig vei (det er nemlig ikke alltid GPSer gjør det…) til Hårstad Hestesenter slik av vi var fremme i god tid. Etter hilserunde med de andre oppmøtte og banebygging begynte moroa. Rambo fikk starte tidlig, tok “assistert slalom” noen ganger og et par felt som far egentlig ikke hadde tatt med i planen, men som likevel ble OK. I pausene koste han seg på det lille varmeteppet som nå er omhyggelig montert i buret hans, og som trekker strøm fra bilen. Bortskjemt, jadda jadda, men han trenger varme. Ikke koselig å ligge i bilen og fryse mellom øktene.

I økt 2 tok vi noen hinder og tunnel for å gjøre noe som var greit å få til og som ga fart og motivasjon. Ikke at det skorter på motivasjonen hans, men det er jo morsomt å avslutte med favorittaktiviteten: å løpe fort, fort, FORT! Og vips var klokka blitt 2000 og folkene i konkurransegruppa begynte å ramle inn. Kort og intens trening, men moro læll. Godt å være igang igjen!

Hjemme ble kvelden avsluttet med vasking og føning av puddel. Dessverre var det tomt for grisehaler til kveldskosen, snakk om dårlig far… :( Men en bitepinne i størrelse XXL ble delt ut som plaster på såret og både Rambo og Rune var godt fornøyd med dagen.

PS: Når vi en gang skal konkurrere for alvor må vi selvfølgelig ha en logo til “Team Rambo”. Har drodlet litt med idéen, resultatet ser dere over. Hvis noen har kunstneriske ferdigheter og ønsker å lage en stilisert eller tegneserieaktig versjon tar jeg imot forslag med stor glede og iver :)

Trafikklys på dop?

Rune M. Andersen — Sat, 10 Jan 2009 00:00:00 +0000

Da jeg skulle hente Trine på Lade i kveld kom jeg over en merkelig trafikksituasjon. I krysset mellom Jarleveien og Stiklestadveien (sett fra Jarleveien) var trafikklyset rødt, men med blinkende gult. På kveldstid i helgene er det ikke uvanlig at lysene blinker gult (for å indikere at er “inaktive”), men ikke at de har fast rødt lys og blinkende gult.

Fra Stiklestadveien så det ut som på bildet over: både rødt, gult og grønt lyste i alle de fire synlige trafikklysene. Har sjekket Lovdata.no, men Skiltforskriften ga ingen svar. Teknisk feil?

Lyste opp gjorde det iallfall :)

Palm er tilbake - endelig!

Rune M. Andersen — Fri, 09 Jan 2009 00:00:00 +0000

Jeg har vært Palm-fan omtrent siden 1999. Den første PDAen jeg kjøpte var en Palm IIIe Special Edition med gjennomsiktig innkapsling. Oooh, gjennomsiktig… Kunne se kretskort og det hele. Nerdeporno.

Den ble for det meste brukt til å holde orden på timeplanen på NTNU (forelesninger, hvilke øvinger som skulle leveres når, hvilke timer som var flyttet eller avlyst) og til å holde orden på de få andre avtalene jeg hadde på den tiden.

Ikke lenge etter lanserte Compaq nye modeller og gamlemodellen iPaq 3630 ble dumpet til “bare” 3000 kr. Jeg måtte ha en! Den hadde tross alt fargeskjerm, høyttaler og en kjempekul Today-skjerm. Palmen ble gitt til pappa som dermed kunne kose seg streve med et parti sjakk mot en uovervinnelig motstander. For han iallfall :)

Men iPaqen falt ikke helt i smak… Den kjekke Palmen kunne betjenes uten å ta fram penna, det kunne IKKE Windows CE. Alt var smått, fingre var ubrukelig på skjermen og det meste gikk sirupstregt. Det var derfor en lettelse å på nytt vende seg til Palm da de lanserte Tungsten T5. Den hadde Blåtann, minnekortleser, stor skjerm, kunne betjenes med én hånd (eller på bussen) og masse annen godis. Jeg kunne til og med se film på den, uten hakking. Dessverre manglet den WiFi og SmartPhones begynte å overta PDA-markedet. Den hadde et langt og godt liv, men ble til slutt lagt i skuffen for å slippe å dra med seg mer enn én dings.

I mellomtiden har jeg brukt diverse “dumme” og smarte telefoner, både med og uten Windows CE/Mobile. Og konklusjonen er den samme. Windows Mobile suger, er ubrukelig med én hånd eller på bussen og er sørpetreigt selv med CPU 4x raskere enn den som stod i PCen jeg kjøpte for konfirmasjonspengene. iPhone er lekker, men fryktelig låst og fryktelig kostbar. RIMs Blackberry.. vel de har jeg dessverre ikke testet, kanskje senere.

Så nå er det jammen på sin plass at Palm kommer sterkt tilbake. Det kryr av gamle fanboys (fanoldboys?) som ønsker at Palm skal ta tilbake tronen, og jeg håper de blir bønnhørt. Palm Pre ser nemlig griselekker ut! Vær så snill, lanser i Norge snart!

Oppsummering av jul- og nyttårsfeiringa

Rune M. Andersen — Thu, 08 Jan 2009 00:00:00 +0000

Da var ferien straks overstått, onsdag 7. januar er det tilbake på jobb etter å ha hatt fri siden 21. desember. Det blir hardt å snu døgnet tilbake, men jeg starter heldigvis med ei kort uke.

Søndag 21. desember

Ca. 1600 kom Rambo og jeg med fly fra Trondheim, via Bodø (og en laaang ventepause) til Stokmarknes Lufthavn Skagen. Rambo oppførte seg eksemplarisk på flyet, han opplever det nok bare som en trangere og mer støyende bil. Pappa hentet oss på flyplassen, og på vei hjem stoppet vi for å hilse på Victoria og tvilingene som ligner ekstremt på pappa Ronny!

Mandag 22. desember

Bitte-lille julaften. Middag: lettsaltet (reder)torsk av høyeste kvalitet. Direkte fra Lofoten. (Nei, Bø ligger ikke i Lofoten, det ligger i Vesterålen, men vi har slekt i Lofoten). Jeg var innom Elkjøp og kjøpte en trådløsrouter til heimen.

Tirsdag 23. desember

Lille julaften. Pappa pyntet treet, jeg strevde fremdeles med å sette opp trådløstnett slik at den digitale fotoramma jeg hadde kjøpt i julegave til m&p skulle funke. Hjemmelaget lutefisk til middag. Nam! Lyttet med ett øre til julesendinga på Radio Bø.

Onsdag 24. desember

Julaften! Tenning av lys på kirkegården på formiddagen. Hjem for å kikke på bilkaoset etterpå. Bare én bil i grøfta i år, traktorberging ankom kort tid etter. Middag: ribbe selvsagt. Pappa klarte å knekke ei tann, som senere på kvelden falt helt ut. Åpning av pakker på kvelden.

Torsdag 25. desember

Sov lenge, spiste middag: fåresteik. På kvelden besøkte Lise-Lotte og jeg Fred-Tore og Vanja i oppussingsprosjektet deres på Lynghaugen. Fint blir det, fjøs har de også. Med kyr!

Fredag 26. desember

Sov lenge, spiste middag: stekt seibiff med fløtesaus. Utpå dagen åå besøk hos Solveig Petra i det nykjøpte huset på Mårsund, fra nå av omtalt som “Mårsund Opplevelsessenter” (MO). Noen øl, Guitar Hero og sosial hygge sammen med “betjening og gjester”.

Lørdag 27. desember

Sov enda lenger, spiste middag: Risengrynsgrøt med rosiner. Smør, kanel og sukker oppå. Jo, det skal være kanel på grøten, og den skal være under sukkeret! Kanel oppå sukkeret? Makan… Mårsund Opplevelsessenter på kvelden, mer Guitar Hero, masse julekaker, spesielt Sarah Bernard, min nye favorittsmåkake i klassen “mandelbunn-fyll-og-sjokoladetopping”.

Søndag 28. desember

Sov lenge, det er jo tross alt søndag. Middag: kvalgryte med ris. Mammas kvalgryte er noe av det beste jeg får servert. Lages omtrent som skav. Besøk på “senteret” for påfyll av julesnop og Guitar Hero. Var det den kvelden jeg spiste opp alle seigmennene..? Lurer også på om det var da tårnkaka kom fram også.

Mandag 29. desember

Sov sånn passe lenge. Tok Rambo med på besøk til Jelena og Lukas mens det enda var dagslys. Tuslet nedi “grusholla” og forsøkte å få hundene til å bli venner, de kom nok litt brått på hverandre ved første møte. Ferskfisk til middag.

Tirsdag 30. desember

Sov lenge, gikk glipp av dagslyset. Pølsegrateng til middag. Middag #2 ble servert litt senere på MO: Taco med tilbehør. Var det her vi avanserte fra Medium til Hard i Guitar Hero? “Black Magic Woman” begynner etterhvert å bli slitsom. Ut av hodet mitt! Ut!

Onsdag 31. desember

Nyttårsaften. Sov lenge. Kalkun til middag. Hjemme hele dagen for å ta vare på Rambo. Satte VH1 på middels volum og serverte grisehale. Rambogutt tok livet med ro og lot seg ikke stresse av rakettene. Flink bisk og vellykket nyttårsaften! Kveldsvisitt til MO hvor Solveig og Jelena hadde rolig samling, Rambo ble med.

Torsdag 1. januar

Sov til middag: ribbe- og kalkunrester. Kjørte til Stokmarknes på besøk til Maria og familien på ettermiddagen. Fikk servert hjemmelaget lasagne. Rambo var med.

Fredag 2. januar

Rolig dag hjemme. Hjemmeprodusert buknafisk til middag. Besøkte mor på Straume på kvelden, hun var nettopp kommet hjem fra julefeiring hos onkel med familie i Svolvær. Fikk endelig overrakt julegaven som hun så ut til å like (ferdigfremkalt fotobok med bilder fra hele året 2008).

Lørdag 3. januar

Grøt til middag, bønneblanding til kveldskos. Det går fint med to middager når den første spises kl 13 ;) En forkjølelse hadde satt seg brått i nesa kvelden før, nysing og snørr holdt meg til sengs mesteparten av dagen.

Søndag 4. januar

Pinnekjøtt til middag. Rolig dag hjemme.

Mandag 5. januar

Tur til Sortland for å gjøre litt småshopping. Hilste på Tor-Ivar og Tommy og spiste lunsj sammen. Senere dro jeg til Straume for å spise kveldsmat hos mor. Overrakte takkegave til Solveig. Takk for at vi fikk være på besøk på Mårsund Opplevelsessenter! Sitter sofaputene bedre nå? ;)

Dårlig vær i Nord-Norge

Rune M. Andersen — Tue, 06 Jan 2009 00:00:00 +0000

Tenk at snøen setter en stopper for flytrafikken i Tromsø også. I Tromsø!

Hvor snømåking er valgfag på VGS og ‘solidaritet’ betyr å låne naboen bensin når snøfreseren har gått tom.

Ribbetanna, hvil i fred

Rune M. Andersen — Fri, 26 Dec 2008 00:00:00 +0000

Den kjempet en umulig kamp mot tiden, og i går kveld måtte ribbetanna gi opp i møte med tannbørsten. Den falt ganske enkelt ut, igjen står kun en liten fraksjon tann og en metallstift.

Over nyttår vil en flunkende ny tann i porselen ta dens plass.

Ribbetanna er død. Leve ribbetanna!

God jul fra Bø!

Rune M. Andersen — Wed, 24 Dec 2008 00:00:00 +0000

Julaften formiddag er det vanlig å plassere lys ved gravene på kirkegården, en koselig og sikkert velkjent tradisjon for mange.

Men på Duken kirkegård rett nedenfor der foreldrene mine bor pleier det å være litt “action” i tillegg. Veien er smal, parkeringsplassene få og folk anstrenger seg maksimalt for å gå færrest mulig meter. I år som i fjor - og årene før - har kaoset utspilt seg, og vi har seter på første rad for å kikke på.

Mamma og jeg var på plass før “rushet” og satte ut lys på familiens graver. Bare en times tid etter at vi kom hjem begynte trafikk å ta seg opp og ikke lenge etter var den første bilen i grøfta. Har du traktor på julaften i Bø er det bare å sette på varmen i setet, rulle opp kjettingen og henge frem varmekjeldressen: det ringer noen snart…

Etter at bilene på høyre side hadde kjørt, slik at de på venstre kunne kjøre forbi, kom traktoren endelig rullende. Poloen ble hektet på kjetting og trukket løs. Og det ble visst med denne ene bilen i år, heldigvis for både traktoreier og andre bilister.

Etterpå var det hjem for å ordne til middag. Mamma lagde tradisjonen tro ribbe med tilbehør. Pappa var blitt forkjøla og satt og hanglet i en stol med rennende nese og røde øyne.

Etter middagen klagde han over et svorstykke som satt fast mellom tennene. Iherdig jobbing med tannpirker løste ingenting, og en visitt til badet avslørte at problemet slett ikke var fastklemt svor, men ei tann som hadde sprukket i to. Til alt hell den ene av de to tennene som en bøyle med atter tre tenner henger fast i, så bøylen holder den sammen inntil videre. Det ble ei dyr ribbe i år, men svoren var iallfall perfekt!

Nå er det mørkt ute og hundrevis av lys fra kirkegården blafrer forsiktig i vinden. Vanskelig å ta bilde av herfra, men et virkelig flott skue. Straks skal pakkene åpnes.

God jul alle sammen!

Flyplassshopping suger, iallfall i Bodø

Rune M. Andersen — Sun, 21 Dec 2008 00:00:00 +0000

København: 100 ganger bedre enn City Syd!

Trondheim: greit nok.

Bodø: har spist en hamburgermeny. Og dermed var alle ‘butikker’ utprøvd…

OK da, så finnes det en kiosk også. Jippi…

Skandiabanken svikter idealene

Rune M. Andersen — Wed, 10 Dec 2008 00:00:00 +0000

Da Skandiabanken ble lansert skrev de følgende i en pressemelding:

Alle er fordelskunder I SkandiaBanken.no er alle kundene fordelskunder. Det vil si at alle får høy innskuddsrente fra første krone, 6 prosent effektiv rente uansett hvor stort beløp som står inne på kontoen. […]

Alt i Ett-konto Hele konseptet i SkandiaBanken.no er bygget opp med det formål at det skal være enkelt å bli kunde og enda enklere å være kunde. I SkandiaBanken.no finnes derfor bare en type konto. […]

Men åtte år senere er noen fordelskunder likere enn andre, fra 23. desember har de med 100.000+ på sparekonto 1,4 prosentpoeng bedre rente enn andre.

I mine kretser var det rundt år 2001 bare studievenner som hadde hørt om Skandiabanken. “Bank på internett?” sa folk. " Uten skranke? Err’u gal?!" Men vi var troende, vi visste at nettbanker var veien å gå. Like vilkår og ingen gebyrer! Vi forkynte det glade bankbudskap for venner, kjente, familie og alle andre som lurte på om vi var steingale som betalte for tyggis med kort.

“Ingen gebyrer?! Det kan du ikke mene?”, “Jeg bruker Skandiabanken”, “Scandia? Lager ikke de lastebiler?”

Lurer på hvor mange av “oss” som nyter godt av de nye likhetsidealene… Men slik er det vel i krisetider, profitt stiller sterkere enn slitte, gamle idealer.

Takk skal du faen meg ha, Skandiabanken!

Pølsetur i Estenstadmarka

Rune M. Andersen — Sun, 07 Dec 2008 00:00:00 +0000

Tid og lengde ble vanskelig å beregne i dag, GPSen gikk tom for batterier mens vi grillet pølser.

Vi gikk omtrent samme løypa som i går, med unntak av runden via Liaåsen som vi sløyfet. Ellen hadde tatt med bålved og jeg fikk den ærefulle oppgaven å bære den opp i marka. Man må ofre seg for å få grillet pølsene sine. Det ble fort klart at det var en god del varmere i dag og et lag tøy ble tatt av for å hindre massiv utsvetting. En tung sekk som lå tett inntil ryggen gjorde likevel sitt til at jeg ikke akkurat var “fresh” under jakka da vi kom frem til bålplassen.

Bålet ble fyrt opp i beste Lars Monsen-stil mens damene fiffet seg opp til “middagen”. Spydige kommentarer ble delt ut til grillmesteren, men bålet overlevde til tross for trang fødsel. Ekte menn kan da lage bål! Da flammene begynte å bli kraftige spikket vi oss grillspyd og heiv pølsene over varmen. Anette var hakket mer avansert og grillet et dobbelt ostesmørbrød med toarmet grillpinne, men vi var alle enige om at pølser er den beste grillmaten sisterangs mat laget av ingredienser ingen andre retter vil ha, men at de duger til grilling over bål.

Kald vind kjølte oss fort ned mens vi satt stille, så det var godt å komme i bevegelse igjen etterpå. Bålet hadde sunket ned i snøen og ga liten varme til oss som satt rundt. Rambo hadde det som vanlig verst og måtte låne kroppsvarme fra inni tante Ellens jakke. Vel hjemme fikk han seg en varm dusj, en heftig omgang med hårføneren og til slutt en grisehale :)

Hastetur rundt Liåasen

Rune M. Andersen — Sat, 06 Dec 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 9,8 km Tid: 2 t 44 min

I går var det julebord med jobben, så i morges sov jeg et stykke utover dagen. Da jeg stod opp så jeg at det hadde tikket inn en SMS med spørsmål om tur. Jeg svarte så raskt jeg kunne, og spurte om jeg fremdeles rakk å være med. Få minutter etterpå ble jeg ringt opp, og vi ble enige om å møtes oppi marka. Ellen og Heidi skulle gå ei snirklete løype mot Estenstadhytta, og etter årets raskeste morgenstell og turpakking var jeg hesblesende på vei opp akebakken med hund i kjeledress på slep. Jeg hadde ambisjoner om å rekke fram før damene slik at jeg kunne sette meg ned og spise frokosten Trine hadde smurt til meg, Rambo var mer interessert i å ta hyppige pauser for å spise gul snø, samt legge igjen en egen skvett til nestemann som kom forbi…

Timingen holdt akkurat, idet vi hadde Estenstadhytta i sikte så jeg damene på vei over tunet. Vi tok en rast på utebenken mens jeg spiste maten. Merkelig så sulten man blir etter en fest, selv om man spiser lutefisk og fete desserter til langt på natt…

Etterpå gikk turen rundt Månen og ned til Lomtjønna, hvor vinteren aldri hadde sett bedre ut :) Vi var enige om at det ble en altfor kort tur å bare gå rett ned til bilene, spesielt i slikt flott vær, så vi la til en runde via Liaåsen også. GPSen sa at tempen var -4, det kan ha vært bittelitt kaldere enkelte partier. Men vi er da drevne turfolk og hadde kledd oss godt. Nyjakka fikk en flott jomfrutur og jeg konkluderer med at det var et bra kjøp. Jeg mener: takk for julegaven mamma og pappa! ;) Et utmerket valg!

Det er alltid litt vanskelig å finne rett balanse når man bytter ut de faste turklærne, men idag synes jeg det ble akkurat riktig. Ull + polo + underjakke + ytterjakke, sammen med ulllongs + treningsbukse + turbuksa føltes helt perfekt. Bra bevegelighet, varmt nok til å sitte og raste med, og pustende nok til å takle oppoverbakkene uten svetting. Sweet!

Rambo prøvde også ut klær. Den nye kjeledressen holdt han god og varm, selv mens vi rastet. Han ble heller ikke så sammenfiltret i pelsen som han blir av å gå i regntøyet. Steike, jeg er god å velge klær!

Alle bildene under er tatt av Ellen med supermobilen :)

An unexpected error...

Rune M. Andersen — Thu, 27 Nov 2008 00:00:00 +0000

I dag kræsjet den digitale fotoramma mi mens den stod der for seg selv og viste frem bilder. Én gang Windows, alltid Windows… Til og med en spesialsydd versjon som kun har én oppgave: å holde et slideshow av bilder i gang.

Joda, den gjør riktignok mer avanserte ting i bakgrunnen, men så er vi da også i slutten av 2008, digitale bilder er ikke nytt av året…

Og disse folka vil inn i bilene våre…

En restart løste problemet, “Quit” funka selvsagt ikke.

Endelig ferdig med soverommet!

Rune M. Andersen — Mon, 24 Nov 2008 00:00:00 +0000

Puh!

Klokka er nå 00:29 og de siste bildene er overført og kommentert. Kronen på verket, rosinen i bollen, mandelen i grøten, det røde i midten av Ballerinakjeksen… Uansett hva, nå er de siste detaljene på plass og rommet kan offisielt kalles ferdig! Eneste som gjenstår er… neida, det er ferdig, virkelig!

Det har vært et langt og slitsomt prosjekt av ymse grunner jeg ikke orker utbrodere her og nå, men nå er det heldigvis overstått. Skyvedørene var en utfordring, men alt klaffet til slutt. Det hele ble faktisk slett ikke verst, om jeg må si det selv ;) *hint, hint, kommentarer!*

Det er sent så jeg orker ikke skrive mye. Ta en titt på bildene under hvis de ser interessante ut. Nå skal jeg slappe av noen minutter med et stykke sjokoladekake, deretter blir det å krype til køys på nyoppusset rom. Gleder meg!

Canon IXUS 870 IS

Rune M. Andersen — Sat, 22 Nov 2008 00:00:00 +0000

Etter turen i dag bestemte jeg meg for at jeg hadde fortjent en oppgradering på kamerafronten. Så da jeg likevel var på Tiller for å gjøre noen små innkjøp stakk jeg innom Lefdal og kjøpte med meg et Canon IXUS 870 IS.

Hadde fra før et IXUS 55 som jeg har hatt stor glede av, og jeg liker virkelig Canons kompaktkameraer, både designmessig og for brukervennligheten.

Det nye kameraet har betraktelig større skjerm - 3 tommer - er raskere på point-and-shoot og har selvfølgelig høyere oppløsning (fra 5 MP til 10 MP). I tillegg har det en del features jeg ikke hadde fra før, som fjesfokus og bildestabilisator. Sistnevnte er spesielt kjekk når man ønsker å ta bilde uten blits og trenger lengre eksponering, men ikke har stativ eller annet å støtte kameraet på.

Så langt er jeg svært fornøyd og gleder meg til å ta det i bruk.

Åse, føler du presset til å kjøpe noe bedre? ;)

Lørdagstur rundt Ladestien i rufsevær

Rune M. Andersen — Sat, 22 Nov 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 10,6 km Tid: 3 t 30 min

Denne helga ble det tur lørdag i stedet for søndag, og siden Rambo ikke takler å gå i snø (han klabber voldsomt) valgte vi ei løype som var godt opptråkket: Ladestien. Været så bra ut da jeg stod opp i 9-tida, men det var godt jeg hadde med både ekstra genser og regnjakke, for det ble nokså rufsete etterhvert. Rambo fikk ha på nygenseren siden han fryser så fort. Regndekken ble tatt med i sekken.

Vi startet vandringa fra Bromstadekra og kom inn på Ladestien på Leangen. Derfra marsjerte vi taktfast mot Sponhuset hvor kaffe med noe attåt ble inntatt. Jeg gikk rett i fella og kjøpte en kanelbolle som ikke akkurat var dagfersk, men rettet opp ved å kjøpe ei vaffel etterpå. Litt sjokolade ble plassert på bordet, den forsynte jeg meg også grovt av. Sjokolade og kaffe passer veldig godt sammen. Uten mat og drikke (les: kaffe, kanelbolle, vaffel og sjokolade) duger Rune ikke :)

Etter pausen fortsatte turen. Været var av og på med nedbør og opphold, så hetta gikk av og på annethvert minutt. Rambo ble stadig våtere og måtte tilslutt få på regndekken for ikke å skjelve. Stakkars lille hund med ubrukelig pels…

Det var ikke akkurat trensel på stien i dag, tror bare vi møtte 5 mennesker. De fleste har kanske andre ting å gjøre en lørdag formiddag? Eller bare er feige og ikke våger seg ut i regn og isføre. Piggsko ruler! ;)

Vel hjemme ble det puddelbading og -føning, grisehale til Rambo og Pepsi Max til matfar.

Skyvedørsgarderobeskaputfordringa

Rune M. Andersen — Thu, 20 Nov 2008 00:00:00 +0000

Først: gratulerer til den som greide å lese tittelen uten å bruke pekefingeren eller muspekeren som lesestøtte! ;)

Soverommet er “straks” ferdig, men først må skyvedørene på plass. Siden gulvet heller bittelitt ganske mye inn mot stua måtte jeg finne på noe for å få dørene i riktig høyde og posisjon i forhold til tak, vegger og hverandre. Å kamuflere skjevhetene ved å senke taket var en mulighet, men da ville de ikke passet med veggene. Dermed måtte gulvet opp i det ene hjørnet. I det andre hjørnet måtte det være minst mulig justering, ellers ville dørene ikke få plass i åpninga…

Plan a)

Få et firma til å sage en lang kile (rommet er 266 cm bredt) til å legge under dørskinna. Men sånt koster penger og tar tid, og jeg vil bli ferdig til helga.

Plan b)

Bygge opp selv ved hjelp av 78 lag veggpapp (takpapp, papir, si 10 ganger fort!) i skiver som gjøres gradvis kortere, slik at de sammen danner en kile (tenk pyramidebygging). Papp ble kjøpt inn og 24 strimler skåret. Herregud for et slit! Og tjære (?) fra pappen som smitter over på alt den berører. 350 kroner i dass der…

Plan c)

Lage en kile selv. Men på grunn av mangel på skikkelig verktøy kunne den ikke være massiv. Det er vanskelig å håndsage riktig i en lang og tykk bjelke. Altså måtte den bygges av “vegger og tak” (se bildet). Rettkantet material + vaskelist i eik fikk jeg tak i på OBS! Bygg til et par hundre kroner. Vaskelista var i overkant lang og gikk så vidt inn i bilen. Og da mener jeg så vidt! Da jeg dyttet den helt fram i bilen slik at den hvilte på dashbordet og stanget i frontruta gikk bagasjeluka nesten igjen. Litt makt (men ikke Vaselin) gjorde susen. Glad ikke frontruta poppa ut samtidig…

Vel hjemme ble “veggene” nøye målt opp og kappet til med stikksag. Eikelista ble også forkortet noe. Til slutt ble alt prøvemontert før første vegg ble limt på lista og satt i press. Den skal få tørke til i morgen, da limer jeg på neste. Dørene gikk inn i ramma med knappest mulig margin, mulig jeg må senke skruene for å skaffe mer klaring hvis luftfuktighet og temperatur skulle få materialen til å utvide seg.

Godt å være nesten ferdig med dritten, straks gjenstår bare listverk for vegger og gulv. Endelig slutt på å sove på stua!

Rambo klar for vinteren

Rune M. Andersen — Mon, 17 Nov 2008 00:00:00 +0000

Omsider fikk Rambo seg vinterdress slik at han tåler snø og kulde.

Jada, jeg skal løsne på strikken før jeg tar han med ut på tur :)

Lørdagstrening med Bonsjur-klubben

Rune M. Andersen — Sun, 16 Nov 2008 00:00:00 +0000

Lørdag morgen kl 0900 møtte de galeste av de gale ivrigste av de ivrige opp på Stavsøra for å trene agility. Været var temmelig bløtt i byen da jeg kjørte av gårde, men heldigvis var det ikke riktig så ille på banen. Noen regnbyger ble det riktignok, men vi hadde da kledd oss i regntøy :)

Tyra og Tessi - som har rykket opp i mellomgruppa - har hatt superprogresjon siden de “forlot” oss andre i nybegynnergruppa. Slalom og vippe var null problem, Rambo og jeg har mye å jobbe med… Det ble litt terping på hjulet og slalomen, og til slutt noen runder på en bane vi satte opp. Mange krysninger og skarpe svinger, en utfordring for oss med små ustyrlige raketthunder :)

På grunn av mildværet og nedbøren var banen våt og gjørmete, så etter treninga ble det puddelvask. Og når jeg likevel hadde han både ren og nybørstet fant jeg ut at jeg skulle gi han en omgang med klippemaskina. Best å ta det nå, så har han tid til å bli passe langhåra i løpet av vinteren. Ikke gøy å være nyklippet når det er -15 ute, og fatter’n insisterer på å vasse gjennom en halvmeter nysnø bare for å grille pølser i marka ;)

Logikk for orddelere

Rune M. Andersen — Fri, 14 Nov 2008 00:00:00 +0000

Noen mener det er smart å velge økologisk mat, men er det logisk?

Edit: Ja, den går! Takk for tipset, Tone ;)

Kulturhistorisk nettløft med bismak

Rune M. Andersen — Thu, 13 Nov 2008 00:00:00 +0000

Universitetsavisa forteller at landets fire universitetsmuseer har gått sammen om å lage en portal for vår kulturhistoriske fortid. Der skal studenter, forskere og andre interesserte fritt kunne søke i bildeutvalget.

Men til tross for gode intensjoner butter det på gjennomføringen. “Fotoportalen” er ikke en nettportal i det hele tatt, kun en (primitiv) flashapplikasjon. Der kan man søke etter stikkord, men ikke bla i samlingene, ikke gjøre oppslag på tema, ikke finne lignende bilder, bilder fra samme epoke, sted el.l. Og fordi man ikke har en URL å forholde seg til kan man ikke bokmerke bilder eller sende interessante henvisninger til venner og kollegaer.

Større versjoner av bildene må man bestille manuelt (*sigh…*), og “bittelitt-større-enn-forhåndvisning”-versjonene har stygge “vannmerker” slik at de er ubrukelige om man skulle ønske å vise dem frem. Hva om man i stedet for å bygge barrierer delte av kunnskapen, gjerne ved hjelp av en Creative Commons-lisens?

Med fotoportalen ønsker vi å oppnå at så mange som mulig får tilgang til arkivene våre. Dette er i tråd med meldingens anbefalinger, sier Høy-Petersen [ved Vitenskapsmuseet].

Beklager, men dere har et stykke igjen før dere kommer dit…

Torsdagstrening på Stavsøra

Rune M. Andersen — Thu, 13 Nov 2008 00:00:00 +0000

I dag var vi 11 ekvipasjer ute i kulda og mørket, ikke verst! OK da, det var ikke så kaldt, omtrent 0-1 grader tipper jeg. Bakken var frossen så vi tok en rolig økt med fokus på felt og sitt-og-bli. Husker i starten hvor jeg trodde det var en tapt sak å få Rambo til å sitte rolig foran et hinder, men han har virkelig skikket seg.

Feltene funka også bra i dag. Vi tyvstarta i går med å trene en metode Anette hadde tipset om, og det ga uttelling. Mye mindre vimsing på nedgangene og fin stans på feltet. På stigen kunne jeg springe helt frem til enden og bremse så stoppet han nesten helt av seg selv og satte seg med to ben på felt og to i bakken. Mønet var litt vanskeligere, men ved hjelp av litt håndbruk stoppet han fint der også etterhvert.

Kjempeglad for å se progresjon siden slalomgåinga var en motivasjonsknekker sist. Øvelse gjør mester!

Trondheim ENDELIG i 3D

Rune M. Andersen — Wed, 12 Nov 2008 00:00:00 +0000

Endelig! ENDELIG! ENDELIG er Trondheim rendret i 3D i Norges beste 3D-kartløsning. Den som ikke enda har vært innom anbefales å ta en titt. Kartet krever installering av en plugin i nettleseren, litt synd siden det kan bli en terskel for en del IT-noviser, men det er en smertefri prosess i Firefox 3 iallfall. “Internet Explorer?” Du spør vel ikke meg om Internet Explorer?! Trodde ikke det, nei…

Men hvem har stjålet Olav Tryggvason…?

Granåsen - Rønningen rundt Stor-Leirsjøen

Rune M. Andersen — Sun, 09 Nov 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 10,1 km

Tid: 3 t 35 min

I dag startet turgruppa fra parkeringsplassen ved hoppanlegget på Granåsen. Derfra gikk vi på nordsida av Stor-Leirsjøen opp mot vegen som går inn til Skjellbreia. Like før vi kom til veien gikk det en avstikker til høyre. En bekjent av Anette hadde fortalt at der skulle finnes noen gamle ruiner fra krigen, og vi la turen innom for å ta en titt.

Ruinrestene lignet på stjerner støpt i bakken, med én bred og to smale åpninger. I veggene var det noe som kunne ha vært vinduer eller evt åpninger til andre rom, hvis det vi så var restene av en grunnmur. Vi skjønte ikke så mye, men latet som vi hadde oppdaget noe viktig og topp-hemmelig mens vi knipset bilder. OK da, så var det bare jeg som tenkte sånn… Jeg synes faktisk gamle murrester er fascinerende, særlig hvis det har vært katakomber eller andre skjulte underjordiske konstruksjoner :)

Etter å ha grublet noen minutter over funksjonen til disse rare greiene gikk vi vestover mot Storfurua, og svingte sørover ned til Rønningen. Her spiste vi vafler og kanelsnurrer på terrassen, og skylte ned med noen dråper kaffe og te. Hundene fikk også vafler, dog uten jordbærsyltetøy og rømme. Etterhvert begynte det å bli kaldt å sitte stille - selv om vi satt i skjul i et hjørne - og vi labbet raskt videre.

Stien var stort sett OK hele veien. Selv om det var gjørmete noen steder var bakken frosset slik at vi slapp å tråkke gjennom. Amy fikk seg en overraskelse da hun fant en opptint gjørmepytt (den eneste i hele marka?) og stupte uti med begge forlabbene. Men matmor Anette visste råd og etter en tur i bekken var Amy (nesten) like hvit igjen.

Resten av turgruppa slet litt med blankisen, men takket være sko med pigger kom jeg trygt fram overalt. Det var verdt hver krone å få satt i de piggene!

Oslo i 3D - Trondheim knapt i 2D

Rune M. Andersen — Thu, 06 Nov 2008 00:00:00 +0000

ITavisen.no og Digi.no kan i dag melde at Oslo er tilgjengelig i full 3D via Sesams 3D-karttjeneste. C3 Technologies gjør dette mulig vha. en helautomatisert prosess hvor romlig struktur beregnes ut fra flyfoto tatt fra flere vinkler. Resultatet er ikke mindre enn imponerende!

Joda, jeg ser at det ikke er perfekt, at kantene er ujevne, at teksturene henger litt her og der og at byggene er småskjeve, men det betyr så lite, følelsen av å fly over byen er likevel sterkt til stede.

Jeg tror faktisk ikke jeg har vært så imponert over et stykke teknologi siden første gang jeg spilte Stunts på en PC med lydkort. Å høre “vrom-vrom” i stedet for “pip-pip” var nesten orgasmisk for en PC-frelst tenåring, og jeg visste umiddelbart at lydkort var kommet for å bli. Jeg trodde på samme tid at en oppgradering fra 25 til 300 MB harddisk (da ville jeg fått plass til alle diskettene mine) ville gjøre meg lykkelig, men nok om det…

I mellomtiden har Trondheim så vidt kommet ut av Googletåka. Trondheim kommer, i følge IT-avisen, etter om en måneds tid, men hvorfor var vi ikke først? Selv med min beskjedne innsats som 3D-modellerer vil det nok ta sin tid før Trondheim får oppleve sann teknologisk storhet. Kommunen later heller ikke til å forstå hvor store muligheter frie kartdata kan gi byen.

Uten frie kartdata, ingen storhet

“Norge Digitalt”, sa du? Ja, særlig…

Det går vel med “Teknologihovedstaden Trondheim” som det gikk med “IT-byen Steinkjer”. Å? Ikke hørt om den? Nei, nettopp… ;)

Slapsetur til Liaåsen

Rune M. Andersen — Sun, 02 Nov 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 8,2 km Tid: 3 t 30 min

Idag ble turgruppa noe amputert. Anette var visstnok i fin form, men ikke lovlig bak rattet og måtte dermed holde seg hjemme. Anne var ikke 100% pigg etter helgas utskeielser og ble også hjemme. Trikset er å vite når man skal gå over til vann, damer ;) De 20 pølsene jeg hadde kjøpt inn ble derfor litt i overkant av hva vi trengte. Halvparten ble lagt igjen i bilen, men brød, lomper, ketchup, sennep og engangsgrill ble med i tursekken.

Føret oppover bestod vekselvis av tynn ishinne og sløsnaps, og noen få steder var stien bar. På grunn av mildværet var det også ganske bløtt i marka, noe som gjorde gjørma ekstra glatt og fin… Det verste regnet hadde gitt seg innen vi startet å gå, men det var litt yr innimellom.

Det var ikke fullt så mange mennesker i marka i dag som forrige søndag, men helt tomt var det ikke. Noen iherdige joggere og syklister møtte vi, pluss et og annet hundemenneske (menneske med hund, ikke mutert krysning mellom hund og menneske).

På Liaåsen fyrte vi opp grillen og pakket inn hundene (nei, ikke for å grille dem… for at de skulle holde varmen). Rambo frøs som alltid fra sekundet vi stoppet å gå. Selv med regndress, håndkle og ekstra varmedekken var det kaldt for han. Stakkars kropp, han er virkelig ikke skapt for denne type klima. Håper han snart får kraftigere pels som kan holde han tørr og varm.

Etter å ha satt til livs noen pølser (6 stk på meg) begynte det å bli kaldt for de tobente også, særlig Ellen som som hadde satt seg til rette med et fotbad av avrenningsvann, slaps og isbiter. Selv GoreTex sliter etter 30 minutters bløtlegging… Vi pakket med oss rasket - ja vi var flinke og tok med oss engangsgrillen - tok løs hundene, og begynte på turen nedover. Stien var tint en del fra vi gikk opp, men det var fremdeles glatt. Huskelapp: piggsko på neste tur!

Selv om det var både vått og kaldt vil jeg si at det var en bra tur. Jeg fikk jo grille pølser! :)

Salt

Rune M. Andersen — Sat, 01 Nov 2008 00:00:00 +0000

Man kan si mye stygt om veisalting, men det fungerer iallfall.

IKKE fortell oss hva du synes om den nye kartløsningen

Rune M. Andersen — Wed, 29 Oct 2008 00:00:00 +0000

Jeg oppdaget nylig at Gulesiders kartløsning hadde fått en overhaling, med blant annet visning i browserens fulle bredde som default. Nice for oss som liker å bruke sparepengene på datautstyr og store skjermer (og alle andre for den saks skyld).

Nederst til høyre finner jeg en liten lenke som inviterer til ris & ros, og tenker at jeg skal sende noen positive ord til utviklerne. Så klikker jeg lenken og får dette:

Det første jeg tenkte var “Hva faen var det jeg klikka på nå?!”, etterfulgt av “HÆ?!”. Innen jeg rekker å komme til hektene og lese de to linjene blir jeg kastet videre til neste side. Der finner jeg skjemaet under, dvs først må jeg angi at jeg er “Privatkunde”, deretter får jeg opp skjemaet med de “riktige” feltene.

Er det dårlig valg av tilbakemeldingsverktøy som er problemet, eller er det en bevisst strategi for å slippe henvendelser. Isåfall: hvor er kryssboksene for “Ja, jeg har lest vilkårene” og “Ja, jeg har ofret en geit”?

Som en kuriositet

Hvis man i bildet over klikker “request your account” (som er en mailto-lenke) vil favorittepostprogrammet ditt fyre opp en delvis forhåndsutfylt mail med emnet “Forespørsel om konto til Interactive Forms internet demo”. Tja, jeg har jo allerede fullversjonen av internett, så jeg vet ikke om demoen frister like mye…

Teksten i e-posten er enda bedre: “Vennligst gi oss ditt navn og foretak”. Hvis jeg må ofre enkeltmannsforetaket for å få en demo av the interwebs er det iallfall uaktuelt… “Take me to your leader” tror jeg heller vi sier ;)

Søndagstur til Gråkallen og Skistua

Rune M. Andersen — Sun, 26 Oct 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 7,2 km Tid: 2 t 45 min

I dag dro turgruppa først til Gråkallen, Annes favorittreferansepunkt på denne jord. Så lenge Gråkallen er synlig er Anne lykkelig, faste holdepunkter i livet er viktig! Eller “knagger å henge ting på” som en gammel historielærer pleide å si…

På Gråkallen nøt vi kaffe, sol og sjokolade mens hundene koste seg i lyngen. Anettes Amy fikk virkelig fart på Rambo i dag, tror han var lykkelig over å endelig få en løpekompis som var i stand til å holde følge.

Turen videre gikk rundt Gråkallen motsols. Har gått samme løypa to ganger tidligere, i motsatt retning, men må bare innse at retningssansen min er fullstendig skakkkjørt. Heldigvis var Ellen - det menneskelige kompass - med og kunne veilede oss til riktig sted.

Underveis ble det mere kaffe, sjokolade og sol + en soloopptreden på bjeffofon av Rambo. Skummelt å være i marka, dyr og folk rundt hvert “hjørne”…

Til sist gikk vi innom Skistua, eneste (tror jeg?) hytta vi så langt ikke har vært innom. Men snakk om nedtur! Verken “stue” eller “hytte” beskriver bygningen nå. En kald og überstilistisk spisesal med null stemning og ingenting som kunne tyde på at det engang hadde vært et trivelig utfartssted for tur- og skigåere… Er det en ting man ønsker seg av ei turhytte, så er det varme og stemning. Og vafler med jordbærsyltetøy, selvsagt ;)

Engangskopp

Rune M. Andersen — Wed, 22 Oct 2008 00:00:00 +0000

Iblant kan det være noe “kunstnerisk” over søppel også :)

Gjørmetur til Storheia

Rune M. Andersen — Sun, 19 Oct 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 9,7 km Tid: 3 t 25 min

2 grader blinket frostvarsleren i bilen da jeg parkerte på Henriksåsen, men jeg hadde kledd meg godt og tatt med et dekken til Rambo, så ut i marka skulle vi! Lånte et par hansker hos Anette - nyeste tilskudd i turgruppa, sammen med Amy og Itzy - og da var det ingenting å klage på. Anne og Ellen var selvsagt også med.

Til å være såpass lite turvennlig vær var det godt med folk i marka. De fleste svingte heldigvis av mot Elgsethytta, slik at vi slapp å stampe alt for mye i kø opp mot Storheia. Til gjengjeld stampet vi i temmelig mye gjørme. Heldigvis var det lagt ut heller på store deler av løypa, men fremdeles var det mange våte og glatte områder. Skoene jeg kjøpte på lørdag fikk en skikkelig ilddåp, men tålte trøkken, ikke en dråp myrvann kom gjennom!

Etter en kort pust i bakken på Storheia, med servering av både rundstykker, sjokolade og kaffe - takk for god oppvartning damer! - gikk turen nedover langs samme løype. Rambo tålte ikke vær og føre like godt som Helly Hansen og var både våt og kald da han ble plassert i bilen. Hjemme ble det dusjing og føning med grisehale som dessert :)

Endelig på tur igjen!

Rune M. Andersen — Sat, 18 Oct 2008 00:00:00 +0000

Rambo koser seg ved Grønlia etter en tur på banen og deretter i marka. Godt å komme seg ut igjen!

t:kort - hvor vanskelig kan det være?

Rune M. Andersen — Sat, 18 Oct 2008 00:00:00 +0000

Sjelden har jeg irritert meg så mye over et IT-system som jeg har ifm. t:kort-ordningen. Ikke fordi det ikke “funker”, men fordi det funker så vanvittig dårlig, særlig hvis man har noen som helst referanseramme eller forventning om hvordan ting bør fungere i 2008.

Som mange andre har jeg gått gjennom alle anstrengelsene ved å:

Bestille et t:kort
Registrere meg på www.tkort.no
Skrive ut et skjema, signere og sende inn pr post

Og nå må jeg altså registrere meg atter en gang for å få en såkalt “Reisekonto”… Denne flotte velkomstmeldingen fikk jeg fra “Info Trafikanten Midt-No.”:

Hei Takk for deres bestilling av t:kort og reisekonto. Deres reisekonto er nå opprettet og dere kan nå gå inn på www.tkort.no og logge dere inn. Dere bruker e-post adressen dere registrerte på skjemaet dere sendte inn og trykker for ny bruker og send kode. Da vil dere få tilsendt en engangskode fra Signicat (på deres e-post), som dere bruker ved førstegangs innlogging. Når dere er logget inn på deres reisekonto kan dere endre batalingsmåte ved å gå inn på “påfylling”. Deres betaling vill ta noen dager (det vill ta noen dager ekstra i forbindelse med helg).. Vi hjelper deg gjerne om du har spørsmål vedrørende ditt t:kort Ring 177 / 73 88 39 00 e-post: firmapost@tkort.no Lykke til! mvh t:kort

Rart språk er markert med fet skrift, feilstavelser med rødt, uforståeligheter med blått, og til sist kuriositeten “Lykke til!” med grønt :D

Resten av prosessen gikk som følger

Oppgi e-postadresse i skjema
Motta e-post, denne gangen fra “noreply” med topic “Engangskode fra Trafikanten Midt Norge”
Kopiere koden, bytte tilbake til registreringssiden og oppgi den der
Skrive inn et selvvalgt passord
Få beskjed om at passordet må inneholde både tall og bokstaver
Legge til noen tall og prøve på nytt
Få beskjed om at passordet må inneholde både små og store bokstaver
Finne på et nytt passord siden ingen av “tullepassordene” jeg bruker til slike tjenester hadde riktig struktur
Endelig inne!

På førstesiden, under “Bestilte produkter” kan jeg lese:

Reisekonto: Ikke utført - HÆ?!
NSD Application: Ikke utført - HÆ?!

Jaja, jeg fikk nå bestilt en “Autoreise” etterhvert, med beskjed om at det kunne ta et par dager å effektuere bestillingen. Det sitter vel en mann som tar i mot e-poster med bestillinger, skriver dem ut og legger dem på mappa mi…

Elektronisk billett? Det er lett det!

Det var faktisk mye lettere å skifte bank enn å få seg et t:kort. På toppen av dette kommer selvsagt den mildt sagt forvirrende begrepsbruken. Gratulerer Team Trafikk og Fara, dere fortjener all pepperen dere kan få for denne elendige løsningen! Jeg føler meg sikker på at en gruppe datastudenter kunne lagd noe bedre i Kundestyrt prosjekt på Gløs, og da hadde dere spart 30 millioner i samme slengen.

For de som ikke husker gamledager, en kort påminnelse

- “Et klippekort, takk.”
- “Det blir X kroner.”
Betale
- “Her er kortet. Ha en fin dag!”

Personnummerskandale i Statoil(Hydro?)

Rune M. Andersen — Thu, 16 Oct 2008 00:00:00 +0000

Så skjedde det igjen… Denne gangen kom 30.000 personnummer på avveie nøyaktig dit de var adressert. Statoil kødda det til med flettefunksjonen i Word (min gjetning iallfall…), printa personnummeret i stedet for kundenummeret på adresseetiketten, og vips: SKANDALE!

Ja, det var en tabbe, men nei det er ikke skandale. Adressa.no henger seg likevel på.

“Personnummer som vises i en vinduskonvolutt er forbudt”, sier avdelingsdirektør Knut Kaspersen i Datatilsynet

Jeg skal ikke påstå at dette er feil, men jeg finner ingen lover som støtter utsagnet. Om noen med mer peiling på lovverket kan gi meg en referanse er jeg takknemlig :)

Likevel er det ikke nummeret i seg selv som er problemet, men at det finnes organisasjoner som behandler det som en hemmelig nøkkel. Kan det ikke snart lovforbys å bruke disse 11 sifrene som “passord”?

Høst i Trondheim

Rune M. Andersen — Tue, 14 Oct 2008 00:00:00 +0000

Høsten er godt igang i Trondheim. Fargene er flotte, men været er ikke nødvendigvis mye å skryte av :)

Nerdefredag = dingseshopping

Rune M. Andersen — Fri, 10 Oct 2008 00:00:00 +0000

Sony Ericsson W760i

Gammelmobilen (SE K530i) begynte å bli slitt, blant annet ble batteriet brått veldig dårlig. 1 dags standby ble liksom litt i minste laget… Så jeg hadde valget mellom å vente på drømmemobilen Sony Ericsson C905 og kjøpe “senere”, eller gjøre noe umiddelbart og kjøpe en rimeligere og mindre utrustet modell “nuh”!

Valget falt på Sony Ericsson W760i, en Walkman-telefon (!) med OK kamera til gjennomsnittsbruk, og ikke minst aGPS. Ahhh… GPS… Geotagging, tracklog og Google Maps. Det blir ikke stort bedre :P

Pen å se på synes jeg også den er. Og tastene er nydelige! Jeg er ikke den store SMSeren, men gode taster er kjekt uansett. Den gamle hadde knotete taster som jeg stadig bomma på, og det blir slitsomt i lengden.

Til sist håper jeg samtalekvaliteten blir bedre, der hadde den gamle mye å hente…

Klubbmesterskap i agility

Rune M. Andersen — Sun, 05 Oct 2008 00:00:00 +0000

Lørdag 4. oktober var det klubbmesterskap på Stavsøra. Rambo og jeg fikk lov å starte i rekruttklasse, til tross for at vi hadde gått vårt første “offisielle” løp allerede, sannsynligvis pga elendige prestasjoner ;)

Jeg hadde Rambo med som tilskuer mens de første klassene gikk, for at han skulle roe seg ned og lære å ikke bry seg om alle menneskene og hundene. Vi var nok begge ganske stressa i starten og mens han gradvis ble roligere ble jeg bare mer og mer nervøs for løpene som ventet…

Så ble det endelig vår tur! Reglene var avslappede, og disk kun mulig hvis man unnlot å fullføre et hinder. Starten gikk veldig fint, han gikk som ei kule, tok alle hindrene, men etter tunnellen ble svingen for krapp for oss og han passerte utenom. Etter det ble det bare kaos noen sekunder. Jeg hadde ingen strategi for hvordan vi skulle komme igang igjen, men etter en del tull fortsatte vi løpet og kom i mål på en grei måte. 55 feilpoeng ble det ;)

Hoppløpet hadde også en krapp sving som jeg regnet med ville bli en utfordring. Jeg bestemte meg for å gjøre full stopp, for etterpå å snu og fortsette i motsatt retning. Og som videoen viser: full stopp ble det :) Han stoppet i noen sekunder, så seg rundt og ble deretter med resten av løpa. Dessverre gikk vi også denne gangen utenom et hopphinder, men da jeg skjønte at han ikke var interessert i å forlate tunnellen for å rette opp feilen bestemte jeg meg for å fullføre selv om det ble disk. Morro var det likevel!

Stor takk til Madlen og Anita som filmet løpene! :)

t:kort cut'n'paste

Rune M. Andersen — Fri, 12 Sep 2008 00:00:00 +0000

Team Trafikk + diverse andre transportselskaper i Trøndelag har gått sammen om et felles elektronisk billetteringssystem, t:kort.

Prosessen for å ta i bruk kortet er omstendelig, du må enten signere vha BankID, eller skrive ut avtalepapirene, signere og sende inn.

Men hvor mange har egentlig lest avtalevilkårene? Jeg pleier å lese slike tekster, ihvertfall hvis jeg skal signere på at jeg godtar dem. Og tar man seg tid til å gjøre det vil man se at vilkårene faktisk er skrevet for Kolumbuskort fra Rogaland Kollektivtrafikk FKF.

Her lukter det cut’n’paste lang vei. Enhver student vet at minstekravet for å kopiere/“koke” en oppgave er å bytte ut det opprinnelige navnet med sitt eget, men Trafikanten/Team Trafikk/t:kort har ikke engang gjort såpass.

Håper Trafikanten Midt-Norge får orden på papirrotet og skriver sin egen tekst, slik at det blir mulig å tegne en avtale med dem.

Personnummerkrise igjen

Rune M. Andersen — Thu, 11 Sep 2008 00:00:00 +0000

På adressa.no kan man lese at Helge Hongslo fant fødsels- og personnummer til dattera på Trondheim kommunes åpne sider av saksbehandlingssystemet K2000.

Slike oppslag er ikke uvanlige i vår internettalder, det er stadig systemer som lekker informasjon som burde vært holdt hemmelig - eller ikke samlet inn i det hele tatt. Men når det altså er slik at personnummeret ikke regnes som sensitiv informasjon i offentlig saksbehandlig, hvorfor skrike over seg? Jo, fordi “folk har brukt andres personnummer som legitimasjon” sier seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet.

Personnummeret er ikke mer hemmelig enn et dustete mellomnavn (“andre fornavn” for flisespikkerne) man helst ikke vil at vennene skal vite om, og ikke bedre ID enn en lapp fra mora di. Hvis en bank låner ut millionbeløp og kun krever 5 simple tall som identifikasjon, ja da fortjener banken å bli svindlet. Bare synd at det er “eieren” av nummeret som rammes når pengene skal kreves inn…

Dreiers minne, Tikneppen og Kobberdammen

Rune M. Andersen — Wed, 10 Sep 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 4,6 km Tid: 2 t 23 min

I dag besøkte vi omsider Dreiers minne. Vi skulle egentlig gå dit forrige onsdag, da utsatte vi på grunna av mye vind og regn, men i dag var været bra.

Dreiers minne er ei lita hytte bygd innunder noen steiner og med et stort opparbeidet område rundt. Det verserer forskjellige historier om hyttas opprinnelse, men i dag er den vedlikeholdt av en gjeng ildsjeler som også har restaurert den. Den kan være litt vanskelig å finne, men om man kommer seg dit er det et flott sted å nyte matpakken og en kopp kaffe.

Posisjon for de GPS-interesserte: N63 25.975 E10 17.915

Siden turen fra veien til hytta ikke er så lang tok vi noen “ekstrarunder”. Først gikk vi til Tikneppen, et berg som ser ut til å være et populært sted å trene for klatrere. Fra toppen ser man vidt utover marka. Av plakaten på toppen kan man lese at knausen har fått navnet sitt fordi sola står rett over den klokka 10, sett fra gårdene i Tømmerdalen.

Til sist gikk vi rundt Kobberdammen. Møtte noen få joggere og syklister, og fikk til og med se bever. Dessverre rakk den å dukke under før jeg fikk opp kameraet…

Alt i alt en fin tur, men med våte føtter. Hersens Gore-Tex-sko, de skal tilbake til Intersport så snart som mulig. Eller “tvert” som Eli Rygg og Teodor sier :)

Gjennom Bymarka

Rune M. Andersen — Sun, 07 Sep 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 11,2 km Tid: 4 t 50 min

Denne søndagen startet vi turen fra Henriksåsen og satte kursen sørover mot Grønlia. Målet var å gå gjennom Bymarka og komme ut på Byneset. På forhånd hadde vi satt igjen en bil på Berg, slik at vi kunne kjøre tilbake til startpunktet og hente resten av bilene.

På Grønlia var det godt med folk. Litt vafler og kaffe ble fortæret før vi gikk videre på vestsida av Skjelbreia. Da vi kom ned til veien tok vi en avstikker for å se på noen ruiner som ligger nedenfor demningen. Det ser ut som om det kan ha stått ei mølle der, og diverse nettsider nevner “møllebruket”, men jeg greier ikke å finne noe konkluderende bevis :)

Derfra gikk vi videre sørvestover for å ta neste avstikker; Brynsætra. Setra var tydeligvis i private hender, så vi måtte nyte opplevelsen fra utsiden av gjerdet. Videre nedover samme sti kom vi til Bjørktjønna hvor det var bygget opp en grillplass, et virkelig nydelig hjørne av marka!

Etter å ha drukket kaffe og spist noen små enorme mengder risbrød fant vi tilbake til stien og fortsatte turen. Herfra var det jevnt over nedoverbakke hele veien, og ikke lenge etter kom til til Berg hvor bilen stod. Ingen diskusjon om løypevalg denne gangen :)

På kjøreturen tilbake til Henriksåsen ble det veldig klart for meg at 0.5 kg risbrød er litt i overkant for ett enkelt menneskes magekapasitet… *kvalm* Men 7 grillpølser med brød demmer opp enhver kvalme, så en liten time etter var jeg i form igjen :)

Søndagstur rundt Geitfjellet, Våttakammen, Lavollen og Kobberdammen

Rune M. Andersen — Wed, 03 Sep 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 10,1 km Tid: 5 t 10 min

Søndag gikk vi tur i sommerens siste (?) godværshelg. For et vær! Det var solskinn, varme og masse folk i marka.

Vi startet fra Kobberdammen, gikk opp til Geitfjellet, til Våttakammen, tilbake via Helkansætra, kaffe på Lavollen (har du husket å gjøre opp for deg, Ellen?), via Kobberdammen og tilbake til parkeringsplassen. Kanonflott tur!

Sommer i Bø

Rune M. Andersen — Sun, 24 Aug 2008 00:00:00 +0000

Onsdag 6. august kjørte vi fra Trondheim. Vi startet omtrent rett etter jobb og stoppet i Mo i Rana for å overnatte. Her hadde vi booket rom på Bechs Motell & Camping. Rommet var OK, og Rambo slo seg til ro etter litt boffing for fremmede lyder. Torsdag kjørte vi videre og ca kl 19 var vi framme i Bø. Været var OK, ikke spesielt sommerlig, men heller ikke storm og uvær.

Søndag ble vi med turlaget ut til Gaukværøya, ei øy hvor mange av folkene i Bø tidligere bodde. Der ute var det gårder, fiskemottak, butikk, skole o.l. Alt man trengte i et lite lokalsamfunn på den tida. Onkelen min vokste opp der ute i havgapet. Skarv og ørn fikk vi se, men de var vanskelige å fotografere med kompaktkamera…

Ellers har vi opplevd

Å besøke ei “uværshule” hvor man kan sitte varmt og godt og kikke utover havet og nyte uværet.

Vi gikk tur til Veten, en av toppene i Bø, 467 meter over havet. OK vær og flott utsikt over store deler av Bø.

Var på havet sammen med Bjørn-Ruben i Terjes (farens) lille speedbåt. Her fikk vi se fyret på Litløy, med sine mange trappetrinne. Dessverre fikk vi ikke gå i land på øya, for hun som har kjøpt fyret etter at driften ble lagt ned (for å gjøre det om til turiststed) liker tydeligvis ikke at det er besøk der når hun ikke er tilstede. Landgangen var trukket opp, og øya som “alltid” har vært tilgjengelig for lokale folk er dermed “stengt” :(

Mot slutten av ferien besøkte vi Nyksund, et fraflyttet fiskevær i Øksnes, som nå har fått nytt liv takket være tilflyttede tyskere som vil pusse opp og drive med turisme. På hjemturen fikk Rambo kikke på sauene og føle vinden gjennom håret :)

Vi har debutert!

Rune M. Andersen — Sun, 24 Aug 2008 00:00:00 +0000

Rambo og jeg. I agility ;)

Vi har trent agility i Nidaros Brukshundklubb siden slutten av mai, og i dag tok vi spranget over i konkurranseverdenen. Vi er egentlig langt fra klare for å konkurrere, men jeg tenkte det kunne være gøy og lærerikt likevel. Det gikk faktisk bedre enn hva jeg hadde turt å håpe. I første løp var vi bare to hinder fra mål da Rambo så en chihuahua som sannsynligvis så morsom ut, og dermed droppet han hele løpet til fordel for leking frenetisk bjeffing og hopping. Vi var disket allerede, men det hadde vært morsomt å få fullført løpet likevel.

Video av første løp

Løp to ble bare ball. Dårlig styring og ivrig hund førte til mye rot og tull, så vi gikk av banen etter bare to hinder. Like greit når jeg ikke hadde noen som helst styring på løpet.

Men man lærer av alle erfaringer. Jeg har f.eks. lært av vi er sinnsykt gode på energi og entusiasme, men ikke fullt så gode på kontroll. Trene trene trene!

En fattig trøst er at vi ikke var alene om disk. For de som ikke vet det: å diskvalifisere seg er helt normalt i agility og oppnås f.eks. ved å ta hinder i feil rekkefølge eller at hunden vegrer seg (bremser, snur seg el.l.) tre ganger. Alle som konkurrerte i samme klasse som meg disket.

Helgetur til Åndalsnes

Rune M. Andersen — Thu, 31 Jul 2008 00:00:00 +0000

25. - 27. juli dro Trine og jeg på helgetur til Åndalsnes for å leke turister i eget land. Vi pakket med oss telt og campet ved foten av Trollveggen - på en campingplass, ja - fra fredag til søndag. Det var strålende vær hele helga, men vi var heldige nok til at campingplassen hadde skygge om morgenen og kvelden, slik at teltet ikke ble kokvarmt.

Rambo sov i buret sitt sammen med oss i teltet, en ny opplevelse for han. Litt vokting ble det når folk trasket forbi i gresset eller den jævla geita den søte tamgeita breket/mekret utpå kvelden, men han kom i feriemodus og slappet mer av etter hvert.

Lørdagen tok vi Raumabanen fra Åndalsnes til Bjorli tur/retur. Et fin reise med flere små stopp på severdige steder som f.eks. Kylling Bru, bilde finnes lenger ned. Dessverre for NSB var det bare vi som reise denne dagen, desto bedre for oss, for da kunne Rambo fritt utforske togets mange spennende krinker og kroker.

Senere på dagen kjørte vi opp og ned Trollstigen. Snakk om sinnsyk veistrekning! Trailere, busser, campingbiler… Alle skulle oppover fjellet. Og da mener jeg oppover (OK, nedover også da…), for det er en voldsom bratt etappe.

Eiere av gamle bilder: fyll nok vann på radiatoren! Elbileiere: husk å lade batteriene! Alle andre: forsiktig med clutchen! Falken berget to biler bare mens vi var på vei oppover, men det var sikkert verdt turen også for dem. Noen dager etterpå kunne vi lese i avisen at noen gærne utlendinger hadde sittet på busstaket på vei oppover samme vei. Vi hadde mer enn nok med å klamre oss fast sitte i bilen og kikke ut/ned…

Da vi kom tilbake på campingplassen på ettermiddagen fikk vi oppleve ras i Trollveggen. Trine forsøkte å rigge opp kamera med skikkelig zommlinse, men rakk ikke ta bilder før det bare var støvet igjen. Etter at kameraet hadde stått på stativet og pekt mot fjellet en stund etterpå fleipet jeg med henne og spurte om hun ventet på nye ras. I samme øyeblikk som ordene forlot kjeften så vi at nye steiner begynte å falle. Et voldsomt brak fulgte noen sekunder etter, og deretter rumlingen av stein som raste nedover fjellsiden. Noen bilder ble det også. Det beste av alt: vi overlevde! :)

Søndag kjørte vi hjem via Molde og Kristiansund. Grunnen til denne omveien var at vi ville kjøre Atlanterhavsveien, et flott stykke vei omtrent midt ute i havet. Ikke så “unikt” for oss som begge kommer fra kystkommuner med middels dårlig veiforbindelse, men fint likevel. Og havutsikten var upåklagelig :)

Miljø vs. merverdiavgift

Rune M. Andersen — Thu, 24 Jul 2008 00:00:00 +0000

Forrige uke bestilte jeg seks pakker á 30 linser fra LensOn, og onsdag lå det hentelapp i postkassa. Fornøyd med rask levering kjørte jeg til min lokale “Post-i-butikk” for å hente pakken.

Etter at butikkfyren hadde lett grundig gjennom hyllene etter en pakke som skulle være omtrent “så stor” *tegne liten, flat pakke med hendene* hentet han til slutt en svær stabel med esker holdt sammen med to gummistrikk.

Det første jeg tenkte var at jeg hadde satt en “0” for mye bak bestillingen min og at det sto 1800 linser på benken foran meg, nok til 2,5 års forbruk, og til en helt annen totalsum enn jeg hadde budsjettert. Da jeg løftet stabelen kjente jeg imidlertid at det neppe kunne være tilfelle, så jeg åpnet øverste eske og fant ut at den bare inneholdt én liten eske med linser.

Vel hjemme åpnet jeg resten av eskene og så at innholdet var det samme i alle seks: én linseeske + én fakturakopi med beskjed om at faktura ble sendt separat. Og det stemte, sammen med hentelappen lå det en vinduskonvolutt med tre ark i. Hvert ark var faktura for to esker og på siste side sto sluttsummen.

Totalt hadde jeg mottatt

Seks store esker, seks små linseesker, seks fakturakopier, tre fakturaer - og to gummistrikk.

Så kan man lure på hva som er poenget med et slikt sløseri, men svaret var å finne på fakturaen(e): Moms! Linsene var sendt fra Sverige, og med en momsgrensen på 200 kr/forsendelse “måtte” det sendes som seks separate esker - riktignok med gummistrikk rundt, eller kanskje den ble satt på av de butikkansatte, hvem vet…

Så er det bare å håpe at momsgrensa før eller siden blir justert opp for småbestillinger, slik at man slipper å måtte finne på smarte teite triks for å komme rundt reglene.

Onsdagstur fra Fossegrenda rundt Månen

Rune M. Andersen — Thu, 24 Jul 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 13,7 km Tid: 4 t

Turen gikk til fots hjemmefra denne gangen, ved Bratsbergveien møtte vi Heidi og Inka og derfra gikk vi over Risvollan og opp mot marka. Vi kom opp ved den øverste trafostasjonen, tok til høyre i første kryss og fulgte stien østover mot Estenstaddamman.

Vi rastet ved ei lita hytte på øversiden av stien, se bildet. Etterpå gikk vi rundt Månen, ned Styggdalen og tilbake via Risvollan, men denne passerte vi forbi gården på … Tomset (?).

Sorry, bare ett bilde denne gangen!

Iron Maiden på Lerkendal

Rune M. Andersen — Wed, 23 Jul 2008 00:00:00 +0000

Ca 23.000 mennesker hadde møtt opp for å se og høre Iron Maiden på Lerkendal Stadion. Visstnok den største publikumsmassen på en konsert i Trondheim noensinne, og definitivt den største konserten jeg har deltatt på.

Nå kjenner ikke jeg Iron Maiden spesielt godt, kan knapt liste opp deres topp-3-hits, men det var likevel en opplevelse å være på Lerkendal. Musikken var som forventet, volumet også, men denne gangen hadde jeg med ørepropper. Godt å kunne høre normalt igjen allerede samme kveld.

Et finurlig system av gjerder, porter, vakter, bonger og boder gjorde at konserten var tilgjengelig for folk både over og under 18 år. Det hele fungerte imponerende smidig. Eneste som trakk ned var utgangsmulighetene etter konserten. Det ble mye knuffing og dytting før man til slutt greide å stable beina med seg og komme seg vekk fra folkemassene som veltet ut.

Bussen hjem (nr 3) insisterte på å følge den oppsatte kjøreruta og følge Klæbuveien hjem, til tross for at tusenvis av mennesker + store mengder turbusser og biler allerede skapte kø og kaos rundt Lerkendal.

Team Trafikk: neste gang det er kamp eller konsert, hva med å droppe den ene holdeplassen ved Lerkendal og følge E6 - i det minste bort til Sluppen? Så slipper passasjerene å sitte i kø i 15 minutter og bussene unngår å bidra til enda mer trafikkaos. Og hvis du som er bussjåfør absolutt må svinge opp ved Lerkendal, hva med å ikke parkere bussen på skrå midt i lyskrysset slik at trafikk i alle fire retninger blir blokkert?! Det nye kollektivfeltet står til disposisjon, bruk det!!

Lørdagstur rundt Herberndammen

Rune M. Andersen — Sat, 19 Jul 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 3,5 km Tid: 2 t 15 min

Turen startet fra parkeringsplassen øverst i Tømmerdalsveien og gikk nordvestover mot Herberndammen. Ved dammen ble det en kort matpause mens hundene lekte i vannet. Rambo er fremdeles ikke så veldig interessert i å bade, men litt vassing for å få tak i en vanvittig fin pinne som fløt i vannet ble det likevel :)

Fra dammen klatret vi opp mot Stadsheia. Her fantes det modne multer som kunne plukkes og nytes. Inka til Heidi drev selvplukk, mens jeg måtte hjelpe Rambo å finne spiselige bær. Turen fortsatte hot Herbernheia og derfra tilbake ned til parkeringsplassen.

GPS-sporet skulle egentlig startet og stoppet på sammen sted, men jeg fikk ikke GPS-fix før etter noen minutters gange.

Over Vassfjellet

Rune M. Andersen — Wed, 09 Jul 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 14,5 km Tid: 5 t 20 min

Det var endelig tid for å fullføre 8. post på Bli Lommekjent-lista; Vassfjellet. Å kjøre eller gå til toppen via bilvegen ville blitt en kjedelig tur, så vi bestemte oss for å krysse fjellet, fra Sjøla til Løvset. Vi startet derfor med å plassere én av bilene på Løvset, slik at vi hadde noe å komme oss (4 mennersker + 4 hunder) tilbake til Sjøla i. Det tok bare tre bomturer og bittelitt knoting med bil-GPSen, alt i alt bare 20 min forsinkelse, å finne fram.

Fra Sjøla gikk vi sørover på østsida av Damtjønna, langs Higeråsen og Steinslættåsen. Turen var opprinnelig planlagt litt annerledes, men vi fulgte oppsatte merker og fant tilbake til den opprinnelige stien etterhvert.

Vel oppe i høyden kom tåka sigende inn over oss, og den flotte utsikten vi hadde gledet oss til forsvant. Dermed forsvant også fotomulighetene. Vi kunne se festene til støttewirene på masta, men få meter opp fra bakken så de ut til å forsvinne i ingenting. Småskummel stemning med så lite sikt :)

Etter en velsmakende og sunn lav-karbo-rast (dvs Bridgeblanding, donuts, smågodt, non-stop, kaffe og brus) begynte vi på nedstigningen. Det var blitt ganske kaldt i tåka, så det var godt å komme i bevegelse igjen. Stien til Vassfjellhytta var ikke der den hadde lovet å være (i følge Garmin, iallfall…) så det ble litt klatring på steiner og kryssing av myrer før vi fant hytta. Derfra fant vi fin sti videre nedover.

Etter å ha gått et stykke kom vi til ei infotavle som viste mulige videre stivalg, samt hvor parkeringsplassen befant seg. Det var da uroen begynte å bre seg. Ellens retningssans stemte ikke overens med den lille blå P-en. Bil-GPSen hvor parkeringa var lagret hadde funnet det for godt å dø (sannsynligvis pga solkokt batteri), så der var det lite hjelp å få. Det ble diskutert frem og tilbake, jeg ville gå til (den eneste markerte) parkeringa, Ellen ville følge retningssansen sin. Vi bestemte oss til slutt for å stole på Ellen, og aldri før har det vært så fint å ta feil, hun fant bilen og sparte oss for 3-5 km bomtur.

En kartkontroll hjemme avslørte at parkeringa i Bli Lommekjent-heftet - hvor vi hadde planlagt å ende opp - ikke var den vi hadde parkert på. P-plassen på infotavla var heller ikke riktig mål (den var ikke engang merket i heftet). Men hvem trenger kart eller GPS når Ellen er med? :)

Tur til Hevillen

Rune M. Andersen — Wed, 02 Jul 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 9,7 km Tid: 4 t 25 min

Første utfordring denne gangen var å finne parkeringsplassen vi skulle gå fra. Den var egentlig godt merket, men å komme seg dit krevde et par bomturer. Likevel var jeg førstemann på plass :)

Fra parkeringa gikk vi på nord og østsida av Sjåvidthøgda, langs Bjørnstadtjønning og på vestsiden av myrområdene ved foten fjellet. Det var varierende stiforhold, noen ganger var den tydelig i terrenget, andre ganger var den totalt fraværende. Vi gikk mer ned og opp igjen enn vi egentlig trengte, men fant til slutt Hevillen. Å si at turen passer for eldre er å tøye sannheten, iallfall den løypa vi fulgte. Noen partier var så bratte at man måte klatre i stedet for å gå. Heldigvis hadde damene med seg en ung og sterk mann (ja meg, ikke se så spørrende ut…) slik at alle kom seg velberget opp og ned igjen.

På toppen var det rastepause med flott utsikt og god mat. Hevillen er grensepunkt mellom fire kommuner så derfra kunne vi skue ut over både Malvik, Klæbu, Selbu og Trondheim ved bare å snu på hodet.

Onsdagstur til Våttakammen og Helkansætra

Rune M. Andersen — Sun, 29 Jun 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 6,36 km Tid: 2 t 40 min

Startpunkt var parkeringa ved Baklidammen. Derfra gikk vi rundt dammen på østsida og videre nordover til Helkansætra. Fra sætra var det merket i retning Geitfjellet og etterhvert delte stien seg slik at vi kunne gå i retning Våttakammen. Det hadde regnet hele uka, og turdagen var også våt. Det førte til at store deler av stien var gjørme og/eller store dammer, og mange steder måtte vi gå godt utenom for ikke å trå halvveis opp til knærne i vann.

Fra Våttakammen er det nydelig utsikt mot fjorden, Munkholmen og byen. Området består av mye bar stein som blir glatt i regnvær. Det anbefales å holde seg unna de bratteste partiene på slike dager.

Veien tilbake gikk like nedenom Geitfjellet og innom Helkansætra igjen, denne gangen for en litt lengre rast siden det var mulig å søke ly på trappa selv om hytta var stengt. Her døde batteriene i GPSen og pga. dårlige erfaringer med å la oppladbare batterier ligge i tursekken hadde jeg heller ikke med meg nye. Trackloggen er derfor ikke komplett, men turen fra Helkansætra til Baklidammen fulgte samme rute som da vi kom.

Rundt Solemsåsen

Rune M. Andersen — Sun, 29 Jun 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 8,2 km Tid: 2 t 45 min

Til tross for at dagen startet med agilitytrening i knallvær måtte det selvsagt å begynne å regne og tordne, akkurat tidsnok til at turen fikk en klissvåt start. Regntøyet lå hjemme og kraftig nedbør tvang oss til å gå tur med paraply. Lars Monsen ville ikke vært stolt…

Vi startet fra Ferista og gikk sørover på jakt etter en sti. Det ble mye roting rundt i bringebærbusker før vi endelig fant noe, og i mellomtiden hadde vi rukket å bli våte fra livet og ned. Håret var iallfall tørt, takket være paraplyen ;)

Etter at vi fant stien ble det tørt i lufta og paraplyen kunne henges på sekken. Fra Lian søkte vi oppover i terrenget til Solemsåsen. På toppen var det fin utsikt som kunne nytes sammen med niste og Pepsi Max. Maur gjorde pausen ubehagelig for hundene, men lot oss heldigvis være i fred.

Bringebærbuskjakta hadde stjålet mye tid, så resten av turen gikk i høyt tempo langt lysløypa. Her var det fint å gå og ganske tørt til tross for all nedbøren.

Kveldstur i Estenstadmarka

Rune M. Andersen — Mon, 16 Jun 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 4,2 km Tid: 1 time

Startpunkt var parkeringsplasse på Loholt. Ingen “ferske” bilder denne gangen, bare sporet fra en kjapp og fin lufterunde litt utenfor de store stiene. Hadde med kamera, men minnekortet sto visst i kortleseren hjemme, ups… Bildene er altså tatt på en tidligere tur, men viser et fint utkikkspunkt på ruta.

Gi mannen en bart!

Rune M. Andersen — Sun, 15 Jun 2008 00:00:00 +0000

Myter kan være vanskelige å riste av seg, spesielt hvis Google bidrar til å holde liv i gamle sannheter. Men det har vært en åpenbaring. Her går jeg og føler at et nytt hundebur ville gjøre livet bedre, når det hele tiden var bart jeg manglet…

Holstdammen og Nydammen

Rune M. Andersen — Sat, 14 Jun 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 4,8 km Tid: 2t 21 min (inkl rast og bomtur)

Planen var å gå rundt Klefstadåsen og Herbernheia, men mye nedbør i løpet av uka hadde sannsynligvis gjort den nordlige delen av løypa til en sur og våt opplevelse.

Turen startet fra parkeringsplassen øverst i Tømmerdalen og gikk i retning av Nydammen. Etter å ha kommet litt opp i høyden var det lett å konstantere at den valgte stien ikke førte rett av gårde. Dermed ble det helomvending og speiding etter oppsatte skilt. Ca halvveis tilbake førte en sti ned mot Holstdammen, men først måtte en bekk forseres.

Vannføringen var ganske kraftig, og i det partiet som normalt ville ligget tørt var det nå en ganske stri vannstrøm. Ikke voldsom nok til å drukne i, men tilstrekkelig til å fylle skoene med vann. Jeg forsøkte å lage en sti ved å kaste noen store steiner i elva, men resultatet av “oppdemmingen” var at vannet skiftet retning og plutselig var et stykke av elva tørt nok til å kunne krysses uten steiner å trå på.

Et stykke nedover stien gikk GPSen tom for strøm, men som “erfaren” GPS-bruker hadde jeg selvsagt med et par ekstra batterier i sekken. Forundringen var stor da de ikke ville gi liv til superdingsen, og batteriene måtte ut igjen for kontroll. Polene på begge AA-batteriene var eiret hvite og det var lett å se at det ikke ville bli god kontakt på den måten. En rund stein gjorde jobben som sandpapir og etter noen minutter var alt som det skulle være.

Tips: Ikke la batterier ligge i (den småfuktige) tursekken!

Det var flott dis over Holstdammen og sola stod lavt i horisonten. Et virkelig flott øyeblikk som måtte dokumenteres! Ei and solgte seg billig for kjeksrester og ble også fotografert. Til sist gikk turen til Nydammen, opp stien og tilbake til bilen.

GPS, sporlogg, kart og bilder

Rune M. Andersen — Wed, 11 Jun 2008 00:00:00 +0000

Etter en ukes iherdig ettermiddagsarbeid med programmering kan jeg nå kombinere sporlogg og bilder til et kart med løype og minibilder “automagisk”. Sjekk kategorien “Turer i skog og mark” og/eller en av postene for “live” demo.

Pent, sant? :)

Advarsel: Teknisk babbel følger!

Det finnes en plugin til WordPress som heter Routes. Med den kan du laste opp sporlogg og få et kart (Google Maps) med ruta direkte i blogposten. Men samlekartet var litt stygt og det lot seg ikke gjøre å dytte småbilder inn på riktig sted i kartet. En del grep måtte gjøres for at det skulle bli mulig.

Deretter trenger man bilder som er merket med riktig posisjon i terrenget; “geotagget”. Jeg løser det slik:

Sørg for at klokka på kameraet er synkron med klokka i GPSen du skal bruke.
Sett på sporlogging i GPSen når turen starter.
Knips bilder at det du vil underveis - som vanlig.

Når du kommer hjem dumper du bildene og sporloggen inn i f.eks. GeoSetter, et hendig lite gratisprogram som sjekker tidsstempelet i bildene mot sporloggen. Hvis bildet ble tatt kl 13:57 finnes det sannsynligvis et punkt i loggen som ligger ganske nærme i tid, og omtrent der var du da bildet ble tatt. Posisjonen blir så skrevet tilbake i bildets metainformasjon/EXIF.

Så er det bare å laste opp bildene og sporloggen til WordPress og la automatikken ta seg av resten.

Formiddagstur rundt Gråkallen og Kobberdammen

Rune M. Andersen — Fri, 06 Jun 2008 00:00:00 +0000

Lengde: 7,6 km Tid: 2 t 26 min (inkl. bading)

Tok meg fri i godværet i dag og gikk en runde i marka med Rambo før det ble for sterk sol. Vi startet ved Skistua og gikk rundt vestsida av Gråkallen. Da vi kom til Kobberdammen gikk vi ut på tangen slik at Rambo kunne debutere som badepuddel :)

Han var skeptisk i starten, men ved hjelp av en godbit ble han overtalt til å ta seg en lite svømmetur likevel. Det ble svelget en del vann, men han kom seg på land for egen maskin. Der ventet far med håndkle og flere godbiter.

Kveldstur rundt Skjelbreia

Rune M. Andersen — Wed, 04 Jun 2008 00:00:00 +0000

Rute: Avgang fra Fjellseter, via Grønlia, rundt Skjelbreia på vestsida og tilbake til Fjellseter. Lengde: 9,8 km Tid: 2 t 21 min

Løypeprofilen ser veldig merkelig siden jeg startet og avsluttet på samme sted. Tror jeg må studere innstillingene i GPSen bedre :)

Ny TV-seksjon

Rune M. Andersen — Mon, 26 Mar 2007 00:00:00 +0000

Etter å ha byttet den gamle bilderør-TVen på 32 (ruvende) tommer med en moderne og langt slankere plasmautgave på 42", ble det gamle TV-bordet stående nokså tomt. Det tok også opp unødvendig mye plass i stua, så vi bestemte oss for å bytte det i en “slankere” utgave.

IKEA var selvskrevet one-stop-shop for det vi trengte, og etter en nøye gjennomgang av brosjyrer og nettsider (som forresten er fullstendig ubrukelige), skisserte vi noen kombinasjoner vi mente kunne passe. Valget falt til slutt på BESTÄ-serien, og jeg satte meg ned med SketchUp! (et gratis og veldig hendig 3D-program) for å lage en modell. Den viste seg å komme til god nytte, og ga et veldig raskt overblikk over hvor store deler vi hadde plass til.

Etter at modellen var revidert noen ganger og vi følte oss fornøyde med resultatet, gjorde vi de nødvendige innkjøpene, skrudde hyllene sammen og satte dem på plass. Litt custom-kapping måtte til for å få overhylla til å passe, takk til Roy for god hjelp med sirkelsaga!

Resultatene ser dere under, vi ble iallfall veldig godt fornøyd, og sparte mye gulvplass i forhold til den gamle løsningen.